Fem gullklumper fra gamle dager

RETRO: Vi mimrer om gamle dager, store telefoner og heftige nyvinninger.

Vi i Mobili har jobbet med å teste mobiler i mange herrens år, og vi har prøvd det meste som har vært på markedet i Norge de siste årene. Men få telefoner vekker like mange minner som de første telefonene vi hadde.

Vi tipper det er flere enn oss som har det sånn.

Denne fredagen er vi nok en gang i det nostalgiske hjørnet, og vi har mimret litt om de første telefonene som virkelig har satt seg i minnet.

MER RETRO: De heftigste, lekreste og teiteste mobilene

Den første mobilen

Tidlig på 90-tallet var mobiltelefonen gjerne en familieaffære. Familien delte på samme telefonen, og den lå ofte hjemme. Man tok den med når det var behov for det.

Så begynte Telenor og NetCom å selge telefoner til 50 øre, mot at man bandt seg som kunde i et par år. Etter at dette ble vanlig fikk mange av oss råd til våre egne telefoner, og det var ikke en rent lite stolt blivende Mobili-redaktør som en gang i 1997 kunne plukke opp sin aller første telefon til 1 krone hos Bonus:

Nokia RinGo 2

RinGo 2 var en rimelig stor sak, men slett ikke for stor til å ha med i lomma. Den hadde den sedvanlige antennen på toppen (som knakk av etter en stund), en avrundet form, og enkelt og greit en skjerm og taster.

Vekten var intet mindre enn 230 gram. Telefonen var drøyt 17 cm lang, 5,3 cm bred og smått utrolige 3 cm tjukk. Da IT-avisen testet forløperen Ringo i september 1997 ga de den pluss for at den var liten og lett, og den var faktisk litt større og tyngre.

Men i forhold til annet Nokia har funnet på å designe var denne ganske så enkel.

Dette var i tillegg en NMT900-telefon. Det vil si at den koblet seg opp mot det anaologe mobilnettet Telenor opererte på den tiden. Siden det ikke var en GSM-telefon var det ikke mulig å sende eller motta SMS. Faktisk var det ikke engang nummervisning på denne. Det kom først senere med en oppgradering av NMT-nettet.

Mens vi i dag har tjukt av muligheter for surfing og det ene og det andre på telefonene våre var det lite annet å gjøre enn å trykke på tastene for å lage lyder. Eller å ringe.

Ringo 2 ble solgt med abonnementet Bare Prat, som tilbød ringepriser helt ned i 49 øre i minuttet. Det var rett og slett uslåelig billig, og en flott kombinasjon med en taletid på omtrent fire timer.

Telefonen ble etterhvert byttet ut med flere mindre minneverdige GSM-telefoner, helt til denne fra Motorola dukket opp:

Motorola CD920

CD920 var en usannsynlig kul telefon da den kom. Den var utrolig liten, hadde en helt avrundet form slik at den nærmest så ut som et egg, og hadde et supertøft flipplokk over tastene. 

Etter dagens standarder er det selvsagt ikke mye å skryte av, men en lengde på knapt 13 cm, bredde på 5,5 cm og en tykkelse på 2,7 cm gjorde telefonen liten. At vekten bare var 120 gram gjorde den lett som en fjær.

Telefonen hadde en rekke muligheter, inkludert SMS, skifte av ringetoner og ikke minst mulighet for tre minutters talenotat. Til sammen, altså.

Telefonen var ikke spesielt brukervennlig, men kompliserte menyer. Fikk du en SMS var det heller ikke bare å svare på den.

Det var nemlig ingen mulighet for å svare avsender direkte, og det var heller ikke mulig å hente telefonnumre fra telefonlisten når du skulle sende en SMS. Det endte med at man til slutt husket telefonnumrene til de fleste av vennene sine. Hvor mange husker du nå?

Motorola CD920 ble en god følgesvenn, og gjorde en flott jobb frem til den ble byttet ut. På slutten av sin levetid ble CD920 brukt som felttelefon under førstegangstjenesten, og det viste seg raskt at forsvarets feltbukser fungerte som sandpapir på skjermen. Da den til slutt ble uleselig var løsningen å spraye den med klarlakk. God som ny!

Nokia 3330

Nokia 3330 kostet rundt 800 kroner med NetCom-abonnement, og hadde utallige morsomme funksjoner, som Snake og andre spill, mulighet for å skifte ringetone, mulighet for å legge til egne bakgrunnsbilder på startskjermen og ikke minst ordliste når man skrev SMS.

Her forsøkte Nokia seg også på en funksjon som ble kalt chat. Det var altså SMS vist frem som lynmeldinger, men så snart du forlot "chatten" var meldingene borte. Altså ikke så himla praktisk at det gjorde noe.

Nokia 3330 (og 3310) var manges første telefon, og den var rettet mot ungdom fordi den hadde fokus på underholdning, meldinger og bildemeldinger. Sistnevnte var en proprietær Nokia-funksjon, hvor du kunne sende bilder til andre Nokia-brukere via SMS.

Du kunne også skifte deksler, noe som var big business tildig på 2000-tallet. For undertegnedes del ble originaldekselet beholdt, og med unntak av noen hakk etter forsøk på å åpne flasker, var den like hel da den ble solgt for en neve hundrelapper noen år senere.

Siemens SL45

For skulle man som ung student få råd til en Siemens SL45 måtte man snu på alle økonomiske steiner. Denne kostet opp mot 6000 kroner, men hadde du kontakter kunne du få et demoeksemplar en del billigere.

4000 kroner fattigere gikk undertegnede ut fra Telebutikken med tidenes glis. Denne telefonen var nemlig like mye en telefon som den var en MP3-spiller.

Dette var en av de heftigste telefonene verden til da hadde sett.

Den hadde nemlig minnekortstøtte (hele 32 MB fulgte med), og ved hjelp av datakabelen som fulgte med kunne du overføre musikk. Du måtte ta tiden til hjelp, for det var ikke noen USB-tilkobling. Telefonen ble koblet til PC-en via en RS232-port, eller COM-port om du vil. 

Det fulgte med stereoøreplugger, og om du var en MacGyver kunne du også lage en overgang til 3,5 mm minijack. Om du hadde baller av stål kunne du også oppgradere telefonen til SL45i, som ga den støtte for Java-programmer.

Siemens S55

I sin tid laget Simenes veldig mange nyskapende telefoner.

Etter SL45 var det nok en nyskapning som sto på menyen. S55 hadde ikke bare fargeskjerm, men også et "Clip-on"-kamera. Det vil si at du kunne feste et kamera i bunnpluggen.

Langt forut for sin tid var dette også. Det hadde nemlig ekte blits, og du kunne ta bilder i VGA-oppløsning. 

Dessverre var ikke minnet på telefonen større enn at du kunne lagre mer enn rundt seks bilder i full oppløsning, men det var mulig å sende bildene via e-post til seg selv, og deretter slette dem. 

Det har vært mange andre telefoner, både før og etter dette, men det får bli en historie til en annen gang.

Hva er historien til dine første telefoner? Fortell oss om dem i kommentarfeltet under!

LES OGSÅ DISSE RETROARTIKLENE:

Fem grunner til at vi elsket Sony Ericsson

Husker du disse HTC-klassikerne?

Slik startet Android

Dette var de første smarttelefonene