RIMIHAGEN: Gjør det han kan, tilby varer på salg, store industrievarer. (Bilde: Scanpix)

Farvel til Orkla som industribedrift

  • arkivnyheter

Det er et illevarslende signal som ble sendt ut på Orklas kapitalmarkedsdag nylig. Heretter skal Orkla satse på merkevarer. Alt som smaker av tradisjonell norsk industri skal selges.

Når Stein Erik Hagen i intervju etter intervju sier at han er en langsiktig industriell eier, så mener han høyst sannsynlig at utalelsen om langsiktigheten har en holdbarhetsdato på lik linje med ferske matvarer, kort.





Flere bein

Da kjøpmann Stein Erik Hagen gjorde sitt inntog i Orkla, var selskapet et av landets ledende industriselskaper gjennom store aksjeposter i Ringnes, Elkem, Sapa, REC, Jotun og Borregaard. Ved siden av hadde de sin matvarevirksomhet gjennom Stabburet, Bakers, Abba osv. Et tredje bein for Orkla var Orkla Media, med en rekke lokal og regionsaviser i det sentrale østlandsområdet.

Med andre ord et konglomerat som gjennom år var bygget opp av Jens P. Heyerdal, og som sto på trygg økonomisk grunn med en solid risikospredning.





Ut på salg

Men når en kremmer som kjøpmann Hagen gjorde sitt inntog og fikk makt i konsernet, så fikk pipa en annen lyd. Hagen gjorde det han var best til, selge varer, dvs. at denne gang var det ikke melk og brød, men bedrifter med flere tusen ansatte han bød ut på salg etter at han hadde gjort seg til milliardær gjennom salg av Rimi-kjeden til svenske ICA.

Kramboden Orkla med sine mange forskjellige virksomheter hadde mange fristende salgsobjekter. Først forsvant Ringnes, solgt til danske Carlsberg, deretter ble Orkla Media solgt til engelske Mecom Group, så begynte oppsplittingen av Elkem, hvor først aluminiumsdivisjonen ble solgt til Alcoa, deretter ble Elkem og Elkem Solar solgt til kineserne. Nå står svenske Sapa for tur, høyst sannsynlig til kineserne det også siden de nylig inngikk en større industriavtale med folket fra midtens rike.





Mangler industrinvestorer

Også Borregaard er mer eller mindre avertert til salgs. Et selskap som i dag besitter en unik kompetanse innen kjemi og prosessteknikk. Dermed kan nok en av de tradisjonsrike norske bedriftene bli solgt til utenlandske interesser, fordi det i Norge i dag nærmest er tomt for industrielle investorer.

Dette kan ha flere årsaker, men det synes som om jakten på hurtige penger i oljebransjen blant investorene er hovedårsaken til at det investeres for lite i norske tradisjonelle industrivirksomheter hvor både risikoen og avkastningen er forholdsvis lav. Men det heldigvis noen få igjen. Det fikk Hagen merke da han nylig forsøkte å kjøpe malingsprodusenten Jotun. Selv om han lokket med milliardbeløp til de opprinnelige eierne i Sandefjord, fikk han et kontant nei.





Kort holdbarhet

Hagen lyktes heller ikke da han forsøkte å selge bakerivirksomheten Bakers. Da har han sannsynligvis større sjans for å lykkes med Borregaard og Sapa.

Det han da sitter igjen med er noe kraftproduksjon og sine merkevarer for dagligvarehandelen. Når salgene er gjennomført er Orkla omvandlet fra et industrikonsern til en Rimi-butikk, som har dannet hele grunnlaget for Stein Erik Hagens virksomhet som investor.

Rimi-Hagen er og blir Rimi-Hagen, en kjøpmann og kremmer.