Farefulle romferder

  • naturvitenskap

Et kobbel av forskere, vitenskapsfolk, helsepersonell og ingeniører er satt på saken.

Det forskes på om lange romferder, og den strålingen astronauter vil bli utsatt for, kan føre til kreft og skade re-generering av røde blod-celler.

Over 10 millioner røde blodlegemer i kroppen din dør i løpet av den tiden det tar å lese artikkelen. Heldigvis vil de naturlige stamcellene generere nye som erstatter disse.

Men forskerne er bekymret over om denne regenereringen vil svekkes under lange romferder p.g.a. den kraftige partikkelstrålingen som mennesker vil oppleve ute i rommet.

Magnetskjold

Menneskene har i bare kortere perioder oppholdt seg utenfor Jordens beskyttende magnetiske skjold - magnetosfæren. Dette var under de tidligere Apollo-ferdene. Romfergen og romstasjonen går i baner innefor dette beskyttende magnetiske skjoldet.

Vi vet i dag omtrent hvor mye stråling det er ute i verdensrommet, men vi vet lite om hvordan menneskekroppen vil reagere og påvirkes. Mennesker har de siste 45 årene hatt kortere opphold i rommet.

Med unntak av noen få raske turer til Månen, har ingen mennesker oppholdt seg langt vekk fra den beskyttende planeten vår.

Ute i rommet er det en mengde stråling som er skadelige for kroppen, slik som protoner fra soleksplosjoner, gammastråling fra nyfødt sorte hull og kosmisk stråling fra eksploderende stjerner. En lang ferd mot Mars blir derfor en ny utfordring for menneskene.

Øker kreftfaren

NASA måler ofte strålingsfaren i kreftrisiko da slik stråling øker denne. Ut fra tester og studier av blant annet overlevende fra Hiroshima og kreftpasienters strålingsbehandlinger, har forskerne forsøkt å estimere kreftfaren ved lange romferder.

Dersom vi bare tar hensyn til stråling fra gammastråling og kosmisk stråling, antar vi at en 1000 dagers ferd til Mars vil kunne øke kreftfaren for en mann fra 1-19%. For kvinner vil kreftfaren dobles p.g.a. bryst og eggstokker.

Galaktisk kosmisk stråling er meget skadelig for kroppen. De beveger seg nesten med lysets hastighet og går tvers gjennom romkapslene og menneskekroppen. Der vil de rive i stykker DNA-molekylene våre.

Astronauter har de siste årene sjeldent blitt utsatt for store mengder kosmisk stråling. Den internasjonale romstasjonen (ISS) beveger seg i ca 400 km høyde, der den beskyttes av Jordens magnetfelt som skjermer for 1/3 av denne strålingen. Videre skjermer Jorden for ca. 1/3 (den strålingen som kommer fra motsatt side av Jorden). Astronauter på romfergen opplever lignende beskyttelse.

Farlig måneferd

Astronautene på vei til Månen derimot, utsett for tre ganger så kraftig stråling. Men fremdeles bare over noen få dager. Kosmisk stråling kan ha skadet øynene til Apollo-mannskapene. På vei til Månen rapporterte astronautene at de så "flash" på netthinnen fra kosmisk stråling.

Nå, mange år senere, har noen av dem utviklet problemer med netthinnen. Utover dette ser det ut til at de tålte strålingen over noen få dager. Men en uke er langt fra det samme som å være i rommet i flere år.

Et annet fenomen som NASA frykter, er store mengder protoner som kan slynges ut fra Solen under kraftige solstormer. Disse beveger seg også opp mot lysets hastighet og vil gi alvorlige stråleskader og kan gi mennesker i rommet en dødelig stråledose.

Det var bare flaks at ingen ble utsatt for slike protonskurer fra Solen under Apollo-programmet. I 1972, midt mellom Apollo16 og 17, var det en usedvanlig kraftig protonstorm som ville ha gitt mannskapet på Apollo en dødelig strålingsdose.

Leve blant stjerner

Kontinuerlig overvåking av Solen og god varsling av solstormer, er derfor enda mer viktig nå som vi skal ut på lange romferder. SOHO satellitten leder an her og er i dag den viktigste varslingssatellitten vi har.

Videre er det satt i gang et internasjonalt program som kalles "International Living With a Star", et program til flere hundre millioner dollar. Det innbefatter en rekke nye satellitter som skal overvåke Solen og de effekter den har på vårt teknologibaserte samfunn og hvordan Solen bidrar til global oppvarming.

Med andre ord: Vi må lære å leve med den varierende og hissige Solen som vi ikke kan gjøre mye med.

Nye fartøystyper

For å beskytte astronauter i fremtiden, må vi revurdere hvordan vi bygger romfartøyer.

Her kan en tenke seg utstrakt bruk av plastikk inne i romfartøyet.

Plastikk er rikt på hydrogen og som effektivt stopper mye av den skadelige strålingen.

Ved f.eks å bruke slike materialer og la f.eks drivstofftanker og vanntanker omslutte menneskene om bord, vil dette kunne øke beskyttelsen.