Faktaenes ubehagelige paradoks

  • nettarkiv

Juss og naturvitenskap står i et dobbelt motsetningsforhold til hverandre. Det får vi demonstrert med ubehagelig tydelighet i Baneheia-saken.

Naturvitenskap bygger på observasjoner og nøyaktige forklaringsmodeller etter hvert som vi forsår naturen bedre og bedre. Modellene står gjerne fast som uimotstridelige fakta, det er bare vår forståelse av dem som endrer seg.

Jussen på sin side blir til i en endeløs prosess i skjæringspunktet mellom menneskers interesser. Ettherhvert som interessekonfliktene endrer seg, endres også jussen. Jussen er ikke basert på fakta, men på presedens.

Når det kommer til rettsalene, er forholdet imidlertid motsatt. Naturvitenskapen (tekniske bevis) bringer inn så mange usikkerhetsmomenter at den sjelden oppfyller jussens krav til enhetlige og ubestridelige fakta. Jussen på sin side opererer med absolutte krav til konklusjonene: Ja eller nei, rett eller galt, skyldig eller uskyldig.

I Baneheia-saken er Viggo Kristiansen allered dømt av byretten til lovens strengeste straff for de bestialske barnedrapene 19. mai 2000. Dette til tross for at ingen tekniske bevis kan nagle ham til åstedet. Indisiene og kameratens tilståelse har imidlertid vært nok til å få ham dømt av byretten, og et samlet pressekorps virker klar allerede før lagmannsretten nå må ta stilling til anken: Han må være skyldig.

Dette til tross for at det eneste tekniske beviset som hefter ved ham på tidspunktet for drapet er så til de grader til hans fordel. Mobiltelefonbeviset indikerer at dersom han faktisk har gjort det han står anklaget for, så må han ha hatt århundrets griseflaks når han har sendt sine SMS-er rett før og etter ugjerningen. Han kan neppe ha klart å manipulere med det faktum at basestasjonen Eg A bare svært sjelden har dekning på eller i umiddelbar nærhet av åstedet.

Viggo Kristiansen har allerede tilstått grover seksuelle overgrep mot et annet barn. Han framstår i media som prototypen på en psykopat av nederste hylle, som - om noen - kunne vært i stand til å begå slike bestialske overgrep og mord.

Men det er faktisk en mulighet at han ikke har gjort det. Det er svært ubehagelig at mobilbeviset peker i den retningen. Jeg er glad jeg ikke sitter i lagmannsrettens jury 5. februar.