- Det er stort sett i de engelskspråklige landene universitetene krever skolepenger.
I mange land i Vest-Europa og i Norden er studiene finansiert av staten, sier Anders Fjelland Bentsen, president i Ansa, foreningen for norske studenter i utlandet.
Kremskoler
Mange offentlige europeiske universiteter havner høyt på kåringer av verdens beste skoler.
Shanghai Jiao Tong Universitys årlige kåring anses som den viktigste av disse. I fjor var ingen norske universiteter på Shanghais liste. Mange av de mest prestisjetunge i verden innenfor teknologi-, IKT- og ingeniørfag er faktisk nesten gratis.
Språklig barriere
Mange av disse universitetene tilbyr riktignok ikke undervisning på engelsk. Det kan være en forklaring på hvorfor norske studenter velger dyre engelskspråklige utdanninger istedenfor billige tysk- eller franskspråklige.
De siste årene har imidlertid flere av dem startet studieløp på engelsk, tilpasset internasjonale studenter. Disse koster dog penger, men du slipper langt billigere unna enn i for eksempel England eller USA.
- Universiteter i Europa krever ofte 50-70.000 kroner i skolepenger per studieår, mens amerikanske eller britiske koster mellom 120 og 200.000 kroner, sier Elin Kollerud, avdelingsleder for Ansas infosenter for utdanning i utlandet.
Stipend og lån
Som utenlandsstudent får du samme stipend- og lånebeløp som studenter i Norge, altså 85.000 kroner i året, hvorav cirka 25.000 kroner er stipend og resten lån.
I tillegg tilbyr Lånekassen støtte til skolepenger, maksimalt 106.000 kroner, hvorav 27.000 av dem er stipend på bachelornivå, og 38.000 kroner er stipend på masternivå.
Høye krav
De fleste universitetene på kontinentet er i praksis åpne for alle som søker, i motsetning til skoler i USA og England. Men større arbeidsmengde og høyere tempo i undervisningen gjør at flere norske studenter har kommet hjem med stryk på sine eksamener.
- Det er mer undervisning, og høyere krav til at man må prestere gjennom hele året enn i Norge. Skippertaksmetoden er lite egnet, sier Kollerud i Ansa.
Fordeler og ulemper
- De som har studert i utlandet, har noe bedre lønn enn de som har studert i Norge. Men det er vanskeligere for utenlandsstudenter å komme seg inn på arbeidsmarkedet, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forsker ved Nifu Step.
Utenlandsstudenter får nemlig færre verdifulle kontakter i løpet av studietiden enn norske studenter. Teknologistudenter som har studert i utlandet, har imidlertid flere fordeler i forhold til andre studenter.
- Teknoglogiske fag er i stor grad standardisert, så kompetansen kan enkelt overføres til Norge, sier forskeren.
Ifølge Nifu Steps undersøkelser er utenlandsstudenter naturlig nok mer internasjonale og mer mobile enn de som har holdt seg i Norge. Men de aller fleste foretrekker å jobbe i fedrelandet.
- 80 prosent har vendt tilbake til Norge. I forhold til andre land er returandelen veldig høy, sier Wiers-Jenssen.
