Om en uke øker F-35-flåten på Ørland fra ni til tolv fly, og det er ikke mer enn et halvår til Luftforsvaret kan begynne å ta dem i bruk operativt.
Men dersom flyene skal kunne holdes kampklare og ikke bli stående på bakken i påvente av reservedeler, må det gjøres solide grep i F-35-programmet.
Det er den klare advarselen som kommer fra den den amerikanske riksrevisjonen (GAO)
– Forsvarsdepartementet er nødt til å ta tak i betydelige utfordringer knyttet til F-35s forsyningskjede, konkluderer United States Government Accountability Office (GAO) i en rapport som ble offentliggjort 25. april.
Delemangel og etterslep
Kort oppsummert lider F-35 fortsatt av delemangel og problemer med å få sendt delene rundt om i verden. Resultatet er fly som står langt mer på bakken enn ønskelig.
GAO har analysert den globale F-35-flåtens ytelse i perioden mai-november 2018, basert på informasjon fra produsenten Lockheed Martin. Den viser et nivå på fly som er såkalt «full mission capable» på 27 prosent. Til sammenligning er målet at dette på et minimum skal ligge på 60 prosent.
– F-35-fly var ikke i stand til å fly i cirka 30 prosent av denne halvårsperioden på grunn av delemangel, skriver riksrevisjonen.
Vedlikeholdsetterslepet lå på dette tidspunktet på 4.300 deler. Som referanse teller den globale flåten rundt 360 fly.
Et vanlig tiltak er såkalt kannibalisering, det vil si plukke deler fra andre fly i stedet for å vente på nye reservedeler, og dette har ifølge rapporten foregått på et nivå seks ganger høyere enn det som har vært målet.
Problemstillinga er langt fra ny eller ukjent. Tvert om var kampflysystemets pålitelighet - inkludert tilgjengelighet på flyene, reservedelsproblematikk, logistikk og vedlikeholdsvennlighet - noe av det generalmajor Morten Klever, direktør for Kampflyprogrammet, trakk fram som utfordringer like før de første flyene ble fløyet til Ørland høsten 2017.
- Den norske kampflygeneralen: – Foreløpig har vi kun tatt ut ti prosent av potensialet i F-35
For gamle reservedeler
US Marine Corps (USMC) var de første til å ta F-35 i operativ bruk (IOC) i 2015. I fjor ble deres F-35B brukt til nærstøtte og defensive kontraluftoperasjoner i Afghanistan, Irak og Syria i fjor.
F-35B er STOVL-varianten («short takeoff/vertical landing») av kampflyet og brukes, eller er i ferd med å tas i bruk, av USMC, Storbritannia og Italia. Slik det ble lagt fram av marinekorpset, besto flyet ilddåpen med glans på dette sju måneder lange oppdraget. Deres anslag tilsa at F-35B var i stand til å fly omtrent dobbelt så mye som det forgjengeren, AV-8B Harrier II, klarte på tilsvarende utplasseringer.
Men GAO-rapporten balanserer dette bildet noe. For slike såkalte deployeringer har det amerikanske forsvarsdepartementet flere år i forveien anskaffet visse deler. Men rapporten bruker som eksempel at 44 prosent av F-35-delene USMC hadde med seg i fjor ikke lenger var kompatible med flyene, fordi flyene i mellomtida var blitt oppgradert.
- En rekke skarpe oppdrag: F-35 vender hjem etter et halvt år i kamp i Afghanistan, Syria og Irak
Nederland og Italia
I 2017 besluttet det amerikanske forsvarsdepartementet å legge distribusjons- og varelagersenteret for Europa til Nederland. Det nye senteret etableres i Woensdrecht sør i Nederland, 40 kilometer nord for Antwerpen i Belgia, og skal være i drift mot slutten av 2019. På denne flybasen har det nederlandske luftforsvaret fra før et logistikksenter for F-16, og det har vært jobbet målrettet for å utvikle dette til overgangen til F-35.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, skal F-35 vedlikeholdes på en annen måte enn det dagens F-16 gjør. Selve flyene skal sjelden bort fra basen for vedlikehold. I stedet skal komponentene sendes til et sentralt verksted. Det bygges opp en felles vedlikeholdsstruktur slik at hvert enkelt brukerland skal slippe å skaffe all den kostbare infrastrukturen og kompetansen som kreves for å vedlikeholde og oppgradere et femtegenerasjons kampfly som F-35.
Det flernasjonale programmet legger til grunn et to-nivå vedlikeholdskonsept, der partnerskapet gjennom felles industriløsninger ivaretar det vedlikeholdet Luftforsvaret ikke utfører selv. Slik vedlikeholdskonseptet så langt i stor grad er tenkt gjennomført, skal de tyngre vedlikeholdsoppgavene utføres på Cameri-anlegget i Italia.
Men foreløpig er dette prosesser som i snitt tar dobbelt så lang tid som forutsatt, det vil si to til tre måneder å sende en komponent til vedlikehold og få den tilbake. I stedet var det i fjor en gjennomsnittlig reparasjonstid på 188 dager, ifølge GAO-analysene.
– Det fraktes i dag F-35-deler rundt om i verden, men det globale nettverket er umodent og det er en risiko for at det ikke har kapasitet til å dekke behovene til den voksende flåten, skriver GAO.
- Norsk gruppering: Etter flere nedturer har norsk industri endelig fått oppdrag i å vedlikeholde F-35
Tre nye fly 7. mai
Når det gjelder norske fly, er Luftforsvaret altså i ferd med å motta tre nye F-35 i tillegg til de ni flyene som allerede befinner seg på Ørland og de sju flyene som befinner seg på flybasen Luke i USA.
AM17, AM18 og AM19 skal etter planen forlate fabrikken i Texas grytidlig 7. mai lokal tid. Så sant ikke vær, mangel på tankfly eller andre uforutsette forhold kludrer det til, vil flyene ankomme Trøndelag på kvelden denne tirsdagen.
Etter at de sju siste F-16-flyene forlot Ørland i april, er dette en ren F-35-base. Nå er F-16-ressursene samlet i Bodø ut flyenes levetid, det vil si ut 2021. Fra 2022 skal QRA-beredskap for Nato («Quick Reaction Alert») overtas av F-35 fra Evenes.
Norges neste bolk på tre F-35 skal etter planen leveres innen utgangen av september. Ikke så lenge etter at det er 15 F-35A på Ørland flystasjon, er målet er å nå første operative evne (IOC), hvilket betyr at de nye jagerflyene skal kunne brukes operativt og være klare til å settes inn på skarpe beredskapsoppdrag eller i internasjonale operasjoner.
– Vi er i rute med å oppnå IOC innen utgangen av dette året, opplyste sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, til Teknisk Ukeblad 1. april.
- Slutt for 338 skvadron: De sju siste F-16 forlot Ørland - med sjefen i baksetet
