EUs klimakrav til 2020 kan gjøre det dyrt å være strømforbruker i EU framover.
Prisene vil trolig øke kraftig når EU nå stor foran en av sine største omlegginger noensinne.
Energikravene vil kreve hele 8000 milliarder kroner i investeringer innen 2020, ifølge EUs nye energistrategi.
Nye kraftlinjer
50.000 km nye kraftlinjer må bygges eller oppgraderes for å få distribuert strømmen skikkelig. Og glisne bygninger må tettes. Dette vil utgjøre en massiv regning.
«Investeringene som trengs til 2020 anslås til 1000 milliarder euro for å oppnå energi- og klimamålene,» heter det i strategidokumentet som nyhetsbyrået Reuters har lest. «Energiprisene vil bli påvirket av det økte investeringsbehovet.»
Hittil har ikke EUs strategier ført frem. Nye tall viser at energiforbruket vil øke til massive 4073 terawattimer (TWh) fram til 2030. I 2007 var elforbruket i EU på 2843 TWh.
Til sammenligning er den norske vannkraftproduksjonen på rundt 120 TWh årlig. All norsk petroleumseksport tilsvarer en energimengde på rundt 3000 TWh årlig.
Eksporterer mye penger
Denne gigantiske infrastruktursatsingen kan i verste fall få mastestriden i Hardanger til å blekne.
Per i dag er EU avhengige av å importere mye olje og gass, og det blir en viktig strategi å forsøke å kutte disse regningene mest mulig framover.
«På europeisk nivå eksporterer vi årlig rundt 350 milliarder euro (2800 mrd. kroner) av EUs velstand, hovedsakelig til land som er rike på olje og naturgass,» heter det i rapporten.
Sliter med effektiviseringen
Men akkurat som Norge har EU store problemer med å få i gang energieffektiviseringen av bygninger, så energibruken fortsetter å øke. EU ser kun ut til å energieffektivisere med 10 prosent i 2020. Det er bare halvveis til målet.
Men her er det arbeidsplasser å hente, mener byggebransjen.
– Bindende mål for etterisolering er den beste metoden, men om man ikke lovfester dette bør vi uansett ha noen klare mål, sier generalsekretær Riccardo Viaggi i European Builders Confederation ifølge nettstedet Euractiv.
