KLIMA

EU og USA inviterer til klimadugnad for stål og aluminium

EU og USA har lansert noe som kan bli en ambisiøs plan for å gjøre verdens stål og aluminiumsproduksjon grønnere. Handelspolitikken skal fylles med klimakrav.

USAs president Joe Biden og EU-kommisjonens president Ursula von de Leyen under G20-møtet.
USAs president Joe Biden og EU-kommisjonens president Ursula von de Leyen under G20-møtet. Foto: Kevin Lamarque, Reuters/NTB
Alf Ole Ask, Brussel-korrespondent for Energi og Klima
4. nov. 2021 - 11:00

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

USAs president Joe Biden og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen inngikk sist helg en våpenhvile i handelskrigen over Atlanteren. De krydret denne med en avtale om å jobbe for å gjøre produksjonen av stål og aluminium mer bærekraftig.

Produksjonen av stål og aluminium står for 10 prosent av verdens utslipp av klimagasser.

Avtalen opphever de tollsatsene som president Donald Trump innførte i 2018 på import av stål (25 prosent) og aluminium (10 prosent). EU svarte og fra nyttår skulle amerikanske jeans, Kentucky bourbon og Harley-Davidson motorsykler møtt høyere toll inn til EU. Dette er satt på vent.

Ny klimapolitikk

Men avtalen inneholder også et klimaelement. Det kan vise seg å bli viktig for verdenshandelen.

Todd N. Tucker, direktør ved Roosevelt Institute, sier til Euractive at avtalen er et stort fremskritt. Han mener at EU og USA erkjenner at dekarborisering av tungindustri trenger betydelig involvering fra myndighetene.

Hydros kommunikasjonsdirektør Halvor Molland skriver i en SMS at Hydro «ønsker velkommen beslutningen om å utvikle en global ordning for bærekraftig stål og aluminium for å redusere globale klimautslipp.»

To års frist

I avtalen heter det at USA og EU har gitt seg selv to år på å forhandle en ordning som fremmer en bærekraftig stål- og aluminiumsindustri. Begge parter forplikter seg til at nasjonal politikk skal støtte lavkarbon produksjon av stål og aluminium. USA og EU inviterer likesinnede nasjoner til å delta i avtalen.

Disse forhandlingene vil pågå samtidig som EUs ministerråd og Europaparlamentet skal bli enige om EU-kommisjonens forslag om en karbontoll, kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism)

Kommisjonen foreslår at det innføres en avgift på import av sement, stål, jern, aluminium, kunstgjødsel og elektrisitet. CBAM skal sørge for at europeisk industri ikke blir utkonkurrert av billigere og skitnere varer fra for eksempel Kina. Eller at europeisk industri flytter til land der utslipp er gratis.

Ordningen er en viktig del av EUs mål om å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030.

Norge blir omfattet av CBAM og kraftkrevende norsk industri har vært meget skeptisk til ordningen.

Det som ikke er avklart, er hvordan avtalen mellom EU og USA griper inn i EUs behandling av CBAM.

Det er en rekke av EUs handelspartnere som har ment at CBAM ikke er forenlig med WTO-reglene.

Indra Øverland leder NUPIs Senter for energiforskning. Han skriver i en e-post at det er mye som er uklart rundt avtalen. Han mener likevel den kan være et første skritt i retning av at det kan oppnås en internasjonal enighet rundt CBAM.

«Det er flere tegn på at flere land begynner å tenke i samme i retning og kanskje kan finne frem til løsninger. En måte å tenke på CBAM på er som en form for kommunikasjon eller et forhandlingsutspill og at den nye avtalen mellom EU og USA er en type svar,» skriver han til Energi og Klima.

Les også

Regjeringen sier ja til EUs karbontoll: – På tide

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Brodd mot Kina

EU og USA er enige om at krav om mer bærekraftig produksjon i USA og EU ikke skal undergraves av import fra land som har svakere utslippsregler. Det siste ansees som en klar brodd mot Kina som i dag eksporterer betydelige mengder aluminium og stål til både USA og Europa.

Det tok da heller ikke lang tid før Kina reagerte på avtalen. Ambassaden i Washington advarte mot at USA og EU danner en klikk mot Kina, ifølge Financial Times.

Blir det en klimaklubb?

Den påtroppende tyske forbundskansler Olaf Scholz har lansert tanken om en klimaklubb. Det vil si en samling av «likesinnede» land som slutter opp om en høy pris på utslipp av klimagasser og handelsregler for å støtte opp om dette.

Øverland skriver at forholdet mellom den nye amerikansk-europeiske avtalen og klimaklubb-initiativet til Scholz er uklart, fordi også forholdet mellom initiativet til Scholz og CBAM er høyst uklart.

«Mente Scholz egentlig bare at man skulle bli enig med USA om CBAM eller mente han at i stedet for CBAM skulle man heller lage en eller annen pakt med USA?», spør han.

EU-kommisjonen har varslet at den neste år vil arrangere et møte mellom handelsministre som tenker likt om bærekraft og handel. Avtalen mellom USA og EU reflekterer de holdningene som tankene rundt en klimaklubb representerer.

I ministerrådet og i Europaparlamentet har man så vidt startet behandlingen av CBAM som er en del av den såkalte «Fit for 55»-pakken.

Zero-leder Stig Schjølset er redd Trump kan påvirke klima- og miljøarbeidet globalt. Her sammen med klimaminister Tore O. Sandvik på Zerokonferansen i oktober.
Les også

– Trist dag for klima og miljø

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.