KLIMA

EU ligger an til bare å nå 51 prosents utslippskutt i 2030

EU-kommisjonens ferske vurdering av EU-landenes klimapolitikk viser at tempoet må opp for å nå målet om 55 prosents kutt i 2030.

Visepresident i EU-kommisjonen Maroš Šefčovič er ansvarlig for det grønne skiftet. Han kan konstatere at medlemslandene må trappe opp innsatsen om klimamålene skal nåes.
Visepresident i EU-kommisjonen Maroš Šefčovič er ansvarlig for det grønne skiftet. Han kan konstatere at medlemslandene må trappe opp innsatsen om klimamålene skal nåes. Foto: Xavier Lejeune/EUs audiovisuelle tjeneste.
Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima
18. des. 2023 - 14:26

Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.

Kommisjonen publiserte mandag sin vurdering av EU-medlemsstatenes utkast til nasjonale energi- og klimaplaner (NECP). Konklusjonen er at det ikke går raskt nok med utslippskuttene. I vurderingen kommer Kommisjonen med anbefalinger om hvordan medlemslandene må endre planene slik at målet om 55 prosent kutt i 2030 kan nås.

«EU har forpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030, og vår «Fit for 55-lovgivning» er nå på plass for å muliggjøre det. Å sikre effektiv og fullstendig implementering på nasjonalt nivå, er vår hovedoppgave nå,» skriver Kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič i en kommentar. Han er ansvarlig for det grønne skiftet.

Medlemslandene har frist til 30.  juni 2024 med å legge frem planer som hever ambisjonene. Kommisjonens vurderinger viser at det gjøres for lite på de fleste områdene.

Sveriges energiminister og industriminister Ebba Busch og den franske minister for energi, Agnès Pannier-Runacher signerte samarbeidsavtalen i Brussel.
Les også

Skal bygge to store atomkraftverk: Sverige inngår allianse med Frankrike

Henger etter på alle områder

For fornybar energi vil dagens planer føre til en andel på 38,6-39,3 prosent av fornybar energi i energimiksen innen 2030, mens målet er på 42,5 prosent.

For energieffektivitet vil de nåværende utkastene føre til 5,8 prosent energieffektivitetsforbedringer, sammenlignet med målet på 11,7 prosent.

Heller ikke innenfor ikke-kvotepliktig sektor eller opptak av CO2 i land- og skogareal ligger man an til å nå målene, ifølge de foreløpige vurderingene fra EU-kommisjonen.

Les Kommisjonens pressemelding her.

Motstand i flere land

Ved valg i flere EU-land har partier som er skeptiske til - eller motstandere av - EUs klimapolitikk vunnet frem. Sist skjedde dette i Nederland. I valg i Sverige og Finland i fjor høst er klimaskeptiske partier enten kommet i regjering eller er regjeringens støtteparti. Den sviktende folkelige støtten til EUs vedtatte klimapolitikk var sentralt tema da Europaparlamentet tidligere i år hadde høringer med EUs nye klimaduo, Maroš Šefčovič og Wopke Hoekstra.

EU-kommisjonen i Brussel viser til at oppgangen i økonomien lar vente på seg. Energimarkedet er den store usikre faktoren.
Les også

Energiprisene er en mørk sky over EUs økonomi

Fossil utfasing

Kommisjonen fremhever også viktigheten av og at det haster med å fase ut bruken av fossilt brensel i energiproduksjon. Det gjelder særlig kull.  I flere EU-land finnes det ordninger som subsidierer bruken av fossilt brensel og fossilt drivstoff. Dette er et hinder for på EUs vei til klimanøytralitet.

Kommisjonen mener at tilskudd som ikke brukes for å hindre energifattigdom eller skape rettferdig omstilling, må fases ut så snart som mulig. Midlene må i stedet rettes mot innovasjon og støtte til sårbare grupper i overgangen.

Energisikkerhet må prioriteres

Helt siden Russland angrep Ukraina har energisikkerhet vært på toppen av den politiske dagsorden i EU. Kommisjonen mener at medlemslandene må ta dette mer på alvor i sine endelige energiplaner. Konkret mener den at medlemslandene må planlegge bedre for hvordan de skal ha en diversifisert energiforsyning. I tillegg rette ut flaskehalser i systemet for forsyning av energi, fordi dette vil gjøre det mulig for forbrukere å dra nytte av et kostnadseffektivt og fleksibelt energimarked.

Ikke alle er med

Kommisjonens dybdeanalyse er basert på 21 NECP som ble levert tilstrekkelig i tide, og fylt ut med andre tilgjengelige data. Tre medlemsstater leverte utkastet til planene for sent og er ikke omfattet av vurderingen. Det er Belgia, Irland og Latvia, mens Østerrike, Bulgaria og Polen fortsatt ikke har levert utkast til plan, skriver Kommisjonen i en pressemelding.

 

CO2 injiseres på Sleipner-feltet på norsk sokkel. Dette var det første kommersielle prosjektet for lagring av CO2.
Les også

CO2-lagring: Varsellampene blinker i norsk olje- og gassnæring

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.