Miljøvennlig atomkraft

EU-kommisjonen står på sitt: Atomkraft og gass blir «grønn»

EU-kommisjonen står ved sitt forslag om at gass og atomkraft kan betegnes som bærekraftig i en overgangsperiode. Nå er det opptil Europaparlamentet og medlemslandene å si ja eller nei til forslaget.

Kommissær Mairead McGuinness presenterte forslaget om atomkraft og gass som bærekraftige på visse vilkår.
Kommissær Mairead McGuinness presenterte forslaget om atomkraft og gass som bærekraftige på visse vilkår. (Foto: EU kommisjonens mediacenter)

EU-kommisjonen står ved sitt forslag om at gass og atomkraft kan betegnes som bærekraftig i en overgangsperiode. Nå er det opptil Europaparlamentet og medlemslandene å si ja eller nei til forslaget.

  • energi

Artikkelen sampubliseres med Energi og Klima.

I sitt forslag slår Kommisjonen fast at gass og atomkraft ikke er fornybart. Men at de to energiformene kan spille en rolle i overgangen til fornybarsamfunnet. De skal bidra til å fase ut mer forurensende energiformer som kull, men også olje. Derfor vil investeringer i atomkraft og gass bli ansett som bærekraftige i en overgangsperiode, dersom de oppfyller strenge vilkår.

Det var finanskommissær Mairead McGuinness som presenterte det omstridte forslaget. Blant annet kom en rekke klimaeksperter med sine advarsler nylig.

Les hele pressemelding fra Kommisjonen her.

For gass betyr det at gasskraftverket enten skal ha et mindre utslipp enn 100 gram/kwt som betyr at det må renses med karbonfangst og lagring eller det skal oppfylle følgende krav: Dersom det ikke er mulig å bygge ut nok fornybar kan et kraftverk med utslipp under 270 gram CO2 pr. kWt. I tillegg skal de erstatte kull eller olje og innen 2035 skal disse kraftverkene bruke lavkarbongass eller hydrogen. Alle disse kravene må oppfylles om det skal kunne kalles bærekraftig i en overgangsperiode.

For atomkraften skjerpes blant annet kravene for å håndtere det radioaktive avfallet.

Taksonomien

  • Et klassifiseringssystem utarbeidet av EU  for økonomiske aktiviteter som er bærekraftige i henhold til definerte miljømål og i henhold til definerte krav.
  • Lansert i 2020 og er en bærebjelke i EUs handlingsplan for bærekraftig finans, og viktig i EUs bredere plan for en grønn omstilling. 
  • Målsettingen er å dreie investeringer til mer bærekraftige selskaper og produksjonsformer.

Kilde: EU og Store Norske

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Finans ikke energipolitikk

Forslaget som nå ligger på bordet, vil hverken forby eller oppfordre medlemslandene til å bygge atom- eller gasskraft. Dette er bare regler for hva som omfattes av hva EUs definerer som bærekraftige investeringer. Det som kalles taksonomien. ( Faktaboks nederst i saken) Det betyr at investorer kan innlemme atomkraft og gass, som oppfyller de strenge vilkårene, i sin portefølje av bærekraftige investeringer. Kommisjonen legger opp til en omfattende kontrollordning, slik at investeringer ikke sluses inn i prosjekter som ikke oppfyller kriteriene.

–Dette er et viktig steg for å oppnå klimanøytralitet, sa kommissær McGuinness og viste til at man må ha hjelp fra private investorer for å oppnå dette. Og at dette regelverket er et viktig verktøy for å få dette til.

Hun understreket at dette er viktig for å fase ut kull.

Grønnvasking av gass og atomkraft?

Kommissæren ble konfrontert med at dette i realiteten er «grønnvasking» av gass og atomkraft. Hun avviste dette og mente at dette var å gjøre noe som er nødvendig, selv om det ikke er populært i alle leire.

I kjølvannet av energikrisen i Europa har Kommisjonen vært utsatt for hardt press i denne saken. Miljøbevegelsen har ledet an i å hevde at hele taksonomien vil bli undergravet om gass og atomkraft innlemmes, selv om det bare er for en periode. En rekke land og industriinteresser har argumentert for. Avgjørelsen har blitt utsatt flere ganger, noe som viser at dette har vært vanskelig. Utkastet som ble sendt på høring, ble offentliggjort på selveste nyttårsaften.

Atomkraftindustrien, som har slitt med å sikre finansiering av atomkraftverk, håper at dette skal bidra til at de får billigere lån.

EU har som mål å fase ut fossil energi som er kull, gass og olje. I de beregninger som Kommisjonen har gjort for gasskonsum under Paris-avtalen så vil 22 posent av energiforbruket i 2030 være gas. Det vil falle til ni prosent i 2050, men da vil all naturgass være lavkarbongass. Det betyr ha innblandet hydrogen eller biogass.

Les også

Behandles etter egne regler

Dette forslaget er en såkalt «delegert handling» (delegated act). Kommisjonen fikk i oppdrag å legge frem et forslag, fordi medlemslandene ikke klarte å bli enige. Forslaget behandles etter helt egne regler. Det betyr at 20 medlemsland som utgjør 65 prosent av befolkningen i EU må til for å stanse forslaget. I Europaparlamentet trengs det bare at et alminnelig flertall av representantene stemmer imot. De to institusjonene skal si ja eller nei til forslagene som fremmes, de kan ikke endre dem eller komme med tillegg. Det faktum at gass og atomkraft legges frem i samme forslaget, øker sjansen for at det vedtas. Det er allerede mer enn 10 EU-land, med Frankrike i spissen, som har ønsket en slik mekring av atomkraften. Det er minst like mange land som er for å gi gassen grønnmerking i en overgangsperiode.

Representanter for de grønne partiene jobber nå iherdig for å samle en bred allianse imot i Europaparlamentet. Det er høyst usikkert om de vil lykkes med det.

De to institusjonene har i utgangspunktet fire måneder på seg til å behandle saken, men kan utvide denne med to måneder. Det betyr at saken vil være avklart før EU tar sommerferie og før Frankrike overlater presidentklubben til Tsjekkia. De nye reglene vil etter planen tre i kraft fra 1. januar 2023.

Kan havne i domstolen

Østerrike og Luxembourg har sagt at de vil stevne Kommisjonen for Europadomstolen, fordi de mener at grønnmerking av atomkraft strider mot EUs hele hensikten med taksonomien, nemlig å fremme bærekraftige investeringer. Kommisjonen viser til at det finnes unntaksbestemmelser som åpner for det de nå foreslår. Men kommissæren ønsket ikke å kommentere trusselen fra de to medlemslandene.

Men Østerrike med støtte av Luxembourg tapte en lignende sak i 2020. Den gangen mente de to EU-landene at EU-domstolen skulle stanse Kommisjonens godkjenning av det britiske atomanlegget Hinkley, EU-men domstolen avviste dette.

Her er Kommisjonens fakta om forslaget.

Les også

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå