OLJE OG GASS

– EU kan betale månelandingen

Kan få 2,2 milliarder fra Brussel.

Mongstad-prosjektet blir svært dyrt. Men nå har Norge en mulighet til å få drahjelp fra EU.
Mongstad-prosjektet blir svært dyrt. Men nå har Norge en mulighet til å få drahjelp fra EU.Bilde: Håkon Jacobsen
7. mars 2013 - 10:56

FAKTA OM NER300

  • I 2007 satte EU seg som mål å bygge 10-12 store CO2-håndteringsprosjekter innen utgangen av 2015.
  • EU har som mål å bygge en rekke CO2-håndteringsprosjekter og bli verdens ledende region på fangst og lagring av CO2.
  • EU etablerte derfor et fond verdt drøyt 20milliarder kroner (kjent som «NER300») som en del av den europeiske handelen med klimakvoter.
  • CO2-håndtering er en teknologi som fanger CO2 fra kraftverk, raffinerier og andre industrielle anlegg og lagrer den dypt under bakken 

Bellona hevder at stiftelsen har fått bekreftet fra Europakommisjonen at andre fase av EUs finansieringsmekanisme for CCS-anlegg nå er tilgjengelig for norske bedrifter.

– Dette betyr at det planlagte fullskalaanlegget på Mongstad, kan få opp til 300 millioner euro, eller 2,2 milliarder kroner, fra EU, sier Paal Frisvold, styreleder Bellona Europa i Brussel.

Les også: Trenger isbrytere til Skrugard

Må skyndte seg

Men det haster. Dersom EU skal finansiere fullskala CCS på Mongstad så må den endelige investeringsavgjørelsen tas innen midten av 2014. Dette er to år før datoen den norske regjeringen har satt som seneste investeringsbeslutning for CCS-anlegget ved gasskraftverket til raffineriet på Mongstad. 

– Dette er en god anledning for Statoil og Gassnova å få opp tempoet på investeringsbeslutningen, sier Frisvold.

Europeisk krise

EU-landene nå kan betale for deler av den norske månelandingen som har en prislapp på over 20 milliarder kroner.

– Men gitt de europeiske utfordringene  antar imidlertid Bellona at EU-pengene vil gå til andre anlegg som  i Romania eller Polen, alternative kandidater er Storbritannia, Frankrike og Holland. 

Lengst fremme

Frisvold peker imidlertid på at det kan åpne seg muligheter for Norge.

– Det er ikke mange andre anlegg som kan stå ferdig i tide og møte kriteriene nedfelt i EUs finansieringsmekanisme. Det er bare land som får på plass finansiering av 50 % av kostnadene – delt på myndigheter og konsortiumet – som får støtte til demonstrasjonsanlegg. Anlegget må også stå ferdig innen 2017 og fange minst 80 % av CO2-utslippene i minst ti år. Dette øker mulighetene for Norge og Mongstad, sier Frisvold.

Fristen for å søke på EUs tilskudd til fullskala CCS-anlegg går ut 3. juli. Kommisjonen vil bruke ett år på å kvalitetssjekke prosjektet foreta tildeling av pengene i juli 2014.

Les også:

 Slik fungerer månelandingen

Vil lagre 5,5 milliarder tonn CO2 under Norskehavet

Brenner så mye gass at det er synlig fra verdensrommet  

Share icon
Del

Kommentarsystemet er deaktivert

Kommentarsystemet leveres av en ekstern leverandør, og kan ikke lastes inn uten at informasjonskapslene er aktivert. Endre dine Personvern/cookies innstillinger for å aktivere kommentering.