Oset vannrenseanlegg, som gir 90 prosent av Oslos befolkning drikkevann, er Europas største vannrense- anlegg i fjell. Et slikt moderne anlegg er spekket med automatisering, men utdanningen innen dette faget er for svak, mener fagfolk. (Bilde: Arkiv)
Professor emeritus Hallvard Ødegaard ved NTNU er fagredaktør for læreboka fra Norsk Vann, han lover å ta inn mer om automatisering. (Bilde: Privat)

Etterlyser mer automatisering i VA-utdanningen

Ifølge sentrale fagfolk bør VA-utdanningene dekke automasjon bedre, dette fordi gode automasjonsløsninger i vann- og avløpsnæringen krever prosessforståelse.

Læreboka Vann- og avløpsteknikk fra Norsk Vann er bibelen for VA-studenter på bachelornivå, og den brukes også på mastergradnivå. I høst kommer den i ny utgave.

Per Helge Tomren, leder av ekspertgruppen for vann- og miljøteknikk i RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening), mener automatisering er vitalt for alle nye anlegg, og at det derfor er et veldig viktig fag innen VA. Han sier at automatisering burde få mer plass enn hva som var tilfellet i første utgave av læreboka.

Praktisk og kostnadseffektivt

Thomas Frydenberg er avdelingsleder for Vann og Miljø i Asplan Viak, han mener det er et hull i utdanningene, der automatisering skulle ha vært. I den virkelige VA-verdenen kommer du ingen vei uten å ha litt greie på automatisering, mener han. Det å lage gode beskrivelser av hva PLS-ene skal gjøre for å styre VA-prosessene riktig, krever innsikt i prosessene.

– Ikke bare skal prosessen fungere, vi må også beskrive hva programmene skal gjøre når feilsituasjoner oppstår, sier Frydenberg. Et klassisk eksempel er en pumpestasjon og et høydebasseng hvor bassenget melder fra hvor mye vann det trenger.

– Hvis pumpa bare stopper, er det nesten alltid uheldig. Derfor må vi legge inn alternative programmer. Vet vi fra historiske data at pumpa en gitt tid på døgnet burde pumpe 20 liter i sekundet så kan vi kjøre den på en bestemt mengde. Mange slike ting kan vi legge inn i moderne PLS-er, forklarer Frydenberg.

Les om: Utfordrende kommunikasjon

Automasjon er et hjelpeverktøy

Også sivilingeniør Arne J. Devold i Norconsult synes det er altfor lite automatisering i VA-utdanningene, både på ingeniør- og sivilingeniør-nivå. Han mener det definitivt burde ha vært en form for mer systematisert opplæring, og vektlegger i likhet med Frydenberg behovet for prosessforståelse.

– Du må legge inn driftstekniske detaljer, for du skal jo bruke automasjon til å styre, regulere, forstå og lette driften. Så det er absolutt en fordel at de som lager krav-speken kan VA-prosess, eller har tilknytning til noen som kan det, poengterer Devold.

Les også: Norgesmestere i automatisering

Professor emeritus Hallvard Ødegaard ved NTNU er fagredaktør for læreboka fra Norsk Vann, han lover å ta inn mer om automatisering. Privat

Kom inn på tampen

Professor emeritus Hallvard Ødegaard ved NTNU er fagredaktør for læreboka fra Norsk Vann.

– Vi har begrenset mulighet til å gå inn i spesielle fagområder, men vi er enige i at automasjon er et viktig fagområde for VA-ingeniører, sier han. Da vi spurte ham om innholdet av automasjon i den nye utgaven, var Ødegaard kjapp med å legge til at de har tatt med et underavsnitt på tre til fire sider i kapittelet om Forvaltning, drift og vedlikehold av VA-anlegg, skrevet av Gunnar Mosevoll.