Kan ingeniørene redde klimaet? (Bilde: Illustrasjon, Simen Håkonsen)

Etter fiaskoen i København:
Klimamanipulering kan redde verden

  • Klima

KØBENHAVN: – Jeg er lei for det, men geoengineering kommer til å bli nødvendig.

Det sier professor John Shepherd ved National Oceanography Centre i Southampton til Teknisk Ukeblad. Det er siste dag av klimaforhandlingene i København, og det hele ser ut til å bli en fiasko.

På Crowne Plaza et steinkast unna forhandlingssenteret innleder Shepherd en konferanse om geoengineering, eller klimamanipulering. Dette er ”planlagt påvirkning av jordens klimasystemer i stor skala”. Eller i klare ordelag: å tukle med klimaet.

Les også:

Elleville ideer

Slik ”tukling” kan være en mulig plan B dersom ingenting annet nytter, tror Shepherd.

– Det er mye forvirring om disse metodene. Vi ønsker å skape en opplyst debatt, sier Shepherd.

Han viser til de mange kreative løsningene som er lansert for å fjerne CO2 fra lufta eller begrense temperaturen på kloden: Tiltak som skjermer i verdensrommet, hvite hustak eller injeksjon av partikler (aerosoler) i atmosfæren kan stoppe eller reflektere solens stråler. Kunstige trær kan ta opp CO2 som lagres i bakken. Skip kan spraye ut vanndamp med partikler som gjør skyene lysere.

Professoren roter litt i kofferten sin og graver fram en fersk Royal Society-rapport som han er hovedansvarlig for. Den heter ”Geoengineering the climate” og har undertittelen ”Vitenskap, styring og usikkerhet”. Rapporten gjennomgår en rekke teknologier og ser på kostnader og bivirkninger.

Professor John Shepherd ved National Oceanography Centre, Southampton, Storbritannia. bildet er tatt under COP15, København.
Liker kunstige trær INGEN ENKLE SVAR: - Det er mye forvirring om disse metodene. Vi ønsker å skape en opplyst debatt, sier professor John Shepherd ved National Oceanography Centre. Han tror klimamanipulering vil bli nødvendig, men det krever mye forskning. Kjetil Malkenes Hovland

Liker kunstige trær

Metodene for å manipulere klimaet deles inn i to hovedgrupper: De som fjerner CO2 fra lufta, og de som begrenser eller stopper solens stråler. John Shepherd har en klar oppfatning av hvilke metoder han foretrekker.

– Personlig foretrekker jeg å fjerne CO2 fra lufta. Tiltak som aerosoler i atmosfæren kan hjelpe oss noe på vei, men jeg ser ikke for meg at vi kan drive med det i århundrer. Jeg liker ideen om kunstige trær, de ser bra ut. Men de gir oss en utfordring med CO2-lagring, som mange ingeniører mener er vanskelig, sier han.

– Jeg tror også det er stort potensiale i å forbedre oppløsningen av CO2 i stein gjennom geokjemiske prosesser (såkalt enhanced weathering). Tim Kruger i Oxford har et prosjekt for å lagre CO2 gjennom reaksjoner med mineraler. Kan vi øke farten på disse treige prosessene, er det veldig attraktivt.

Farlige bivirkninger

Slike kreative metoder kan bidra til å kjøle ned planeten og dermed unngå farlige klimaendringer. Men de kan også ha skadelige bivirkninger som setter planeten i fare. Forskerne ved Royal Society advarer mot å tukle med klimaet uten å ha forsket mer og uten å sikre solid offentlig kontroll.

De advarer mot folk som Bjørn Lomborg ved Copenhagen Consensus Center (CCC), en av dem som markedsfører slike ideer. Skip som spyr ut skyer, er et ekstremt billig klimatiltak i forhold til å be alle mennesker kutte i sine CO2-utslipp, mener Lomborg.

Den billige løsningen

– Jeg skal ikke vurdere de tekniske løsningene, men ”marine cloud whitening” ser ut til å ha stor virkning i forhold til hva teknologien koster, sier Lomborg til Teknisk Ukeblad på Bella Center i København, mens USAs president Barack Obama og andre statsledere taler på skjermene bak ham.

Teknologien koster ni milliarder dollar alt i alt, og det er mellom tusen og ti tusen ganger billigere enn noen annen klimateknologi, påstår dansken.

– Metoden er så billig at det virker helt usannsynlig at den ikke vil bli tatt i bruk i løpet av århundret. Derfor må man undersøke om det er ligger noen ”nasty surprise” et eller annet sted, sier Lomborg.

Tviler på Lomborgs prosjekt

Bjørn Lomborg
SVEVER I SKYENE: - Metoden er så billig at det virker helt usannsynlig at den ikke vil bli tatt i bruk i løpet av århundret, sier den danske klimadebattanten Bjørn Lomborg om det å gjøre skyer hvitere for å begrense oppvarmingen. Royal Society mener metoden er for risikabel. Begge ønsker mer forskning. Kjetil Malkenes Hovland
Professor John Shepherd er skeptisk til Lomborgs prosjekt. Han mener det trengs mye mer forskning før man finner ideer som er sikre nok til å gjennomføres uten at det fører til lokale katastrofer. Lomborgs skip kan blant annet skape regional nedkjøling, sier Shepherd.

– Det er mange entusiaster som ikke har tenkt på bivirkningene av det de vil gjøre. Et godt eksempel er skyprosjektet til Bjørn Lomborg og senteret hans. De sier at dette kan ”fikse klimaet”. Men det er ganske klart at dette er en av de mer tvilsomme metodene.

– Dere mener at denne metoden vil endre nedbørsmønstrene?

– Du kommer til å få alvorlige endringer i de normale værmønstrene, og endringer i nedbøren. Dette er ingen magisk løsning. Og det er noe av det vi ønsker å formidle. Det finnes ingen entydig løsning, sier Shepherd.

Vil forske mer

– Det er ikke sånn at bare ”marine cloud whitening” får alt tilbake til normalen. Metoden vil kjøle ned kloden, og vi kan ikke avvise at det blir lokale regnværsendringer. Men det skal vi løse med å bruke mye penger på å forske på dette, svarer Lomborg.

Dansken er kjent som en motstemme til de verste spådommene om skadelige klimaendringer. Senteret hans har likevel kommet med flere forslag til løsninger på klimaproblemene. Lomborg vil ikke utelukke at global oppvarming kan føre til store endringer på kloden.

– Mener man det alvorlig og bekymrer seg for klimaendringer på kort sikt – noe jeg mener det ikke er gode beviser for, men det er en mulighet for det – så er geoengineering den eneste veien, sier han.

Ønsker milliarder

Vitenskapsakademiet Royal Society ønsker 10 milliarder kroner til forskning om klimamanipulering det neste tiåret.

– Royal Society foreslår 10 millioner pund i året (rundt 100 millioner kroner) hvert år i 10 år i Storbritannia, som en del av et internasjonalt program som vi håper kan bli 10 ganger så stort, sier Shepherd.

Frykter følgene

Han er fremdeles ikke helt fortrolig med tanken på å manipulere med de komplekse klimamekanismene, og råder menneskeheten til ikke å gå for langt med eksperimentene, særlig i biologiske miljøer.

– Så lenge vi holder oss til fysikk og kjemi er jeg rolig, men begynner vi å tukle med biologien og gjødsle havet, så tukler vi med økosystemer vi kjenner dårlig. Følgene kan bli skremmende.

Les også:

Se fullversjon av dette kartet, med beskrivelse av ulike tiltak og deres miljøeffekter, i spalten til høyre.