Y-blokka rives

Etter 50 år går det ubønnhørlig mot slutten for det senmodernistiske hovedverket

Regjeringen vil ikke overprøve vedtaket om riving. Her er historien om Y-blokka.

Arkitekt Erling Viksjø vant arkitektkonkurransen i 1939. Høyblokka i kvartalet sto ferdig i 1958, mens Y-blokka ble føyd til i 1969. Viksjø var en pionér innen norsk modernisme. Han tok patent på naturbetong i 1955, med kombinasjonen av naturstein og kunstneriske motiver sandblåst inn i overflaten. Den foredlede betongen med integrert kunst var nyskapende internasjonalt, ifølge Fortidsminneforeningen. (Foto: Teigens Fotoatelier (Creative commons))
Bygging av Y-blokka, med adresse Akersgata 44, november 1968. Bygget ligger delvis over Arne Garborgs plass. I bakgrunnen Høyblokken (H-blokka), som sto ferdig i 1958. (Foto: NTB/SCANPIX)
Deler av Regjeringskvartalet, Høyblokka (H-blokka) og Y-blokka, fotografert 29. januar 1974. (Foto: Vidar Knai, NTB Scanpix)
Flyfoto av Regjeringskvartalet anno 1988. (Foto: Odd-Steinar Tøllefsen, SCANPIX)
Y-blokka er kjent for vestveggen med utsmykning av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Kunstverket heter Fiskerne og er laget i 1969. Etter arbeidet med Høyblokka i 1958, fortsatte Carl Nesjar og Pablo Picasso å samarbeide 17 år. Picasso leverte i alt fem skisser som ble realisert i anlegget, blant dem «Fiskerne» på ytterveggen og «Måken» i foajeen. (Foto: Morten Holm, Scanpix)
Statsbygg i arbeid med Høyblokka og Regjeringskvartalet i etterkant av bombeangrepet fredag 22. juli 2011. Bildet er tatt én uke etter angrepet. (Foto: Aleksander Andersen, Scanpix)

Regjeringen vil ikke overprøve vedtaket om riving. Her er historien om Y-blokka.

1969: Y-blokka står ferdig i regjeringskvartalet. Det er tegnet av arkitekt Erling Viksjø og omtales som et senmodernistisk hovedverk i Norge. Kunstnerne Carl Nesjar og Pablo Picasso står bak verkene «Fiskerne», som sees på veggen ut mot Akersgata, og «Måken» i vestibylen.

22. juli 2011: Blokka blir skadd i bombeangrepet mot regjeringskvartalet.

Juni 2013: Konseptvalgutredningen anbefaler å rive Y-blokka og de andre skadde bygningene. Det vises til høye kostnader ved bevaring og at man kan utnytte plassen bedre.

Mai 2014: Regjeringen beslutter at Y-blokka og flere andre bygg skal rives. En årsak er hensynet til sikkerheten, ettersom bygget ligger delvis over hovedveien Ring 1. De to verkene av Nesjar/Picasso skal bevares.

Juni 2014: Statsbygg får i oppdrag å starte arbeidet med reguleringsplan for nytt regjeringskvartal.

Juni 2016: Forslag til reguleringsplan sendes på høring. Det kommer 140 innspill om å bevare Y-blokka, blant annet fra Riksantikvaren.

Oktober 2016: Oslo bystyre behandler reguleringsplanen. Flertallet, Ap og Høyre, støtter riving.

Februar 2017: Regjeringen vedtar reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet.

September 2018: Regjeringen legger fram ny skisse for regjeringskvartalet.

Juni 2019: Stortingsflertallet slutter seg til regjeringens forslag til nytt regjeringskvartal. SV får ikke støtte for et forslag om delvis bevaring.

Juli 2019: Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune gir tillatelse til å rive hele Y-blokka.

November 2019: Fylkesmannen slår fast at rivningsvedtaket er lovlig, men ber regjeringen vurdere saken på nytt. Det avvises av regjeringen.

Kilder: Regjeringen, Statsbygg, Store Norske Leksikon, NTB

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå