IKT

Ett år før Telegrafen

Finn Halvorsen
30. apr. 2004 - 08:02

Moderne telehistorie starter med morse-telegrafen, denne innretningen som for første gang tok i bruk elektrisitet i overføringer av meldinger mellom mennesker. Samuel Finley Breese Morse presenterte sitt elektromagnetiske telegrafapparat i 1837. Etter at verdens første telegraflinje ble åpnet på den 64 kilometer lange strekningen mellom Washington og Baltimore i 1844, fikk telegrafen raskt fotfeste verden over.

Norge fikk sin første telegraflinje mellom Christiania og Drammen i 1855. I løpet av de neste 16 årene ble det lagt 6000 kilometer telegraflinjer på kryss og tvers av landet under ledelse av Carsten Tank Nielsen, vår første telegrafdirektør.

Telefonen

Kommunikasjon direkte mellom mennesker over avstand ble først mulig i 1875, da Alexander Graham Bell for første gang demonstrerte sin maskin som kunne overføre tale som strøm gjennom en ledning. Maskinen fikk etter hvert navnet telefon, og ble patentert av Bell i 1876.

Men han måtte kjempe for rettighetene. Etter flere rettssaker erklærte den amerikanske høyesterett i 1893 at Bell var telefonens oppfinner. Bell Telephone Company ble stiftet i 1877, selskapet som etter hvert fullstendig kom til å dominere telefonmarkedet i USA.

Norge tidlig med

Norges første telefonsentral ble åpnet i 1880 i regi av International Bell Telephone Company, som hadde fått konsesjon. Dette var tidlig selv i internasjonal sammenheng.

Som med telegrafen kom også den første telefonlinjen mellom Christiania og Drammen. Men allerede tre år før linjen ble åpnet, i 1877, ble telefonen offentlig demonstrert i Drammen av ingen ringere enn Alexander Graham Bell selv.

Entusiasmen var ikke den aller største i starten. Mange tvilte på telefonens nytteverdi. Næringslivet var skeptisk til å inngå avtaler muntlig. En typisk kommentar om telefonen fra denne første tiden var: Et morsomt leketøy, men uten praktisk betydning.

Til tross for dette var det 14.000 telefoner i Norge i 1894, tilsvarende én telefon per 140 innbyggere. I England var tilsvarende tall én telefon per 400 innbyggere, og i Frankrike så lite som en telefon per 1600 innbyggere.

Norsk telefonproduksjon

Elektrisk Bureau ble startet allerede i 1882 med lokaler i Karl Johans gate 5 i Oslo. Dette markerte starten på mer enn 100 års produksjon av telefonapparater og -utstyr. Den første tiden ble alle delene importert og montert i Norge. Eneste egenproduksjon var kullkornsmikrofonen. Allerede i løpet av sitt første år hadde Elektrisk Bureau solgt 230 komplette telefonapparater og tre vekslere.

I 1885 kom L.M. Ericsson med den banebrytende mikrotelefonen, eller telefonrøret, med høretelefon og mikrofon i samme håndtak.

De første automatsentralene ble tatt i bruk i 1896, og telefonen fikk gaffelkontakt og nummerskive.

Automatsentraler

De første årene foregikk oppkoblingen mellom abonnentene manuelt ved hjelp av "telefoninder". Først i 1920 kom landets første automatsentral i Skien. Ved å dreie på nummerskiven kunne abonnentene få direkte forbindelse med andre, men kun innen samme område.

Året etter dekket hovedlinjenettet hele landet. Fra dette nettet gikk det sidelinjer til en rekke gode og mindre dårlige telefonanlegg, både offentlige og private.

I 1930 ble også Sør-Amerika og Australia koblet til telefonens verdensomspennende nett. I 1935 sto 92 prosent av verdens 33,5 millioner telefoner i forbindelse med hverandre.

Radiokommunikasjon

Den italienske radioingeniøren Guglielmo Marconi er mannen bak radiotelegrafien. Allerede i 1895 eksperimenterte Marconi med elektromagnetiske bølger. Maxwell hadde forutsagt at elektromagnetiske bølger fantes, men de ble først påvist av Hertz. Marconi flyttet til England, hvor han etablerte Marconi-selskapet i 1897 for å utnytte og utvikle radioteknikken videre.

I 1901 ble det første radiotelegrammet sendt på langbølge over Atlanterhavet. Mange fant det vanskelig å feste lit til Marconis resultater. Alexander Graham Bell avfeide det som en umulighet å kunne sende radiosignaler over Atlanterhavet.

Historien har vist hvem som hadde rett, og i 1909 fikk Marconi Nobelprisen i fysikk.

Norge var også raskt ute med å ta den nye teknikken i bruk. I 1903 ble det etablert forsøk med radiosamband på den 59 km lange strekningen fra Røst til Sørvågen i Lofoten.

Forsøkene var vellykte. Forbindelsen ble gjort permanent, i 1906 var dette det andre sivile radiosambandet i verden. Radiosambandet var en forlengelse av det linjebaserte telegrafnettet.

Mobiltelefonen

Det store gjennombruddet for kommunikasjon via elektromagnetiske bølger kom med mobiltelefonen. Et samarbeid mellom Simonsens radiofabrikk og Forsvarets forskningsinstitutt gjorde at Televerket kunne ta i bruk sitt første mobiltelefonsystem i 1966 - OLT - offentlig landmobil tjeneste.

Dette var et manuelt system som bare dekket Norge. Først i 1981 kom NMT som var automatisk og dekket de nordiske landene. NMT ble etter hvert også tatt i bruk i flere andre land.

NMT ble en stor suksess og kapasiteten ble fort sprengt. NMT 900 ble åpnet i 1986, men et digitalt system måtte til for å dekke etterspørselen. GSM så dagens lys i 1993, og fra da av har alle piler for mobiltrafikk pekt bratt oppover.

Satellittkommunikasjon

Verdens første aktive kommunikasjonssatellitt, Telstar 1, ble skutt opp i 1962. Den hadde en kapasitet på 24 telefonsamtaler.

På grunn av vår store handelsflåte og på grunn av oljevirksomheten i Nordsjøen, var Norge tidlig ute med å ta i bruk satellittkommunikasjon. Den nordiske jordstasjonen i Tanum i Sverige ble åpnet i 1971 og formidler teletrafikk mellom Norden og USA over satellitt.

Oljevirksomheten foranlediget bygging av Eik jordstasjon i Rogaland i 1975/76. Norge ble dermed første land i Europa til å ta i bruk satellittkommunikasjon i det nasjonale nettet. I 1979 ble Eik også jordstasjon for Svalbard-sambandet, og for INMARSAT-systemet (land-mobile enheter) i 1982.

Telehistorie i tre bind

Vi har presentert noen få telehistoriske glimt. Den som ønsker en mer komplett fremstilling av de siste 150 årenes hendelser og utvikling på dette feltet, kan glede seg til neste år. Da kommer Telenor med et historieverk i tre bind hvor det ligger 15 årsverk bak.

Senter for næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI, inngikk allerede i 1994 avtale med Telenor om å nyskrive telekommunikasjonenes historie i Norge. Prosjektet skal resultere i et historieverk på tre bind. Verket skal belyse sammenhengen mellom telekommunikasjon og samfunn, og det skal handle om hele telesektoren inkludert teleindustrien og andre aktører enn Telegrafverket/Telenor. Gjennomgående emner omfatter så vel organiseringen av telesektoren, som bruken av telekommunikasjonene og utformingen av den statlige telepolitikken.

Prosjektleder fra BI er professor i historie, Lars Thue.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.