SATT I BÅS: I en kontorbås på omtrent fire ganger fire meter diskuterer Gruppe 4 (av seks) kommersielle muligheter for intelligent energistyring. Fra venstre: Wilhelm Torheim (avdelingsdirektør Miljøverndepartementet, delvis skjult), Gunnar Rydning (adm. dir. Verdane Capital), Jens Auset (adm. dir Hafslund Nett), Mailiw sørensen Grann (markedssjef Cisco), Morten Thorkildsen (adm. dir. IBM Norge), Per Egil Pedersen (rådmann Halden kommune, med ryggen til), Hans Martin vikdal (divisjonsdirektør Innovasjon Norge) og møteleder Martin Ehrensvärd. (Bilde: Leif Hamnes)

Et nytt Norge ut av tåka

  • IT

Smart Grønn Vekst

  • 24-timers idédugnad 23. og 24. november, i regi av Abelia med støtte fra Econ Pöyry.
  • 48 norske toppledere inndelt i seks arbeidsgrupper, med sikte på å skape kunnskapsbasert eksportérbar næringsvirksomhet i et nullutslippssamfunn.

Gruppe 1: Grønn persontransport

Kommersiell visjon: Persontransport/kjørelengde, ikke bil, er varen/tjenesten du kjøper som forbruker.

Gruppe 2: Grønne ressursstrømmer

Visjon: Bedriftsklynger med bevisst «symbiotisk» styrt samlokalisering – den enes avfall er den andres råstoff.

Gruppe 3: Grønne hjem

Visjon: Eldre hus når passivstandard, nybygg blir «plusshus» – netto energileverandører. Privatpersoner kan kjøpe og selge egen strøm.

Gruppe 4: Grønn systemintegrasjon

Visjon: Energi, bygg, transport- og elektronikksektoren tilbyr totalløsninger for IT-styrt energistyring – såkalt Smart Grid.

Gruppe 5: Grønn logistikk

Visjon: Prinsippet bak Tingenes internett gjør hver fraktgjenstand sporbar i sanntid. Transportører utnytter økt kontroll til å betjene flere aktører samtidig.

Gruppe 6: Grønt arbeidsliv

Visjon: Telepresence og Cloud gir store besparelser for reise og serverdrift, tredjepartsaktører fjerner teknologi-og investeringsbarriere gjennom å drifte integrerte tjenester.

Innkapslet i klassisk Holmenkollen-tåke skulle en ny Soria Moria-erklæring materialisere seg denne uka.

Konferansehotellet i ved Nordmarkagrensen var denne gang ikke fylt med rødgrønne politikere, men med et IT-tungt kobbel av toppsjefer fra norsk næringsliv.

Målet: Et nytt og smartere Norge, eller rett og slett maratonmøtets tittel: Smart Grønn Vekst.





Penger å tjene

For det handler primært om vekst, ikke god klimasamvittighet, forklarer politisk rådgiver i Abelia, Tarje Bjørgum.

– De er her for å sikte ut nye måter å tjene penger på, ikke for at det skal ta seg pent ut, sier Bjørgum.

Internasjonalt er toget er i ferd med å forlate perrongen, mener han.

– Vi kan ikke vente på politikerne, men etablere markeder hvor eksisterende teknologi kan utnyttes kommersielt i nye kombinasjoner, sier Bjørgum.





Hørt det før?

Ord som «smart», «grønn» og «intelligent» har for tiden et merkbart oppsving i popularitet innen politikk og næringsliv.

De beskriver ofte vyer om ett eller flere av ordene «bedrift», «forvaltning», «by» eller «næringsliv», og skal formidle morgendagen: Klimavennlig nytenkning, innovasjon og optimisme.

Like ofte følger det få konkrete forslag med på kjøpet, de flotte ordene flyter forbi på avstand – og for hver gang vi hører dem på nytt, blir vi litt mer skeptiske.





Nada svada

Men de 48 topplederne er i dette tilfellet i dressur under det innleide danske firmaet Bindslev, som får betalt for å luke ut eventuell tåkeprat i Holmenkollen.

En stab av møteledere, illustratører og grafikere spesialiserer seg på å konkretisere og visualisere slike tenketank-seminarer, og lusket blant annet i kulissene under EBL-satsingen Grønn Boks i januar.

– Fire spørsmål skal til enhver tid besvares: Hva? Hvem? Hvorfor? Når? I må være så konkrede som muligt, messer den danske innlederen før de seks gruppene går i sving.





Men hva da?

En time ute i arbeidet har gruppe 4, kanskje den mest sektorovergripende gruppen av alle (se fakta), notert flittig på arket som skal besvare «Hvorfor?».

Arkene for «Hva», «Hvem» og «Når» står derimot tomme. Helt naturlig og etter planen, beroliger møteleder Martin fra Bindslev.

– Den første tiden rister man av seg begrensninger, snakker seg varm. Det gjelder å ha is i magen, sier han.





Håndplukket

Rundt bordet sitter en statsbyråkrat, en venturekapitalist, en kraftdirektør og Innovasjon Norge. Målet for de neste 23 timene er klart:

Hvordan skape en kommersiell verdikjede rundt avansert energistyring- og distribusjon, som omfatter både hjemmet ditt og (el)bilen din?

IT-bransjen, som nødvendigvis er helt sentral for sluttproduktet, sitter også rundt bordet gjennom IBM og Cisco. Sistnevnte med internasjonal erfaring på feltet gjennom Connected Urban Development-prosjektet.





Trenger pilotsted

Også Halden kommune har funnet veien til gruppe 4 gjennom rådmann Per Egil Pedersen. NCE Halden har gitt østfoldingene et framtredende fagmiljø på energistyring.

Og det kan bli viktig framover: Abelia og Econ diskuterer nå å dytte Smart Grønn Vekst-prosjektet videre til fase 3: Utprøving.

Da vil det i tilfelle bli sett etter et sted med passe geografisk utstrekning og folketall, og med et tungt kompetansemiljø. Rådmann Pedersen ser gjerne at dette blir Halden:

– I tillegg til teknologi, har vi internasjonale aktører som Saab/Ericsson og store industrielle energikonsumenter som Saugbruk og Nexan. Vi har både omstillingsevne- og vilje, lokker Pedersen.





– Vi trenger ikke ofre noe

Prosjektene som skal videreføres fra Abelia-konferansen vil bli lansert 1. mars neste år.

Prosjektene som skal videreføres fra Abelia-konferansen vil bli lansert 1. mars neste år. GRØNN PROFITT: Uten et lukrativt marked, bremser privat sektors grønne innovasjon. Det prøver Abelia-leder Paul Chaffey å gjøre noe med.

– Dere prioriterer direktører over teknologer når framtidas løsninger skal klekkes ut. Hvorfor, Paul Chaffey?

– Direktører har mandatet som skal til. Vi snakker i stor grad om å ta i bruk teknologi som allerede finnes, men på nye måter og på tvers av sektorer. Styringssystemer fra oljebransjen innen byggsektoren, for eksempel. Topplederne kan i større grad få ting til å skje ved å koble kommersiell kompetanse med det teknologiske.

– Det handler om å tjene penger?

– Ja, jeg tror deler av miljøbevegelsen går i en felle ved å insistere på kutt og redusert vekst som middel på vei til målet. Vi trenger ikke ofre vekst og velstand, det handler om å skape markedsmuligheter slik at næringslivet kan utvikle løsninger med lønnsomhet i bunn. Jeg mener det er åpenbart at privat sektor vil måtte drive fram innovasjonen vi trenger for å takle klimautfordringene.