Er politikerne feige?

  • forum

ENERGI I sitt innlegg i TU nr. 0906 nevnte sivilingeniør Thorleif Hoff at epoken med store vannkraftutbygginger sluttet midt på 1990-tallet, og han antydet at «feige» rikspolitikere var årsak til det. På 1990-tallet var det betydelig krafteksport og tilsynelatende rikelig produksjonskapasitet, dels som følge av milde vintre med mye nedbør. Både naturvernere og fagøkonomer hevdet at både det totale energiforbruket og forbruket av elkraft kunne stabiliseres i nær framtid, med moderat heving av prisen på elkraft i forhold til prisene på andre varer og tjenester. De overså behov for ny kraft til oppgradering av aldrende kraftkrevende industri, på Sunndalsøra og andre steder. Med slik vurdering kostet det lite å avstå fra utnyttelse av store vannkraftressurser, så både Breheimen-Stryn og Raumavassdraget kunne tas med i Verneplan IV for vassdrag.

God forsyningssituasjon førte også til at Samlet Plan for vassdrag ble temmelig restriktiv: Etter utbyggingsplanen for Øvre og Nedre Otta fra 1973 med voldsom oppdemming av Raudalsvatnet som sentral del, ville disse prosjektene gitt vel 3000 GWh. I Samlet Plan ble dette magasinet kuttet ut, så prosjektet Nedre Otta (ca. 1000 GWh) ble ulønnsomt og uaktuelt. Med vern av store sideelver på sørsiden ble Øvre Otta halvert fra ca. 2000 til ca 1000 GWh. Uten nytt magasin ble 2/3 av produksjonen lavverdig sommerkraft, men dette var fortsatt et stort prosjekt. Vår nåværende statsminister måtte sørge for at det ble halvert en gang til – til ca. 500 GWh – fordi han i en nyttårstale hadde lovt at det ikke skulle bli flere store vannkraftutbygginger!

Rikspolitikerne er ikke «feige»; men de har et kort tidsperspektiv (førstkommende valg som tidshorisont), og de «drukner» i sakspapirer: Etter tørrår og strømprishopp i 1996 ble det oppnevnt et utvalg i 1997, som avga NOU 1998: 11 om energi- og kraftbalansen mot år 2020. Med 425 A 4-sider i liten skrift er dette en på flere måter tung utredning, som svært få har lest og forstått. Til tross for dette store volumet, mangler det noe: Nederst på side 27 står det: «Kostnadene kan reduseres ved å være forsiktig med bygging av nye linjer og å utvikle nye tariffer som gir en best mulig utnyttelse av det eksisterende nettet». Det er ikke nevnt at dette vil føre til kraftkrise hvis det blir stort kraftunderskudd i en region som Møre og Romsdal.

Det store kommende kraftunderskuddet i denne regionen skyldes at rikspolitikerne har sagt ja til kraftkrevende industriprosjekter, men nei til alle kraftprosjekter med produksjon som monner: Øvre og Nedre Otta kunne som nevnt gitt 2500 GWh mer kraft enn Øvre Otta nå gir, innen rimelig avstand for overføring til aluminiumsverket på Sunndalsøra. Da Heidrunfeltet utenfor Trøndelag ble funnet, måtte det skaffes avsetning for naturgassen som kommer opp sammen med oljen, for å slippe å brenne den av ute på feltet. Dette «problemet» ble løst med å lede denne gassen i rør sørover til Tjeldbergodden, og bruke den til produksjon av metanol (for eksport) der.

Det ville vært en mer framtidsrettet løsning å lede Heidrungassen østover, bygge gasskraftverk nær Trondheim med leveranse av fjernvarme til denne byen, og bruke avløpet fra vannkraftverk langs Nidelva som kjølevann for gasskraftverket. Et eventuelt kraftoverskudd i Midt-Norge kunne utlignes med å lede Nea-kraft til Sverige, og eventuelt importere kjernekraft fra lenger sør i Sverige til Østlandet. Nå må nok kraftledningen gjennom Tydalen utnyttes «best mulig» med maksimal import fra Sverige til Trøndelag!

I flere tiår har det vært sikker og relativt billig kraftforsyning i Norge, takket være gode naturgitte forhold for vannkraft og dyktige utbyggere. Denne tilstanden tas som en selvfølge, særlig i Oslo som nå er et etterindustrielt samfunn med lite forståelse for industrielle behov: Forbruket av energikrevende varer og tjenester fortsetter å øke; men oslofolk og mange andre ser ingen grunn til å produsere simple industrivarer som råaluminium nettopp i Norge. Vi kan da importere det aller meste av det vi bruker, så lenge vi eksporterer enorme mengder olje og naturgass!

Jo Heringstad