Ja, slik spør min gamle tante. Og man undres på om oppfatningen er likedan i Miljøverndepartementet - etter at årets statsbudsjett er fremlagt.
Politi, ambulanse- og branntjeneste bygger seg opp med utstrakt bruk av digitale kart- og registerdata. Det samme gjør drosje- og transportnæringen. Offentlig sektor skal effektiviseres, med utstrakt bruk av GIS. Vi sjøl skal fremme byggesøknader via nettet, basert på digitalt tilgjengelig kart- og eierinformasjon. De kommunale servicetorgene skal gi lett tilgang til korrekt offentlige informasjon om geografi og eierforhold. For ikke å snakke om de muligheter vi bare ser begynnelsen av med kartdata tilgjengelig for både privat og offentlig bruk i GPS, mobiltelefoner, PDA, mv.
Alt dette er basert på at fullstendige og troverdige digitale kart- og registerdata er tilgjengelige. Et grunnlag både Miljøverndepartement og våre politikere åpenbart har en blåøyd optimisme om er på plass fullt ut. Mye er allerede bra, men sannelig gjenstår mye. Det kan bli en skikkelig blåmandag når det virkelig går opp for brukerne og samfunnet for øvrig at kartinformasjonen inneholder store feil og mangler, ikke minst ettersom kravene og forventningene vil øke. Det vil melde seg krav om en daglig ajourføring - som faktisk er mulig i dag via administrative rutiner. Men dette er ikke på plass i dag. Og med de budsjettmessige konsekvenser vi nå ser: heller ikke i morgen! Hvordan er det mulig å tenke seg en effekti utnyttelse av GIS/GIT på dette området uten en aktiv medvirkning fra kompetente kommuner og Statens kartverk med økonomiske ressurser som er nødvendig for å etablere og drifte en slik infrastruktur for landet vårt? Det er vanskelig å se at det går i riktig retning når Kartverkets budsjett for andre år på rad er merkbart redusert.
Finn E. Isaksen, Overingeniør i Statens kartverk
