Forurenset luft og trekk er noen av grunnene til at Maria Justo Alonso er skeptisk til å la vinduene stå for ventilasjonen.
Forurenset luft og trekk er noen av grunnene til at Maria Justo Alonso er skeptisk til å la vinduene stå for ventilasjonen. (Bilde: Colourbox)
EKSTRA

Ventilasjon av bygninger

Er å åpne vinduet den beste måten å ventilere bygninger på?

Nei, mener forsker og stipendiat Maria Justo Alonso ved NTNU, og skal bruke de neste fire årene på å forske på tverrfaglige ventilasjonsløsninger.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

- Målet er å finne løsninger som både sikrer den den beste luftkvaliteten og sparer mest energi, sier Maria Justo Alonso.

Hun forsker på inneklima og ventilasjon ved Forskningssenter for miljøvennlig energi, Zero Emission Neighbourhood (FME ZEN), er forsker ved SINTEF Byggforsk og stipendiat ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU. Der er hun i sitt første år av doktorgraden.

- Flere grunner til å være skeptisk

I blogginnlegget på NTNU TechZone lister hun opp fire grunner til å være skeptisk til bruk av vinduer, altså naturlig ventilasjon, som hovedkilde til frisk luft i et bygg:

  1. Forurensning

«Når vi ventilerer et bygg med et åpent vindu, eksponeres vi for ufiltrert luft. Denne lufta kan bære både allergitriggere som støv og pollen, og kreftfremkallende partikler fra biltrafikken», skriver hun i innlegget.

- Ifølge World Health Organization blir 83% av befolkningen i byer der partikkelmasse-data finnes, utsatt for nivåer av dette som overskrider retningslinjene for luftkvalitet, sier hun, og legger til at dødelighet fra kardiovaskulære og respiratoriske sykdommer og lungekreft er kjent for å være forbundet med fine partikler (partikkelmasse mindre enn 10 μm).

  1. Oppvarming

«I et kaldt klima kan temperaturforskjellene mellom innendørs og utendørs luft ofte overskride 30 grader på vinterstid. Mye energi er derfor nødvendig for å varme opp tilførselsluften når vi slipper ut varmen ved lufting. Og når mange da velger å lufte mindre på vinterstid øker konsentrasjonen av ulike typer forurensende stoffer innendørs», heter det i innlegget.

Alonso mener det å åpne vinduer i varme perioder og å holde dem lukket under kalde eller vindfulle perioder kan være problematisk.

«Overdreven lufting gir en økning i energiforbruket, og for lite ventilasjon kan bety høyere konsentrasjoner av forurensende stoffer, mulig muggvekst og høye konsentrasjoner av CO2, alle noe som er forbundet med både helseproblemer og lavere prestasjon på arbeidsplassen», skriver hun.

- Det er et krav at halvparten av lufta i et bygg skal byttes ut per time. Og hvis du ikke har varmegjenvinning i bygningen på vinterstid, er det mye som må varmes opp, påpeker stipendiaten. 

  1. Støy
Forsker og stipendiat Maria Justo Alonso. Foto: Privat

Videre påpeker stipendiaten at vi også slipper inn støy fra for eksempel trafikk og skoler i nærområdet når vi åpner vinduet for å slippe inn ny luft.

  1. Trekk

«Når vi åpner et vindu i kaldt klima, blir vi utsatt for trekk. I land som Norge betyr et åpent vindu om vinteren en åpen dør til kaldt trekk, og til klager», heter det i innlegget.

-Ved naturlig ventilasjon kommer luft in på grunn av vind eller temperaturforskjell. Hvis du har et vindu åpent, har du ikke kontroll på den høye lufthastigheten som oppstår ved mye vind og høy forskjell på ute- og innetemperatur, sier Alonso.

Les også

- Vil ha mer plass

I blogginnlegget stiller stipendiaten Maria Justo Alonso spørsmål ved hvorfor arkitekter, tross disse ulempene, ofte snakker om naturlig ventilasjon som den beste løsningen for å gi frisk luft til en bygning. Hun tror det blant annet dreier seg om at frigjøringen av plass gir byggeiere muligheten til å selge eller leie ut flere kvadratmeter samtidig som de unngår stygge rør og bråkete tekniske systemer. 

Sesongbestemt

Ifølge Sverre Bjørn Holøs, seniorforsker innen energi og inneklima ved SINTEF Byggforsk, er vinduslufting noe det bør legges til rette for i boliger. Ikke for å ta den nødvendige ventilasjonen, men for å håndtere den ekstra belastningen varmen utgjør om sommeren.

- I boliger har vi i praksis ikke så mye annet enn vinduslufting for å få effektiv fjerning av overskuddsvarme om sommeren. For de aller fleste går det greit, forutsatt at man bor et sted med ok luftkvalitet og ikke har gresspollenallergi, sier han, og utdyper:

- Mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning gir et bedre energiregnskap om vinteren, og mindre ubehag fra trekk.

Men i sommervarmen vil ikke dette bytte ut nok luft til å holde temperaturen nede, spesielt ikke hvis man for eksempel setter på en diger TV-skjerm som gir mye varme.

- Ugunstig i yrkesbygg

Holøs påpeker at andre forutsetninger i yrkesbygg gjør at naturlig lufting blir vanskeligere.

Sverre Bjørn Holøs, seniorforsker innen energi og inneklima ved SINTEF Byggforsk. Foto: Pressebilde

- Da har man ikke kontroll på hvem som har gresspollenallergi, og bygget ligger ofte nærmere trafikkerte områder, i tillegg til at det er større avstand fra vinduene til der folk oppholder seg. Med balansert mekanisk ventilasjon kan vi da filtrere ut partikler og noen gasser, og tilføre lufta der vi vil ha den. På soverommet hjemme er det derimot kanskje én person som kan åpne og lukke vinduet etter behov, sier Holøs.

Han legger til at de prøver å unngå tekniske systemer for kjøling i boliger.

- Det fører til høy energibruk, i tillegg til at tekniske installasjoner i boliger ofte er en oppoverbakke å forstå for brukeren. Og der installasjonene ikke utnyttes riktig, får man ikke noe igjen for den investeringen.

Motoriserte vinduer

Stipendiat Maria Justo Alonso tar til orde for løsninger som gir brukere mulighet til å kontrollere sitt eget miljø (vinduer, persienner, vifter) med automatiserte mekaniske kontroller.

- De fleste nye boliger har mekanisk ventilasjon, men folk åpner likevel vinduet. Sånn sett har vi allerede hybrid ventilasjon, men en lite optimal en på grunn av mangel på kontroll, sier Alonso, som både studerer bolig- og kontorbygg i sin doktorgrad.   

Ved hybridventilasjon utfylles mekanisk ventilasjon av vinduer og luker som åpnes og lukkes på en kontrollert måte. Disse løsningene er bare installert et fåtall steder i Norge, ifølge Alonso, som trekker fram Brunla barnehage og Mesterfjellet skole i Larvik er eksempler. I blogginnlegget på NTNU TechZone beskriver hun hybrid ventilasjon på følgende måte:

«Mekanisk ventilasjon bør overta når manuell kontroll ikke kan forbedre forholdene og i ubesatte timer. Dette kalles hybrid ventilasjon. Hybrid betyr en dobbel investering, og den kan gjøres slik at den sikrer redusert mekanisk ventilasjon, aktiv bruk av vinduer og konstant høy luftkvalitet».

Les også

- Hvis de to mekanismene jobber sammen kan du spare energi, samtidig som du sikrer at lufta som folk puster i er god nok.

Utfordrende kombinasjon

Hun påpeker samtidig flere utfordringer ved hybride løsninger, som hun nå vil undersøke løsninger på.

- Problemet med hybrid ventilasjon er at du må installere begge deler. Jeg ser at det er en utfordring. Da mister man fortsatt det volumet det mekaniske systemet tar opp, sier Alonso, og legger til at det i noen sammenhenger er mulig å redusere dette volumet ved hybride løsninger.

- En annen utfordring med hybride løsninger er at en del arbeider må gjøres på forhånd. Du må ha kontroll på hele byggeprosessen, og alle de som jobber med med design av bygg og ventilasjonssystemer må jobbe sammen.

Les også

Ønsker tverrfaglighet

«Ikke alle opplever det samme behaget under de samme forholdene. Og toleransegrenser forandrer seg fra dag til dag. Dette er et sosialt aspekt ved vår forståelse av komfort», heter det i blogginnlegget på NTNU TechZone.

Stipendiaten tar til orde for at ingeniører, arkitekter og samfunnsvitere burde kommunisere bedre for å utvikle løsninger som kan tilfredsstille alle.

- Alle ønsker å utvikle det beste systemet, men ser ofte ikke at de beste løsningene bør være tverrfaglige. En del av min doktorgrad er å vise hvor viktig dette samarbeidet er. Jeg jobber både med folk som kan HMS, arkitekter, ingeniører og samfunnsvitere.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå