Enova er nå i forhandlinger med sin eier, Olje- og energidepartementet (OED), om sin framtidige rolle. Samtidig forsøker de å lage budsjett for 2012, noe som ikke er lett siden det fremdeles er uklart hvor mye penger de har til rådighet.
OED har lovet å komme tilbake til dette senest i revidert nasjonalbudsjett i mai i år.
«Arbeidet med plan og budsjett for 2012 er preget av usikkerhet knyttet til ny avtale med departementet. Vi fremmer et budsjett uten bemanningsøkning i 2012, og dermed med lavere bemanning enn ønskelig», skriver Enova i et notat til OED som Teknisk Ukeblad har sett.
«Vi har i planleggingen valgt å prioritere operativ virksomhet på bekostning av utviklingskapasitet og nye lanseringer i markedet», skriver Enova.
Bakgrunn: – Enova risikerer budsjettkutt
Rene energiprosjekter
Enova legger til grunn at de vanskelige makroøkonomiske forholdene i 2011 fortsetter gjennom 2012. Dermed tror Enova at de også i år må forholde seg til økte avkastningskrav og lavere investeringsvilje.
For 2012-budsjettet har Enova relativt sett økt satsingen på områder med rendyrkede energiprosjekter, som varme og eksisterende bygg, i forhold til 2011-budsjettet.
«Når det gjelder de bredere prosjektene innen industri, har vi avgrenset budsjettet til en andel av de prosjektforslagene som vi kjenner til, og som er godt bearbeidet. Vi mener disse prosjektene reduserer risikoen i budsjettet», skriver Enova.
Les også: Advarer mot å vingeklippe Enova
Komplekse industriprosjekter
Foretakets administrerende direktør Nils Kristian Nakstad sier til Teknisk Ukeblad at energiprosjekter i industrien har en tendens til å være mer komplekse enn rene varmeprosjekter.
– Dette er ofte prosjekter som er sammensatt av flere elementer, det kan være nye teknologiløp, nye kjerneprosesser. Hvorvidt disse prosjektene realiseres, er i større grad enn for de rene energiprosjektene avhengig av faktorer som makrobildet og industriens konkurranseevne, sier Nakstad.
Han understreker at dette området ikke blir nedprioritert, men at det på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen i verden tar lengre tid enn før å få dem på plass.
Les også: Enova klarte ikke 18 TWh-målet
Fortløpende vurderinger
Enova regner med å bruke 2 344 millioner kroner i 2012, mot 2 426 millioner kroner i fjor.
.png){kind=logo}
Nakstad vil ikke si hvor mye Enova budsjetterer med på de forskjellige områdene.
– Vi kommenterer ikke budsjettallene område for område. Vi har stor grad av styring områdene imellom fortløpende. Vi har bra med rammer for alle områdene, så det er ingen grunn til å si at vi struper et område på bekostning av et annet, sier Nakstad.
Les også: Utsetter budsjettkutt for Enova
Venter på avklaring
Enova har i dag 62 ansatte og har overfor departementet skissert en økning på åtte til ti ansatte.
– Hvilke programmer er det dere på grunn av den uavklarte situasjonen ikke kan lansere?
– Vi driver fortløpende programutvikling på alle områder, og flere områder er berørt, sier Nakstad.
– Famler Enova i blinde?
– Nei, jeg opplever ikke det. Dette er ikke noe stort problem. Departementet har vært klare og tydelige på at avklaringen kommer i løpet av første halvår, så det er håndterbart, sier Nakstad.
Les også: Frp vil endre Enova
– Famler ikke
Statssekretær Eli Blakstad (Sp) i OED avviser også at Enova famler i blinde.
– Regjeringens ambisjoner for arbeidet med energiomlegging, herunder energieffektivisering, er store. Demonstrasjon og introduksjon i markedet av nye energiteknologier er sentralt og dialogen med Enova om disse spørsmålene er god, sier hun.
Blakstad viser til tilleggsavtalen Enova og OED undertegnet like før jul om å forlenge avtalen som gikk ut ved årsskiftet om forvaltningen av midlene i Energifondet.
I tilleggsavtalen heter det: «Enova skal i 2012 arbeide målrettet og resultatorientert for å realisere et høyest mulig energiresultat i 2012. Dette skal nås gjennom en videreføring av eksisterende virkemidler».
Hun viser også til at det i avtalen slås fast at «forhandlinger om en ny 4-årig avtale fortsetter med sikte på ferdigstillelse når bevilgningene til Energifondet er kjent».
