TRONDHEIM: Enova og Ungt Entreprenørskap signerte i dag en ny og revidert treårig samarbeidsavtale. Den forrige avtalen ble signert i 2008, og gikk altså ut i år.
Avtalen innebærer at Enova støtter Ungt Entreprenørskap med 1,9 millioner årlig, midler som er øremerket til konseptet Gründercamp, som avholdes i de fleste av landets fylker hvert år.
Engasjement
Målet med samarbeidet er å stimulere ungdoms engasjement i miljø- og klimaspørsmål og fremtidsrettede energiløsninger.
– Denne avtalen er vi svært glade for å ha på plass. Det er spesielt godt å signere en avtale med noen vi samarbeider så godt med som Enova, sa administrerende direktør Anne Kathrine Slungård i Ungt Entreprenørskap under signeringen.
Hun påpekte at det var særlig godt å signere avtalen i Trondheim, siden NTNU fyller 100 år i år.
– Men det skal skje noe de neste 100 årene også, og der bidrar vi med humankapital, gjennom ledere, gründere og entreprenører, sa Slungård.
– Hva har konkret kommet ut av samarbeidet i den siste treårsperioden?
– Jeg kunne hatt med meg en liste med idéer som har kommet ut av Gründercampene, men det er mest innfallsvinklene og perspektivene ungdommene kommer med som imponerer meg. I fjor handlet oppgaven for eksempel oppgaven om plusshus, altså hus som produserer mer energi enn de bruker. Da spant ungdommene videre, og tenkte på hvordan overskuddsenergien kunne brukes videre, lokalmiljøet og hvordan ting spiller sammen der, sier Slungård til Teknisk Ukeblad.
Katalysator
Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova sier at de er opptatt av hele verdikjeden, fra barn til ungdom og voksne.
– Dette handler både om økt kunnskap og om å tilegne seg en evne til innovasjon og nyskaping. Ungdommene har fascinerende mange spennende løsninger uten alle begrensningene vi voksne ofte har. Penger fungerer som en katalysator, og store utfordringer kan løses med nye muligheter og inspirasjon.
Ungt Entreprenørskap er tett inkorporert i den norske skolen, og hvert år avholdes Gründercamp i de fleste av fylkene i landet. De beste idéene derfra går videre til en nasjonal Gründercamp, og UE deler også ut en EnergiDesign-pris hvert år.
– Hvordan ser du på rammevilkårene i Norge?
– For oss som, uansett fag, jobber med å utdanne entreprenører i ordets bredeste forstand, er læreren utvilsomt det viktigste. Jeg skal la være å mene noe om realfagskompetansen til norske lærere, men vi har en utfordring. Vi trenger lærere som forstand på entreprenørskap. Vi har nå fått en handlingsplan på realfag, og nå er det opp til skolen å følge opp, sier Slungård.
– Ser man på hele innovasjonsprosessen, med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova, synes vi det er i ferd med å bli en god rød tråd. Så er det opp til oss på offentlig side å sørge for et effektiv samarbeid gjennom denne verdikjeden. Vi tror ikke at man bare kan beslutte en god idé, men må være tålmodig og ha ressurser og kompetanse nok til å stå i det lange løpet. Og der synes jeg vi ser konturene av effektiv virkemiddelbruk, sier Nakstad.
Næringsliv
Slungård drar også frem samarbeid med næringslivet som en nøkkelfaktor for suksess.
– Vi har hatt 17 forskningsrapporter som har evaluert vår virksomhet siden starten, og 94 prosent av lærerne peker på verdien av at næringslivet kommer inn som støtte i skolen. Elevene våkner av at det kommer inn et nytt menneske som gjør ting på en annen måte, og et slikt samarbeid er fruktbart på så veldig mange måter, sier hun.
