STORT POTENSIAL: Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad sier det tekniske potensialet for effektivisering er stort, men vi må jobbe smart for å realisere det. (Bilde: Scanpix)

Enova-rapport: Stort potensial for energieffektivisering

  • Kraft

En ny Envoa-rapport har analysert det tekniske potensialet ved energieffektivisering opp mot barrierene, og funnet et potensial som Enova mener er realiserbart.

Rapporten viser at det reelle potensialet for redusert energibruk i norske boliger og yrkesbygg fram til 2020 er på rundt 7,5 TWh. Det tilsvarer mer enn halvparten av energiforbruket i bygninger i Akershus fylke.

Les også: Enova klarte ikke 18 TWh-målet

Tre rapporter

I arbeidet med å identifisere potensialene for energieffektivisering i bygningsmassen har Enova fått utarbeidet tre underlagsrapporter. To av dem har analysert potensialene i boliger og yrkesbygg for

perioden 2010 til 2020, og den tredje har sett på potensialene for passivhus og nær nullenergibygninger fra 2010 til 2040.

Resultatene bygger på disse underlagsrapportene og Enovas egne analyser.

De 2,2 millioner norske husholdningene står for en årlig stasjonær energibruk på om lag 45 TWh. Det tilsvarer nær 27 prosent av den totale stasjonære energibruken.

Det tekniske potensialet, som innebærer en total teknisk oppgradering av alle eksisterende boligenheter til TEK 10-nivå i 2020 og at all nybygging i perioden 2010–2020 skjer på lavenerginivå, utgjør en årlig energisparing på 13,4 TWh.

Les også: Energibruk nær null

Stort potensial

Beregnet energibruk i norske yrkesbygninger i 2010 var på 35,4 TWh, som utgjør om lag 21 prosent av total stasjonær energibruk.

Dette fordeler seg på om lag 105 millioner kvadratmeter, fratrukket arealer som inngår i prosessindustrien hvor det meste av energien går til prosess- og ikke bygningsrelatert virksomhet.

Det tekniske potensialet i yrkesbygg utgjør en årlig energisparing på 19,5 TWh. Det største potensialet

ligger i forretningsbygningene, etterfulgt av kontorbygninger, lett industri/verksted og skolebygninger, ifølge Enova.

Les også: – Ingen bryr seg om helseeffekten av klimatiltak

Usikkert tall

For både boliger og yrkesbygg er den mest kostnadseffektive og realistiske måten å utløse potensialet på, å påvirke de som allerede har planer om å bygge nytt eller rehabilitere.

Legger man til grunn den tidligere antatte rehabiliteringstakten har Enova beregnet at man kan utløse 1,4 – 3 TWh av det tekniske potensialet i boligmassen og 3 – 4,5 TWh av det tekniske potensialet i yrkesbygg.

Dette tallet er imidlertid usikkert, da man har dårlige grunnlagsdata for hvor mye som rehabiliteres årlig og effekten på energibruken av denne rehabiliteringen.

Det tekniske potensialet for å heve hele bygningsmassen fra TEK 10 til passivhusnivå i 2020 er 5 TWh.

Det tekniske potensialet for å heve hele bygningsmassen opp til nær nullenergibygninger i 2040 er beregnet til 31,5 TWh.

Les også: Studenter med passivhus

Dører og vinduer

Det tekniske potensialet for passive og aktive tiltak er omtrent like store, henholdsvis 15,0 og 16,5 TWh i 2040.

Innen passive tiltak er de store potensialene knyttet til ventilasjon og varmegjenvinning samt dører og vinduer, og i mindre grad til isolasjon.

Aktive tiltak er i hovedsak knyttet til installasjon av varmepumper. Det tekniske potensialet for aktive tiltak er klart størst i småhus og boligblokk.

Dersom markedet framskrives som det er i dag, med dagens byggestandard og kostnadsnivå, fram til 2040, vil kun ca. 3 TWh av det tekniske potensialet bli realisert, ifølge Enova.

Les også: Slakter sikkerheten på byggeplassene

Mange faktorer

Hvor mye av det tekniske potensialet som realiseres innen 2040 kommer an på en rekke faktorer som for eksempel kostnads- og kompetanseutvikling, innovasjonstakt, virkemiddelbruk, forskriftsskjerping og en generell markedsutvikling for passivhus og nær nullenergibygg i næringen.

For å kunne forbedre energiytelsen til både eksisterende og fremtidig bygningsmasse på en effektiv måte, er det helt avgjørende at man kjenner barrierene, understreker Enova.

Dette er faktorene som hindrer at tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme blir gjennomført.

Enovas studie viser at det reelle potensialet først og fremst er avhengig av om eierne av bygningene og boligene anser tiltakene for å være økonomisk lønnsomme.

Les også: – Statnett bør støtte energieffektivisering

Må komme i modus

En annen faktor som er viktig for å utløse det reelle potensialet er om eierne er i modus for å rehabilitere eller gjøre oppgraderinger på byggene sine.

“For alle typer boliger og bygninger er sannsynligvis den viktigste barrieren sett fra samfunnets side, en generelt lav, delvis fraværende, oppmerksomhet omkring energibruk og energirelaterte tiltak”, skriver Enova.

En lav energipris bidrar til å opprettholde denne barrieren. Det medfører at ikke alle potensielt samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak blir gjennomført, ifølge Enova.

Les også: 270 millioner til energiprosjekter

Må se sammenhengene

For å realisere mest mulig av potensialet er det viktig å se barrierene i sammenheng.

“Ikke bare må man sikre at virkemidlene spiller sammen på en måte som gjør at de forsterker hverandre, det er også viktig å adressere riktige deler av markeder til riktig tid”, påpeker Enova.

Ved å sikre at de mest innovative aktørene tar i bruk nye løsninger, og deretter iverksette virkemidler som fører til at løsningene også blir attraktive i massemarkedet kan man skape en varig markedsendring, ifølge Enova.

Les også: Vil ha strengere krav til energieffektivisering

– Må jobbe smart

Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad oppsummerer med å si at det tekniske potensialet for effektivisering er stort, men vi må jobbe smart for å realisere det.

– Denne rapporten vil danne grunnlaget for hvordan Norge jobber med energieffektivisering de neste årene. Den gir en realitetsorientering om energigevinster og kostnader for norske bygg, og peker mot de mest hensiktsmessige virkemidlene basert på tilgjengelig teknologi, og når disse må settes i verk, sier Nakstad i en pressemelding.

Les også: Vil ha Enova-midler til næringsbygg