KRITISK: Enova-direktør Nils Kristian Nakstad frykter forutsetningen om at elektrisitet i Norge er klimanøytralt kan gi grunnlag for feilvurderinger i klimapolitikken. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Enova kritisk til Klimakur

  • Klima

Klimakur

  • Innen 2020 skal de norske utslippene av klimagasser reduseres med 15 til 17 millioner tonn.
  • Etatsgruppen Klimakur 2020 har vurdert virkemidler og tiltak for å oppfylle dette klimamålet.
  • Utredningen ble lagt fram i februar 2010.
  • Den vil danne grunnlag for regjeringens vurdering av klimapolitikken, som skal legges fram for Stortinget i 2011.
  • I tillegg til Klima- og forurensningsdirektoratet består kjernen i etatsgruppen av Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet.


Det er Klimakurs forutsetning om at bruk av elektrisitet i Norge skal behandles som tilnærmet klimanøytralt, som får Enova til å reagere.

Klimakur 2020 legger til grunn at elektrisitetsbruken i Norge allerede i dag dekkes av kraftproduksjon fra fornybare energikilder.





Mindre bio og mer el

Enova frykter dette gir grunnlag for feilvurderinger når resultatene fra Klimakur skal brukes i det videre arbeidet med klimapolitikken.

– Konsekvensen av dette er at økt tilgang på fornybar kraftproduksjon eller energieffektivisering i form av redusert bruk av elektrisitet, ikke anses å ha noen klimaeffekt, skriver Enova-direktør Nils Kristian Nakstad i sitt høringssvar til Miljøverndepartementet.

Enova er også kritisk til den store andelen av tiltak som baserer seg på bruk av bioenergiressurser.

Foretaket mener Norges tiltak frem mot 2020 i større grad bør fokusere på elektrifisering av bilparken og oljesektoren og i mindre grad på importbasert biomasse.





Vil ha klimafond

Klimakur-rapporten ble lagt frem i februar i år. Målet er å vise tiltakene som kan redusere norske klimautslipp frem mot 2020 og hva det vil koste. 100 ulike instanser har nå avgitt sine høringssvar til Miljøverndepartementet og mange av dem er kritiske.

NHO mener at om det skal være mulig å redusere målene, må det umiddelbart etableres et klimafond for implementering av eksisterende teknologi og et miljøteknologifond for utvikling og testing av ny teknologi. Oljeindustriens Landsforening (OLF), Norsk Industri og NITO er blant dem som støtter dette.

OLF foreslår et klimafond basert på offshoreavgiften på CO2, men understreker at det trengs en grunnleggende vurdering av hvordan et slikt fond skal struktureres og forvaltes.

– Et klimafond bør i hovedsak rettes inn mot bruk av eksisterende teknologi, gitt at det skal ha en effekt innen 2020, skriver administrerende direktør Gro Brækken i OLFs høringssvar.

Klimadirektør Ellen Hambro
LEGGER FØRINGER: Klimadirektør Ellen Hambro la frem Klimakur 2020 i februar i år. Rapporten skal danne grunnlaget for regjeringens klimapolitikk. JOACHIM SEEHUSEN

Opptatt av industrien

Norsk Industri støtter kravet om klimafond, og mener det eneste alternativet til et slikt fond, er endring av klimaforlikets ambisjonsnivå for nasjonale tiltak.

I tillegg mener arbeidsgiverorganisasjonen at det må opprettes et miljøteknologifond som bidrar til å skape ny klimagassreduserende teknologi.

Norsk Industri mener Klimakurs modeller fortegner virkelighetsbildet ved at omstillingskostnader og andre samfunnskostnader ved nedlegging av industrianlegg ikke er med i beregningene.

Også NITO er opptatt av industriens betingelser og legger vekt på at industrien i Norge er blant verdens reneste.

– En eventuell nedlegging av norsk industri, bidrar derfor ikke til globale utslipsskutt, skriver NITO-president Marit Stykket.





Vil ha klima- og energimelding

NITO mener det er viktig at staten bidrar finansielt til et klimateknologifond, slik at norsk industri ikke får svekket konkurranseevne.

Tekna understreker i sitt svar at industrien må forplikte seg til ytterligere utslippsreduksjoner.

– Samtidig bør risiko for karbonlekkasje tas hensyn til ved fastsetting av rammevilkår for industrien, understreker generalsekretær Kåre Rygg-Johnsen i sitt svar.