KLIMA

Enorme mengder EE-avfall er en katastrofe for miljøet 

Verdens befolkning kastet et rekordhøyt antall elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) i 2022. Nordmenn ligger helt i toppen for bruk og kast. For miljøet er det fatalt.

FN advarer om at elektrisk avfall – alt fra kasserte kjøleskap til TV-er til e-scootere til mobiltelefoner – hoper seg opp over hele verden. Gjenvinningsgraden er altfor lav, og risikerer å falle ytterligere. Her jobber en indisk mann i en gjenvinningsbutikk for EE-avfall.
FN advarer om at elektrisk avfall – alt fra kasserte kjøleskap til TV-er til e-scootere til mobiltelefoner – hoper seg opp over hele verden. Gjenvinningsgraden er altfor lav, og risikerer å falle ytterligere. Her jobber en indisk mann i en gjenvinningsbutikk for EE-avfall. Foto: Anupam Nath
26. mars 2024 - 07:38

FN opplyser at bare snaut en firedel av 62 millioner tonn med elektronisk avfall ble resirkulert i 2022. Det betyr store mengder EE-avfall på avveier – med påfølgende fare for ukontrollerte lekkasjer av tungmetaller, giftige kjemikalier og plast.

– Dette er rett og slett en stor katastrofe for miljøet og folks helse, understreker FN-spesialist på elektronisk avfall og gjenbruk, Kees Balde til nyhetsbyrået AFP. Balde er hovedforfatter av den siste Global E-waste Monitor-rapporten

Store økonomiske tap

Den manglende gjenbruken representerer også store økonomiske tap. FN anslår verdien av avfallet til rundt 91 milliarder dollar (vel 962 milliarder kroner).

Likevel blir altså mindre enn en tredel gjenvunnet. Resten går tapt når EE-avfall brennes, kastes på søppelfyllinger eller resirkuleres på feil måte.

Omtrent dobbelt så mye elektronisk avfall ble produsert i 2022 som i 2010. Vekten av dette avfallet tilsvarende 107 000 av verdens største og tyngste passasjerfly.

Blant elektronikken som kommer på avveier, er e-sigaretter, elektriske tannbørster, brødristere, nettbrett og større gjenstander som TV-skjermer, elsykler og scootere.

Rapporten peker på at utviklingen framover bare vil forsterkes siden etterspørselen etter ny teknologi, inkludert solcellepaneler og elektriske kjøretøy, vil overstige kapasiteten til resirkulering.

Gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen ble ødelagt i eksplosjoner i september 2022. Nå har dansk politi avsluttet etterforskningen.
Les også

Dansk politi: Avslutter Nord Stream-etterforskningen

Nordmenn i toppen

Nordmenn ligger i toppen når det gjelder kjøp og kast av elektronikk i hele verden.

Ifølge Miljødirektoratet ble det i 2022 rapportert en total mengde innsamlet elektronisk avfall på cirka 154 000 tonn i Norge. Det tilsvarer over 28 kilo avfall per person.

– Norge har det høyeste forbruket av elektriske artikler i verden. De aller fleste ser ut til å kjøpe nye produkter i stedet for å reparere gammelt eller kjøpe brukt, påpekte Tom Erik Julsrud, seniorforsker hos Cicero i fjor.

I 2022 ble 74 prosent av EE-avfallet i Norge materialgjenvunnet.

Over 9 prosent gikk til forbrenning med energiutnyttelse. Dette regnes som gjenvinning, fordi ressursene i avfallet kommer til nytte for eksempel til oppvarming av boliger, ifølge Miljødirektoratet.

Konsernsjef Geir Håøy sier Kongsberg-Gruppen har en ordrereserve på 88,6 milliarder kroner.
Les også

Betaler utbytte på nesten 2,5 milliarder

– Ligger i skuffer og skap

I tillegg går en del EE-produkter, som hvitevarer og datamaskiner, til ombruk.

Administrerende direktør i Avfall Norge, Runar Bålsrud, sier at innsamling av EE-produkter har økt betydelig etter at Norge innførte en returordning for elektronisk avfall i 1999.

– Vi har gode innsamlingsordninger i Norge. Imidlertid vet vi at mye slikt avfall ikke blir innlevert, men liggende hjemme i skuffer og skap, understreker Bålsrud. Han mener vi fortsatt har mye å gå på når det gjelder ombruk, leie og reparasjon.

Tallene for EE-avfall og gjenbruk for 2023 foreligger ikke ennå, opplyser Miljødirektoratet til NTB.

Enorme mengder med elektronisk avfall hoper seg opp verden over. Mye går til spille og representerer både helserisiko for enkeltpersoner og for miljøet generelt. Økonomisk er også tapene store ved at man ikke gjenvinner verdifullt materiale. Her er det arbeidere i gang med å sortere EE-avfall i slummen i Nairobi. <i>Foto:  Ben Curtis</i>
Enorme mengder med elektronisk avfall hoper seg opp verden over. Mye går til spille og representerer både helserisiko for enkeltpersoner og for miljøet generelt. Økonomisk er også tapene store ved at man ikke gjenvinner verdifullt materiale. Her er det arbeidere i gang med å sortere EE-avfall i slummen i Nairobi. Foto:  Ben Curtis

Mange kilo hver

FN-rapporten viser at nordmenn altså ligger langt over verdens gjennomsnitt når det gjelder EE-avfall.

– I gjennomsnitt genererer hver person på jorden omtrent 7,8 kilo med elektronisk avfall hvert år, heter det i rapporten som er utarbeidet av FNs institutt for opplæring og forskning (UNITAR) og FN-organisasjonen International Telecommunication Union (ITU).
Men mengden varierer betydelig med hvor man befinner seg på kloden.

I Europa produserer enkeltpersoner omtrent sju ganger så mye EE-avfall som enkeltpersoner i Afrika, og her har også nordmenn de siste årene ligget helt i toppen.

– Det er veldig enkelt å kjøpe elektronikk. Det er bare noen få klikk på nettet. Det er langt vanskeligere å kaste produktene, understreker Balde, som mener at både myndigheter og elektronikkbransjen må gjøre gjenvinning mer tilgjengelig.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og justis- og beredskapsminister Emilie Mehl på Terningmoen leir.
Les også

Vil ta inn over 13.000 nye soldater årlig

Store verdier

Når elektronikk bare blir liggende ubrukt, eller kastes uten å gjenbrukes, går viktige råvarer som gull, kobber og jern og kritiske metaller som kobolt tapt. Kobolt er blant annet en nøkkelkomponent i produksjon av batterier og har stor strategisk verdi.

– Vi er i dag veldig avhengig av noen få land i verden for produksjon av disse kritiske råvarene, så denne problematikken har også geopolitiske konsekvenser, sier Vanessa Gray fra ITU til nyhetsbyrået AFP.

Gjenvinningsgraden for e-avfall er høyest i utviklingsland og lavest i Afrika, der mindre enn én prosent håndteres riktig.

Rundt 18 millioner tonn e-avfall behandles i utviklingsland, ofte i farlige omgivelser. Arbeidere som håndterer avfallet, har gjerne ikke beskyttelsesutstyr og blir derfor eksponert for mange farlige stoffer.

Kvikksølv ut i naturen

Og hvert år fører EE-avfall som ikke er håndtert, til at 45 000 tonn skadelig plast og 58 tonn kvikksølv havner ute i miljøet, ifølge FN.

Mye av dette elektroniske søppelet genereres i rike land, men sendes til fattige land forkledd som et brukt vare. Men i virkeligheten fungerer ofte ikke elektronikken lenger, sier Balde, og understreker at denne utviklingen er nødt til å snu.

Skiftet bort fra fossilt brensel til renere energiformer vil øke problemet. Ny teknologi som varmepumper, solcellepaneler og økt bruk av gjenstander drevet av batterier skaper nye gjenbruksutfordringer, understrekes det i rapporten.

Produksjonen vil øke

FN anslår at antallet solcelleceller som blir pensjonert, vil firedobles fra 600 000 tonn i 2022 til 2,4 millioner tonn i 2030.

Gray viser også til at en tredel av verdens befolkning fortsatt mangler tilgang til internett.

– Når resten av jordas befolkning kommer på nettet, vil det garantert øke produksjonen av elektronisk avfall, sier hun til AFP.

Forvarsminster Bjørn Arild Gram under fremleggelsen av de årlige risikovurderingene tidligere denne uken.
Les også

Norge skal trene ukrainske marinesoldater

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.