Gjennom et ni år langt forskningsprosjekt har en gruppe ved MIT laget en robot som sendes gjennom rør og oppdager lekkasjer.
Gjennom et ni år langt forskningsprosjekt har en gruppe ved MIT laget en robot som sendes gjennom rør og oppdager lekkasjer. (Bilde: PipeGuard/MIT)

Pipeguard

Enkelt men genialt: Slik klarer «badminton-flua» å oppdage lekkasjer i rør

Hva gjør du dersom du oppdager at bare halvparten av vannet du sender inn i en rørledning kommer ut i andre enden?

Med mindre du kan se vannet som lekker, eller oppdager at bakken er mykere enkelte steder kan du få en vanskelig oppgave foran deg. 

I dag oppdages lekkasjer ved hjelp av utvendig inspeksjon eller ved å leie profesjonelle som kan sende lydsignaler inn i røret. Men dette kan bli en kostbar affære, og er først og fremst beregnet på å oppdage lyd og vibrasjoner i metallrør - ikke plast, ifølge Dimitrios Chatzigeorgiou, mekanisk ingeniør ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).

I ni år har forskere ved universitetet utviklet et produkt som skal kunne oppdage små lekkasjer i både gass- og vannledninger med svært høy treffsikkerhet. Nå har de gjennomført vellykkede tester i en rekke byer.

«Skjørt» suges inn mot rørveggene

Roboten, som ser ut som en badminton-flue, sendes inn i vannledninger gjennom brannhydranter eller andre åpninger i vannettet. Den vil deretter følge vannstrømmen mens et «skjørt» av gummi til en hver tid berører sidene i røret.

Ved en lekkasje vil gummiskjørtet suges inn mot rørveggen. Dette oppdages av sensorer, og loggføres sammen med robotens posisjon i røret.

Under testing har den oppdaget lekkasjer på fire liter i timen, eller «ti ganger mindre enn hva tradisjonelle systemer i gjennomsnitt klarer», ifølge mekanisk ingeniør Kamal Youcef-Toumi i forskningsgruppen som kaller seg PipeGuard.

Skal lage fleksibel variant

Roboten er blant annet testet i rørsystemer med en rekke sammenføyninger, svinger og T-ledd. Den skal ha klart å skille ekte lekkasjer fra endringer i trykk og variasjoner i rørdiameter, overflate og vinkel på røret. 

Neste steg for forskerne er å lage en fleksibel variant av roboten som kan benyttes i rørsystemer med ulik diameter på rørene, ifølge MIT News.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Lekkasjelandet Norge

Hjemme i Norge har Teknisk Ukeblad tidligere omtalt enorme svakheter i vannettet. I enkelte kommuner, som Nes i Buskerud, Værøy og Odda, forsvinner opp mot 73 prosent av drikkevannet gjennom lekkasjer.

Selv om Norge ikke lider av knapphet av drikkevann, kan lekkasjene føre til store skader i grunnen der hullene oppstår. I tillegg risikerer man at forurenset vann trekker tilbake inn i røret dersom trykket blir borte en periode.

– De fleste lekkasjene vi oppdager er i tilknytning til messingdeler på stikkledninger, og de kan utvikle seg sakte over lang tid uten at vi klarer å spore dem opp. Når det blir mange nok av dem blir det fort kubikkmeter av det, forklarte Tor Dalevold, avdelingsleder for kommunalteknikk i Nes kommune. 

I tillegg lider kommunen av høyt trykk på ledningsnettet - ingen «vidunderkur for gamle rør».

Rådgivende ingeniørers forening kaller vannettet i Norge gammelt og utsatt for brudd. Hovedårsaken til den dårlige tilstanden skal være bevilgning av penger, hvor en stor andel vil måtte gå til firmaer som søker etter lekkasje.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)