Hva gjør du dersom du oppdager at bare halvparten av vannet du sender inn i en rørledning kommer ut i andre enden?
Med mindre du kan se vannet som lekker, eller oppdager at bakken er mykere enkelte steder kan du få en vanskelig oppgave foran deg.
I dag oppdages lekkasjer ved hjelp av utvendig inspeksjon eller ved å leie profesjonelle som kan sende lydsignaler inn i røret. Men dette kan bli en kostbar affære, og er først og fremst beregnet på å oppdage lyd og vibrasjoner i metallrør - ikke plast, ifølge Dimitrios Chatzigeorgiou, mekanisk ingeniør ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).
I ni år har forskere ved universitetet utviklet et produkt som skal kunne oppdage små lekkasjer i både gass- og vannledninger med svært høy treffsikkerhet. Nå har de gjennomført vellykkede tester i en rekke byer.
«Skjørt» suges inn mot rørveggene
Roboten, som ser ut som en badminton-flue, sendes inn i vannledninger gjennom brannhydranter eller andre åpninger i vannettet. Den vil deretter følge vannstrømmen mens et «skjørt» av gummi til en hver tid berører sidene i røret.
Ved en lekkasje vil gummiskjørtet suges inn mot rørveggen. Dette oppdages av sensorer, og loggføres sammen med robotens posisjon i røret.
Under testing har den oppdaget lekkasjer på fire liter i timen, eller «ti ganger mindre enn hva tradisjonelle systemer i gjennomsnitt klarer», ifølge mekanisk ingeniør Kamal Youcef-Toumi i forskningsgruppen som kaller seg PipeGuard.
Skal lage fleksibel variant
Roboten er blant annet testet i rørsystemer med en rekke sammenføyninger, svinger og T-ledd. Den skal ha klart å skille ekte lekkasjer fra endringer i trykk og variasjoner i rørdiameter, overflate og vinkel på røret.
Neste steg for forskerne er å lage en fleksibel variant av roboten som kan benyttes i rørsystemer med ulik diameter på rørene, ifølge MIT News.
Artikkelen fortsetter under videoen.
- Lyset til Tore (44) gikk hele tiden: Nå er strømbrudd noe av det morsomste han vet
Lekkasjelandet Norge
Hjemme i Norge har Teknisk Ukeblad tidligere omtalt enorme svakheter i vannettet. I enkelte kommuner, som Nes i Buskerud, Værøy og Odda, forsvinner opp mot 73 prosent av drikkevannet gjennom lekkasjer.
Selv om Norge ikke lider av knapphet av drikkevann, kan lekkasjene føre til store skader i grunnen der hullene oppstår. I tillegg risikerer man at forurenset vann trekker tilbake inn i røret dersom trykket blir borte en periode.
– De fleste lekkasjene vi oppdager er i tilknytning til messingdeler på stikkledninger, og de kan utvikle seg sakte over lang tid uten at vi klarer å spore dem opp. Når det blir mange nok av dem blir det fort kubikkmeter av det, forklarte Tor Dalevold, avdelingsleder for kommunalteknikk i Nes kommune.
I tillegg lider kommunen av høyt trykk på ledningsnettet - ingen «vidunderkur for gamle rør».
Rådgivende ingeniørers forening kaller vannettet i Norge gammelt og utsatt for brudd. Hovedårsaken til den dårlige tilstanden skal være bevilgning av penger, hvor en stor andel vil måtte gå til firmaer som søker etter lekkasje.
- Skrøpelig vannett i Norge: Her er møkkasaken politikerne ikke vil røre i valgkampen
