BYGG

England: Krever kompensasjon for tapt natur i utbygginger

England innfører kraftfulle grep for å bevare naturen. Fra april i år må alle nye byggeprosjekter ha en nettogevinst på ti prosent biologisk mangfold.

England har innført en lov som sier at man må ha en nettogevinst på minst 10 prosent ved inngrep i naturen. Artikkelforfatterne mener at dette bør komme i Norge.
England har innført en lov som sier at man må ha en nettogevinst på minst 10 prosent ved inngrep i naturen. Artikkelforfatterne mener at dette bør komme i Norge. Illustrasjon: Statens vegvesen/Rambøll
Birgit Farstad Larsen, administrerende direktør i COWI Anders Waage Nilsen, bærekraftsdirektør i COWI
11. juni 2024 - 09:59

Den nye loven har som mål at all ny utvikling skal resultere i en samlet forbedring av biologisk mangfold. Ordningen bygger på et slags kredittsystem for naturkompensasjon. Dette betyr at hvis et naturområde, som en skog, blir ødelagt for et utbyggingsprosjekt, må utbygger plante en ny skog som er ti prosent større enn den opprinnelige, enten på samme sted eller et annet sted.  

I en tid hvor tap av natur og biologisk mangfold er en av vår tids største utfordringer, er Englands nye lov høyst aktuelt. Dette er ett eksempel på hvordan vi kan sikre at vekst og utvikling ikke går på bekostning av naturen. Vil Norge eller andre land la seg inspirere? Vi får se.  

Administrerende direktør Gunvald A. Mortvedt sier at det er svært viktig for hele næringen å kunne levere hydrogenfergene fra et norsk verft og med mange norske leverandører.
Les også

Hydrogenferger bygges i Norge: – Viktigere enn folk er klar over

Krever mer enn regulering

Dersom andre land vil følge Englands eksempel må ordningene selvsagt tilpasses egne juridiske rammeverk og forskrifter. For å sikre en helhetlig tilnærming, mener vi at en ordning også bør inkludere eksisterende bygninger og deres verdikjeder. 

Norge står overfor liknende utfordringer, og vi trenger en helhetlig tilnærming til bærekraftig utvikling både for å lykkes med det grønne skiftet, håndtere klimaendringene og bevare naturen. Men dette krever mer enn bare regulering.

Anders Waage Nilsen er bærekraftsdirektør i Cowi. <i>Foto:  Privat</i>
Anders Waage Nilsen er bærekraftsdirektør i Cowi. Foto:  Privat
Birgit Farstad Larsen, administrerende direktør i Cowi <i>Foto:  Cowi</i>
Birgit Farstad Larsen, administrerende direktør i Cowi Foto:  Cowi

 

Må verdsette naturen i større grad

Det krever en endring i hvordan vi tenker på og verdsetter naturen. Vi trenger en kulturell endring som anerkjenner og dokumenterer verdien av biologisk mangfold og prioriterer bevaring. 

I lys av EUs direktiv om bærekraftsrapportering for selskaper (CSRD), blir arbeid med biologisk mangfold en viktig prioritet for bedrifter. Selskaper må evaluere sine forsyningskjeder, analysere sine materialbehov og gjøre nødvendige justeringer i sin forretningsdrift. 

Urban natur spiller også en viktig rolle i bevaringen av biologisk mangfold. Grønne korridorer i byene fungerer som oaser for lokal natur og hjelper oss med å gjenopprette kontakten med naturen og ruste oss for fremtidens vær med økt tørke, styrtregn og ekstremvær. Det er handlingene som teller, og som bidrar til å endre vår kurs midt i krisen knyttet til biologisk mangfold. 

Forventninger til Klimaplan for 2030

Englands kredittordning for naturkompensasjon er et grep som tvinger bransjen til å forholde seg til naturens verdi, men dette er bare begynnelsen. Vi må alle spille vår rolle i det grønne skiftet.

Hvilke grep Norge tar, får vi vite mer om Klimaplan for 2030 og ny handlingsplan for naturmangfold til sommeren. 

Barndomsminnene mine i nasjonalparkene i Norge har endret seg fra urørte, mektige naturopplevelser til et møte med turisme, fabrikker, hytteutbyggelse, energiparker og veier, skriver Silje Skjelsvik.
Les også

Vi ødelegger det vi er avhengige av. Det skremmer meg

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.