ENERGI

Energisparing i bygg kan bli Norges største «kraftverk»

Energieffektivisering av bygg kan gi Norge en trippelgevinst: Vesentlig hjelp til å unngå kraftunderskudd og høye energipriser og til å nå klimamålene for 2030 og 2050.

I en fersk rapport utarbeidet av Sintef og Skanska i regi av forskningssenteret ZEN har vi beregnet at det er mulig å spare 13 TWh strøm innen 2030 og 42 TWh innen 2050 på å gjøre eksisterende og kommende bygg mer energieffektive.
I en fersk rapport utarbeidet av Sintef og Skanska i regi av forskningssenteret ZEN har vi beregnet at det er mulig å spare 13 TWh strøm innen 2030 og 42 TWh innen 2050 på å gjøre eksisterende og kommende bygg mer energieffektive. Illustrasjonsfoto: Andreas Zieritz
Tor Helge Dokka (sjefsrådgiver i Skanska), Trond Simonsen (forskningssjef i Sintef) og Inger Andresen (professor ved NTNU)
30. nov. 2023 - 15:34

En rekke studier viser at vi går mot et betydelig kraftunderskudd om få år. NVE-sjef Ketil Lund varsler at det vil gi oss varig høyere strømpriser fram mot 2030, og dermed økt risiko for energifattigdom også i Norge.

Både energikommisjonen og Miljødirektoratet er klare på at vedtatte klimagassreduksjoner i 2030 er umulig uten betydelig frigitt kraft fra energieffektivisering. En stor satsing på energieffektivisering av bygg kan raskt frigjøre store kraftmengder på en konfliktfri måte som gjør at vi unngår høye energipriser og oppfyller våre vedtatte klimamål.

Kan spare 13 TWh

I en fersk rapport utarbeidet av Sintef og Skanska i regi av forskningssenteret ZEN har vi beregnet at det er mulig å spare 13 TWh strøm innen 2030 og 42 TWh innen 2050 på å gjøre eksisterende og kommende bygg mer energieffektive. 42 TWh betyr en halvering av energibruken i bygningsmassen og tilsvarer strømproduksjonen til ca. 3400 store vindmøller.

Realisert i et slikt omfang vil energieffektive bygg bli landets største «kraftverk». For det å gjøre bygg mer energieffektive, er i realiteten å bygge «skjulte kraftverk».

Energisparing i bygningsmassen vil frigjøre kapasitet i kraftnettet, slik at elektrifisering av transportsektoren og etablering av ny grønn industri blir mulig, skriver Tor Helge Dokka (t.v.), Trond Simonsen og Inger Andresen. <i>Foto:  Privat</i>
Energisparing i bygningsmassen vil frigjøre kapasitet i kraftnettet, slik at elektrifisering av transportsektoren og etablering av ny grønn industri blir mulig, skriver Tor Helge Dokka (t.v.), Trond Simonsen og Inger Andresen. Foto:  Privat

Men dette energisparepotensialet utløses ikke av seg selv. Med dages virkemidler og rammeverk vil energibruken i bygningsmassen øke med henholdsvis 2 og 4 TWh i 2030 og 2050. En langt kraftigere satsing på energieffektivisering trengs derfor hvis Norge skal realisere det dokumenterte potensialet for redusert energibruk i bygningsmassen.

Trenger milliardstøtte

Dersom tilbakebetalingstiden på investeringer i energieffektivisering er over ti år, vil svært mange ikke gjennomføre de nødvendige tiltakene. Rapporten viser at det er behov for en årlig støtte på 4 til 5 milliarder kroner for at husholdninger og bedrifter skal velge å gjennomføre energieffektiviseringstiltak som også er lønnsomme for samfunnet.

Teknologi og løsninger for å nå sparepotensialet i 2030 og 2050 finnes allerede i dag. Med satsingen rapporten foreslår, vil teknologi bli både mer energieffektiv og rimeligere.     

«Skjulte kraftverk» i form av energieffektiviseringstiltak i bygg kan realiseres raskt fram mot 2030 – noe som ikke er like lett å få til med nye ordinære kraftverk. Som NVE-sjef Ketil Lund sier til E24: «Vi har få søknader inne om utbygging av vann- vind og solkraft. Og flere av sakene vi har inne, er kontroversielle».

Les også

Alle snakker om kjernekraft – ikke bergvarme. Vet ikke politikerne hva det er?

Vil hindre kraftunderskudd 

Siden ny kraftproduksjon er vanskelig å få til før 2030, vil energieffektivisering være avgjørende for å unngå kraftunderskudd, holde energiprisene lave og innfri klimamål.

En viktig effekt av storstilt energisparing i bygningsmassen er at det vil redusere effektbehovet kraftig. Dermed vil kapasitet frigjøres i kraftnettet, slik at elektrifisering av transportsektoren og etablering av ny grønn industri blir mulig.

Både nettselskapene Lede og Elvia melder at de ikke har ledig nettkapasitet på store deler av Østlandet fram til 2035. Det betyr at det grønne skiftet og vedtatte klimagassreduksjoner er umulig uten at politikerne tar grep.

Viktig også i EU 

I oktober lanserte regjeringen sin handlingsplan for energieffektivisering. Denne handlingsplanen innfrir på ingen måte energikommisjonens ambisjon om 15–20 TWh energisparing innen 2030. Tiden er nå inne til å få på plass klare mål og effektive virkemidler som foreslått i vår rapport. Det er verken behov for eller tid til ytterligere utredninger.         

EU er veldig opptatt av å energieffektivisere bygg, noe unionen viser med sin «energy efficiency first»-strategi. Ambisjonen er å renovere 35 millioner bygninger og skape 160.000 nye grønne arbeidsplasser i byggesektoren.

Strategien skal finansieres både gjennom EU-midler og bidrag fra EU-landene. Tyskland har annonsert at landet skal bruke 18,8 milliarder euro på støtte til energieffektivisering av bygg i 2024. Justert for antall innbyggere vil dette tilsvare en norsk satsing på 13 milliarder kroner, et beløp skyhøyt over det den norske regjeringen har signalisert.

En ekstra bonus

Det er både kostbart og ofte konfliktfylt å bygge ut ny fornybar energi og forsterke kraftnettet for å unngå store kraftunderskudd, klare vedtatte klimamål og utvikle ny grønn industri. Energieffektivisering av bygg er i all hovedsak konfliktfri, den er samfunnsmessig lønnsom, vil redusere belastningen på nettet og bidra til store indirekte klimagasskutt i andre sektorer.

En ekstra bonus er at dette gir bedre og mer sunne hus, samt bygg som er langt mer robuste mot høye og variable energipriser. De vil derfor motvirke energifattigdom, som også i Norge er et økende problem.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Erna Solberg (H) etter Statsbudsjettet på Stortinget ble lagt fram, fredag 6. oktober.
Les også

Når går startskuddet?

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.