Finansdepartementet mener endringer av reglene vil gi skattetap på to milliard kroner.
– Tull og tøy, sier professor Christian Riis ved BI.
– Skattetapet blir ikke mer enn 30 – 80 millioner kroner.
Fungerer som skatt
– Når avskrivningen ikke stemmer med verdifallet, vil det virke som en form for skattlegging, sier Riis.
Han har regnet ut at dagens regler virker som et prispåslag på fem prosent for tekniske installasjoner i bygg.
– Det er et pussig system. Det gir en initial skatt ved opprinnelig investering og når det reinvesteres kan dette kostnadsføres med 100 prosent. Resultatet er at byggherrene vil velge billige systemer med kort levetid.
Riis sier at ut fra en samfunnsøkonomisk tankegang skal skattesystemet være nøytralt og ikke gi føringer på investeringer. – Jeg tror neppe det finnes noe sted der avviket fra dette prinsippet er så ekstremt som for tekniske installasjoner i bygg, sier Riis.
Oppgradering skattlegges
I et brev til Stortingets finanskomité skriver Finansdepartementet at: "... kan det isolerte provenytapet knyttet til en overgang fra en avskrivningssats på 2 pst. til en sats på 12 pst. for aktiverte investeringer i tekniske installasjoner på svært usikkert grunnlag anslås til om lag 2 mrd. kroner påløpt i 2008."
Riis karakteriserer dette som rent tull, blant annet fordi departementet fortsatt regner med at vedlikehold og oppgraderinger skal føres som utgifter med fullt fradrag. En omlegging vil føre til at også disse utleggene må avskrives med 12 prosent årlig.
– Tapet blir et sted mellom 30 og 80 millioner kroner årlig, sier Riis.
Streng tolkning
I det samme brevet skriver Finansdepartementet at: "Som vedlikeholdsutgifter regnes utgifter som bare tjener til å holde bygget i samme stand som det tidligere har vært i."
– Dette tolkes strengt, det betyr at om et anlegg oppgraderes til en mer moderne og energisparende standard må det avskrives med to prosent årlig, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i bransjeforeningen Telfo.
Dermed blir enhver eier av næringsbygg straffet på pungen etter modernisering og energisparing.
Enova kritisk
– Dette er et uheldig system, sier Håvard Solem, områdeleder for Bolig, bygg og anlegg i Enova.
– Økonomisk teori tilsier at det brukes for lite ressurser på energisparende teknologi. Solem forteller at i inneværende år vil Enova gi i overkant av 100 millioner kroner til energisparende tiltak. Det vil i mange tilfeller være tiltak som gjennom skatte- og avgiftsreglene er gjort dyrere enn nødvendig.
Riis peker på at reglene har en rekke uheldige konsekvente for samfunnet som går langt ut over de bedriftsøkonomiske. – For dårlig ventilasjonsanlegg gir dårlig inneklima. Det kan føre til sykdom, som gi en kostnad som rammer samfunnet og ikke byggherren. Der er det en rekke eksempler fra skolebygg.
