(Bilde: Foto: Fredrik Drevon)
Ole Enger er sjef for et REC i trøbbel, men tror ikke selskapet vil avvikle produksjonen i Norge. (Bilde: Fredrik Drevon)

– Energiselskapene motarbeider solenergi

Ole Enger

  • Født 1943.
  • Oppvokst på Hokksund.
  • Konsernsjef i REC fra april 2009.
  • Har bl. a. vært konserndirektør for spesialmaterialer i Orkla, og adm. dir. i Sapa og Elkem.
  • Utdannet Cand.scient. ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Foretaksøkonom fra Norges Handelshøyskole, og har studert bedriftsledelse ved I.M.E.D.E., Sveits.
  • Ole Enger trener flere ganger i uken på sykkel og i helsestudio.
  • Er helst på ferie i Norge.
  • Har samme postnummer som Kong Harald, 0258.


REC

  • REC er et norsk solenergiselskap med hovedkontor i Sandvika. 3,900 ansatte i tiland.
  • Leverandør av silisium, wafere, solceller og solcellepaneler, og er også involvert i prosjektutvikling av solsystemer.
  • Omsetning i 2010 var NOK 14 milliarder.
  • Største aksjonærer i REC er Orkla (39,7%), Hafslund Venture (8,9%) og Folketrygdfondet (4,5%).
  • REC ble etablert i 1996 under navnet Fornybar Energi AS, og er et resultat av en fusjon i 2000 mellom ScanWafer AS, SolEnergy AS og Fornybar Energi AS.


Det duskregner over hovedkontoret til Renewable Energy Corporation (REC) i Sandvika. Adm. dir. Ole Enger halter på krykker inn i møterommet. Han trener flere ganger i uken og har pådratt seg en kneskade.

Sliter

Selv om REC i fjor omsatte for 14 milliarder kroner, er fremtiden usikker. Wafer-prisene faller raskere enn selskapet klarer å kutte kostnadene ved sine anlegg på Herøya og i Glomfjord. Fem hundre ansatte måtte nylig permitteres.

På fire år har REC-aksjen falt fra 220 kroner til en knapp tier.

Ole Enger snakker imidlertid med stort engasjement om den fornybare energiens eventyrlige vekst. Denne veksten har Enger bestemt seg for å bli med på. Han er nemlig prinsipielt motstander av å stå med hendene i lommene.

– Solcellen ble oppfunnet av Charles Fritts i 1883. Hvorfor har det tatt så lang tid å gjøre solenergi konkurransedyktig med fossile brennstoffer?

– Sånn er det med de fleste oppfinnelser. Det tar tid fra noe observeres som et fenomen i laboratoriet til det kan kommersialiseres. Det har heller ikke vært noe bruk for solenergi før, fordi vi har hatt mer enn nok av fossile brennstoffer.

– Har oljeselskapene hindret utviklingen av solenergi?

– Det er først nå i det siste at oljeselskapene har begynt å se solenergi som en trussel. Men de som føler seg mest truet er energiselskapene. De er opprinnelig statsselskaper med tilnærmet monopolstilling, selv om mange av dem nå er privatisert. Enten det er gass, kull eller kjernekraft, er dette store industribedrifter som har hatt meget dominerende posisjoner med 50-100 prosent av markedet.

– Konkurransedyktig

I dag tar sol markedsandeler så det suser i Europa, mener Enger.

– Det er den grønne bevegelsen i Tyskland som har skapt grunnlaget for sol. De gikk tidlig i gang med subsidiering av sol i Tyskland. Nå har kostnadsnivået kommet så lavt at sol er konkurransedyktig med andre energikilder. Og så har vi CO2-effekten.

– Energiselskapene blir redde for å miste kontrollen i elektrisitetsmarkedene. De liker ikke sol fordi hvem som helst kan etablere sitt eget kraftverk. Hvordan skal energiselskapene forholde seg til at sektoren blir overtatt av noen andre? For energiselskapene er ikke klima det viktigste. Kontrollen over markedet er viktigere. Derfor ser vi tendenser til at energiselskapene motarbeider sol i Europa og USA.

– Verdensrekorden for sollys til elektrisitetskonvertering for masseproduserte solpaneler er 24,2 prosent. Når vil man nå 50 prosent?

– Husk at for bare noen få år siden lå effektiviteten på 14 prosent. I Singapore i dag kjører vi på opp mot 17 prosent, og veien er klar til 20 prosent uten økte kostnader. Det er forbedringen i effektivitet som gjør oss konkurransedyktige.

– Vil REC avvikle sin produksjon av wafere og celler i Norge?

– Nei, jeg tror ikke det. Men det er klart at det er vanskelig å konkurrere med utgangspunkt i Norge. Utviklingen har gått utrolig fort. Inntil for kort tid siden sa alle at Kina er den store forurenseren i verden. Påstanden er ikke riktig. Få land er i dag mer bevisst på fornybar energi og klimaspørsmål enn Kina. Halvparten av alt de bygger er fornybart. Sammen med Taiwan har Kina over 60 prosent av verdens kapasitet for produksjon av solmoduler.

Les mer: REC stopper produksjonen i Norge midlertidig

Rec permitterer 500

Rec kutter

Den kinesiske regjeringen har skjønt at det er en industriell revolusjon som pågår, mener REC-sjefen.

– Da IT-toget gikk, var ikke kineserne kommet langt nok. Nå har de bestemt seg for å dominere. Det blir ikke lett å konkurrere med kineserne. For det første har de et lavt kostnadsnivå, og for det andre er de rasende gode på produksjon, forskning og utvikling. Alt jeg har snakket om nå har skjedd fra 2006 til i dag. For fem år siden hadde Kina mindre enn ti prosent av solindustrien. Nå har de over 60 prosent. I tillegg har solindustrien vokst med over femti prosent i året, hvert år. Det sier noe om hva Kina er istand til å gjøre.

– Det norske forskningssenteret Solar United er finansiert med 374 millioner statlige kroner i perioden 2009-2017. Hva er dine forventninger til Solar United?

– For RECs vedkommende er forskningen som foregår i tilknytning til våre produksjonsanlegg viktigere. Men det er bra at Norge engasjerer seg innenfor fornybar energi. Grunnen til at Norge har en posisjon i dag skyldes at kunnskapen om silisium har vært rotfestet i NTNU og SINTEF sine miljøer, og i industrien gjennom Elkem. Det har medført at man har fått en flying start. På den annen side vil solmarkedet aldri bli noe stort i Norge. Vi har for få soltimer. Vi har derimot mye vind og vann. Solenergi har jeg klokketro på som energikilde, og som en del av løsningen på verdens energiproblemer. Men ikke i Norge.

– Hvorfor valgte REC å etablere produksjon i USA og Singapore?

– I USA kjøpte vi anlegg der det allerede var startet produksjon av silisium til halvledere. Der har vi dessuten lave kraftkostnader. Når det gjelder Singapore er vi veldig glade for at vi har investert der. Myndighetene i Singapore er meget positive og vil utvikle ny industri. Det er utrolig mange flinke folk å rekruttere. Det har vært en fryd å starte opp i Singapore!

Ole Enger. Foto: Fredrik Drevon
– Hvilke konsekvenser har ulykken i Fukushima fått for solenergibransjen?

– Det er en trist måte å fremme vår egen bransje på. Men selv uten atomkraftulykker vil det gå opp for folk at vi må ta miljøet på alvor. Vi ser tendenser til klimaendringer både her og der. Den oppvoksende slekt forstår dette. For ti år siden var denne debatten mye vanskeligere for da var det bare teori å snakke om vind og solkraft. I dag er det praksis, og til priser som er helt overkommelige.

– Hva er ditt syn på subsidier?

– Det nytter ikke bare å bevilge penger til forskning. Du må få til en kommersiell virksomhet og det har tyskerne forstått. De satte inn kraftige subsidier på flere milliarder euro. Det var fantastisk at de våget dette, på tross av voldsom kritikk. De var overbevist om at med volum vil kostnadene falle.

– USA har flere soltimer og forurenser mer enn tyskerne, men de tok ikke ansvar. Det gjorde Tyskland. Inntil vi er konkurransedyktige på kommersielle vilkår er vi avhengige av subsidier. Solindustrien har utviklet seg raskere enn de mest optimistiske tyskerne håpet på. I Tyskland har man klart å redusere subsidiene per kilowatt time til under halvparten av hva de var for fire år siden.

– Får du mye kjeft at taxisjåfører som har tapt penger på REC-aksjer?

– Nei, jeg får ikke så mye kjeft. Heldigvis er de store aksjonærene våre kunnskapsrike og forstår situasjonen. Vi har fått ekstremt fin behandling av Orkla og våre andre store aksjonærer. De ser at vi driver selskapet bedre enn noen gang, og at vi nå har en ledende kostnadsposisjon på silisium i USA. Vi har lavere cashkostnad i Singapore enn de fleste, inkludert kineserne. Vi har en utfordring i Norge på kostnadsnivå og drift. Trolig blir det krevende i Norge fremover.

– Stein Erik Hagen sa at ”solenergi betyr mye større risiko enn å produsere pizza”. Er du enig?

– Ja. Norge har naturgitte fordeler som strøm, olje og gass. Når du skal produsere pizza er du ganske beskyttet. Olje og pizza er ikke utsatt for direkte utenlandsk konkurranse. I solenergi derimot, konkurrerer man med Kina og andre land som har dette som satsningsområde nummer én.

– Er det viktig at REC forblir et norsk selskap?

– Nei, det viktigste for oss er at vi har eiere som tror på oss og vil satse fremover. Det er viktigere enn nasjonalitet.

– Hvor mange timer jobber du i uken?

– Det blir umulig å regne ut, fordi jeg ofte jobber selv om jeg ikke er fysisk på jobb. Arbeidsdagen min er variert, og jeg reiser halve tiden. Den andre halvparten er jeg på kontoret, men jeg prøver å være minst mulig der.

– Hva er de viktigste tingene du har lært siden du ble CEO i REC i 2009?

– Den største erfaringen jeg har gjort, er at den europeiske og amerikanske industrien bommet når det gjelder Kina som konkurrent. Hvis vi bare hadde konkurrert med europeere og amerikanere, skulle vi greid oss veldig bra. Kineserne er i en annen liga. Du konkurrerer med en kombinasjon av kinesiske selskaper og den kinesiske stat. Hadde vi skjønt det før, ville vi investert mindre i Norge.

– Har du solcellepanel på hytta?

– Nei, jeg ser ikke sol som det store i Norge. Det er hva vi kan gjøre ute i verden som betyr noe, og sol har et enormt potensial der hvor det er sol. Saken er at sol kan erstatte fossilt brennstoff til det største forbruksområdet av alt, nemlig kjøling. Det fantastiske med sol er at det produserer maksimalt når behovet for kjøling er størst.

– Reiser du helst på ferie til solrike land?

– Nei, jeg reiser såpass mye ellers i året, at når jeg har ferie, er jeg i Norge. Jeg liker å observere fugler og kan se både kråker og havørn på landstedet mitt.

Les også: Tror på soloppgang

Rec-fabrikken i Glomfjord: – Badekar for ingeniører