Eneboligen i Moss er ført opp i 1936 og oppgradert i 2014-15. Konstruksjonen er uisolert reisverk med not og fjær. Bruksarealet er 117m2. I tillegg kommer full kjeller støpt i betong. Løsningene som ble valgt under oppgradering hadde som mål å redusere energibruk uten å gå på akkord med byggets opprinnelige kvaliteter, uttrykk og materialbruk.
Eneboligen i Moss er ført opp i 1936 og oppgradert i 2014-15. Konstruksjonen er uisolert reisverk med not og fjær. Bruksarealet er 117m2. I tillegg kommer full kjeller støpt i betong. Løsningene som ble valgt under oppgradering hadde som mål å redusere energibruk uten å gå på akkord med byggets opprinnelige kvaliteter, uttrykk og materialbruk. (Bilde: Joachim Seehusen)

Energieffektivisering av bolig

Energibruken og klimagassutslippene er kraftig redusert – men huset fra 1936 har fortsatt uisolerte vegger

Slik ble det gamle huset klimavennlig.

Det gamle huset hadde et forbruk på 427 kWh/m2/år. Et TEK10-hus skal ha et forbruk på 108 kWh/m2/år.

Etter oppussing har Villa Dammen, oppkalt etter det originale navnet på området – Andedammen – et forbruk på 287 kWh/m2/år. Men eierne har knapt gjort noe av det som står på de tradisjonelle listene over tiltak for å redusere energibruk og klimagassutslipp.

Det er både de og Riksantikvaren godt fornøyd med.

– Vi sparer jo ikke energi for sparingens skyld. Det er reduksjon av klimagassutslipp vi er ute etter, sier eier Bjørge Sandberg-Kristoffersen.

Beholdt original

Han forteller at da han og kona overtok huset, som var i tilnærmet original stand, var planene å etterisolere. Men de gikk raskt bort fra den planen. Ytterpanelet var i godt stand, og investeringene ville ikke la seg forsvare. En så omfattende oppgradering ville også endre husets utseende, og det originale uttrykket ville gå tapt.

I stedet valgte de å isolere mot loft og grunn, mens veggene fortsatt er uten isolasjon. Så la de tetting i overganger mellom vegg og gulv, og langs dørkarmer og vinduskarmer. I tillegg ble de 80 år gamle vinduene pusset opp.

Resultatet av disse enkle tiltakene var at luftutskiftingen ble redusert fra 7,8 til 4,4 utskiftinger per time.

Peisen er ikke en ordinær peis, men en masseovn med to tonn teglstein. Denne magasinerer varmen og gir oppvarming over tid. I en normal mossevinter er det ikke nødvendig å fyre daglig.
Peisen er ikke en ordinær peis, men en masseovn med to tonn teglstein. Denne magasinerer varmen og gir oppvarming over tid. I en normal mossevinter er det ikke nødvendig å fyre daglig. Foto: Joachim Seehusen

I tillegg gjorde Sandberg-Kristoffersen et par større grep. Luft-til-luft-varmepumpen som forrige eier hadde installert, ble tatt bort. Det samme skjedde med parafinovn og elektriske panelovner. I stedet bygget han en vedfyrt masseovn med to tonn teglstein. I den ovnen er det lagt inn vannrør.

Vannet, som varmes opp når ovnen er i bruk, går til en 300 liters isolert tank i kjelleren. Den tanken holder drøyt 30 grader, og herfra henter varmtvannsberederen vann. Dermed bruker den både kortere tid og mindre energi enn om den skulle tatt inn kaldt vann.

Ensidig teknologifokus

Ved siden av varmtvannsberederen er det installert en isolert tank på 300 liter. Den fylles med vann som er forvarmet gjennom rør støpt inn i masseovnen. Varmtvannsberederen får vann inn som allerede holder godt over 30 grader.
Ved siden av varmtvannsberederen er det installert en isolert tank på 300 liter. Den fylles med vann som er forvarmet gjennom rør støpt inn i masseovnen. Varmtvannsberederen får vann inn som allerede holder godt over 30 grader. Foto: Joachim Seehusen

Ovnen har til sammen 10 kvm. varmeavgivende flate. Mens moderne piper er isolert, fungerer den uisolerte pipen her som en forlengelse av ovnen, og spesielt i andre etasje gir det god effekt om vinteren.

Sandberg-Kristoffersen er selv sivilingeniør, medstifter og medeier i rådgivingsselskapet Entelligens AS. Han er kritisk til hvordan både byggenæringen og Enova forholder seg til klima- og energirådgivning.

– Det er et ensidig teknologifokus, det blir nesten alltid foreslått omfattende og kostbare tiltak. Resultatet er at brukere blir fremmedgjort overfor egen bolig, og løsningene som blir valgt er ikke robuste nok, sier han.

Han gikk nesten i den samme fellen selv, og hadde planene klare for å rive ned kledningen, etterisolere og tette den gamle villaen. Men han valgte å la veggene stå og kun isolere tak mot loft og gulv mot kjeller.

– Jeg gjorde noen beregninger. Tre fjerdedeler av fyringsutgiftene man sparer kommer fra de første 12 cm med isolasjon. Spriket fra 12 til 40 cm gir kun 25 prosent, men det er kostbart å produsere og en omfattende jobb på et eldre bygg. Det er nedsider ved å laste huset ned med teknologi som ikke blir debattert.

Boligen i Moss har en gjenvinner som henter varme fra gråvannet, ellers er det ingen sensorer eller styringer montert. Familien fyrer opp masseovnen kun hver andre eller tredje dag om temperaturen ikke faller under null grader. Ned til minus fem fyrer de én gang daglig, og to ganger når det er vinterkulde.

Riksantikvaren på banen

Marte Boro, fagdirektør hos Riksantikvaren, forteller at de ble oppmerksom på bygget gjennom eierens blogg, og tok kontakt.

Riksantikvaren hadde gjort beregninger av klimagassutslipp knyttet til eldre bygg eller eldre byggemetoder ved to tidligere anledninger.

– Det var enklere beregninger enn det vi nå har fått utført, og de var ikke lenger helt ferske. Vi ønsker gjennom slike beregninger å bidra til bedre kunnskapsgrunnlag når vi skal utvikle myndighetskravene til bygninger. Å redusere klimabelastningene handler om så mye mer enn å bygge nye svært godt isolerte hus, sier Boro.

– Eksisterende hus er en stor ressurs fordi de allerede er bygd, klimagassutslippene ved materialproduksjon, transport og bygging er unnagjort. Men gamle hus er dårligere isolert og krever mer energi. Derfor er det viktig å oppgradere dem.

Laget analyse

Bjørge Sandberg-Kristoffersen er selv spesialist innen energibruk. Han er kritisk til at Enova i stor grad gir støtte til teknologi uten å stille krav om effekt eller målbarhet.
Bjørge Sandberg-Kristoffersen er selv spesialist innen energibruk. Han er kritisk til at Enova i stor grad gir støtte til teknologi uten å stille krav om effekt eller målbarhet. Foto: Joachim Seehusen

Resultatet ble at Riksantikvaren engasjerte Asplan Viak til å gjøre en analyse av hva som var gjort på villaen i Moss, og virkningene for klimagassutslipp.

Det er tre alternativer som er sammenlignet. Det gamle huset før oppgradering, etter oppgradering og riving av det gamle/bygging av et nytt tilsvarende bolighus etter dagens krav.

Rapporten viser at tiltakene har gitt stor reduksjon i klimagassutslipp fra energibruk uten å gi høye utslipp fra materialbruk.

Beregningene gjort av Asplan Viak viser at arbeidene som er gjort har en «nedbetalingstid»" på kun seks måneder, definert som akkumulerte utslipp, og sammenlignet med hvor lang tid det ville tatt før utslippene ville blitt like store om ingenting var gjort.

Beboeratferd

Beboeratferd er avgjørende for energibruken i boliger. Det målte forbruket av energi for det oppgraderte gamle huset er langt lavere enn energibehov beregnet etter standard forutsetninger (NS 3031).

– På bakgrunn av dette har vi brukt et alternativt standardisert sett med forutsetninger utarbeidet av Husbanken, som gjenspeiler hvordan mer «nøysomme beboere» kan tenkes å bruke et hus, framholder Marte Boro. 

Det er disse forutsetningene konklusjonen bygger på. Mange beboere i eldre hus bruker husene på en slik måte, og mange vil nok i framtida bli mer bevisst hvordan de kan redusere klimagassutslippene gjennom mer klimavennlig atferd.

En sammenligning mellom huset slik det nå er oppgradert, og riving med påfølgende nybygg etter dagens forskrifter, viser at det nye huset først ville gitt lavere utslipp enn det gamle etter 52 år. Årsaken er at selv om energibruken er høyere i huset fra 1936, så vil materialene til nytt hus gi betydelige utslipp. I rapporten, som kan leses i sin helhet på Riksantikvarens nettsider, vurderes også andre oppvarmingsmåter og energikilder enn Villa Dammens vedfyrte masseovn.

Riksantikvaren er kritisk til at Enova kun gir støtte til omfattende oppgraderinger. Støtte til mindre omfattende tiltak som er enklere og mindre kostbare å gjennomføre, vil etter Riksantikvarens mening kunne utløse mye energisparing og kutt i klimagassutslippene fra våre eldre bygninger. Slike tiltak vil samtidig være med på å bevare bygningsarven.

Vil ha bedre regelverk

– Det er i dag for stort press på energieffektivisering og mindre oppmerksomhet rettet mot klimagassutslipp innen bygg. Det kan føre til at for mange eldre hus blir revet. Våre beregninger gir en motvekt og viser at det ikke er så enkelt som bare å bygge nytt for å være klimavennlig, sier Boro.

Riksantikvaren skal nå bruke rapporten fra Asplan Viak som grunnlag i diskusjoner med både Enova og Direktoratet for byggkvalitet.

– Vi ønsker et regelverk som ser på utslipp, ikke bare energibruk. Og vi ønsker at man kan kompensere gamle hus sitt noe større energibehov med miljøvennlig, gjerne lokalprodusert energi. Dagens praksis fører til at lite blir gjort i eldre bygg, fordi det kun gis støtte til omfattende oppgraderinger som ikke lønner seg økonomisk. Tilskuddsordninger for enklere tiltak vil bidra til å spare mye utslipp, og rapporten skal danne grunnlag for videre diskusjon, sier Boro.

Rapporten viser også at energiberegningene i NS3031 stemmer dårlig med virkeligheten. Det reelle forbruket til familien i Moss ligger godt under beregnet forbruk etter NS 3031. Samtidig viser erfaring at forbruket i moderne nybygg ofte ligger høyere enn beregnet etter samme standard.

Kommentarer (24)

Kommentarer (24)