Dette er Polaråret
International Polar Year (IPY) er et forskningsprogram i regi av Verdens vitenskapelige union (ICSU) og Verdens meteorologiske organisasjon (WMO). Målet er å øke kunnskapene om både Arktis og Antarktis, fordi polarområdene har fundamental betydning for hele kloden. Fram til 1. mars 2009 skal 50.000 forskere og teknikere fra 63 land samle inn store mengder data fra polarområdene.
Om saken
Direktør Ola M. Johannessen ved Nansensenteret, direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Helge Drange som har lederstillinger ved begge institutter har tidligere i Teknisk Ukeblad rettet krass kritikk mot Forskningsrådets søknadsbehandling av polarårsøknaden ”Climate of the Arctic and its role for Europe (CARE)". Kritikken gikk blant annet ut på at Forskningsrådet bagatelliserer egne feil, bruker ukvalifiserte fagpersoner i søknadsbehandling, holder tilbake informasjon og at administrasjonen har for mye makt.
– Vi er selvsagt veldig skuffet, men aksepterer et faglig begrunnet avslag, sier forskningsdirektør ved Nansensenteret Helge Drange, som er leder for styringskomiteen for prosjektet.
Hard konkurranse
Det internasjonale polaråret startet 1. mars. I løpet av året skal det fokuseres på klimaforskning i Arktis og Antarktis. Forskningsrådet fordelte høsten 2006 i alt 288 millioner kroner til norsk forskning i forbindelse med polaråret. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling fikk avslag på sitt prosjekt "Climate of the Arctic and its Role for Europe (IPY-CARE)". Nansensenteret mente at avslaget var basert på mangelfull kompetanse og påklaget avgjørelsen. Forskningsrådet har nå behandlet saken på nytt. Det endte i nok et avslag, som konkluderer med at søknaden ikke oppnådde karakterer på høyde med de prosjektene som har mottatt støtte.
– Det er regelen, mer enn unntaket, at Forskningsrådet avslår et klart flertall av søknadene. Det er heller ikke uvanlig at vi har under en 1/4 av det omsøkte beløpet å fordele, sier divisjonsstyreleder Knut Liestøl. Han slår fast at konkurransen er og skal være hard.
– Det er grunn til å understreke at partene bak CARE representerer meget sterke fagmiljøer, selv om de ikke nådde helt opp denne gangen.
God evaluering
Helge Drange er tilfreds med evalueringen søknaden fikk denne gang.
– Vi har fått en 14 siders tilbakemelding på hvorfor vår søknad ikke nådde opp. Forrige gang fikk vi ingen begrunnelse. Det har vært en fin og transparent prosess i denne omgang, mener Drange, som tar til etterretning at søknaden ikke var spesifisert nok.
Vil ta lærdom av saken
Drange merner derimot at Forskningsrådet må skjerpe rutinene sine. I en artikkel i Teknisk Ukeblad i forrige måned rette han og flere andre professorer skarp kritikk mot Forskningsrådets klagebehandling. Kritikken gikk blant annet ut på Forskningsrådet bagatelliserer egne feil, bruker ukvalifiserte fagpersoner og holdet tilbake informasjon.
– Jeg håper at vi kan unngå tilsvarende saker, sier Drange.
Det håper også Liestøl, som forsikrer om at Forskningsrådet vil gå grundig gjennom saken.
– Vi har forsøkt å gjøre en god innsats, for å rette opp saksbehandlingsfeilene som ble gjort i første omgang. Vi vil nå gå gjennom klageprosessene i Forskningsrådet og forsøke å ta lærdom av denne saken. Noe annet ville vært pinlig.
