MARITIM

En versting når det gjelder forurensning, men hvordan skal fiskebåtene lades?

Fartøy i fiskeri og havbruk forbruker 600 til 800 millioner liter petroleum i året – omtrent dobbelt så mye som ferger, hurtigbåter og kystrutefartøy til sammen.

Konvensjonelle dieseldrevne fiskefartøy har behov for landstrøm for å dekke såkalt hotellast, som oppvarming, ventilasjon og annet forbruk om bord.
Konvensjonelle dieseldrevne fiskefartøy har behov for landstrøm for å dekke såkalt hotellast, som oppvarming, ventilasjon og annet forbruk om bord. Foto: Plug Lofoten
Eirill Bachmann Mehammer forsker i Sintef Energi), Henrik Strand (forsker i Sintef Energi), Thor André Berg (forretningsbygger), Svein-Joar Husjord (prosjektingeniør fra Plug Lofoten) og Randi Lervik (prosjektleder i Lofotkraft Muligheter/ZeroKyst)
20. mars 2023 - 14:07

Norsk sjømat promoteres som klimavennlig, men klimagassutslippene i sjømatnæringen øker. Her ligger et stort potensial for utslippsreduksjon gjennom omlegging til full eller delvis batteridrift. Utviklingen går raskt, og båtbyggere annonserer stadig større batteripakker på selv de små fartøyene.

Storskala elektrifisering av fiskeflåten krever imidlertid tilgang til et godt nettverk av ladeinfrastruktur langs kysten. Hvilke løsninger skal vi velge som kan dekke framtidas behov?

ZeroKyst

Grønn plattform-prosjektet ZeroKyst skal bidra til å fjerne utslipp fra sjømatnæringa. En viktig del av prosjektet er nettopp utvikling og utbygging av ladeinfrastruktur for fiskeri- og havbruksfartøy, med Lofoten som pilotområde.

Sintef har evaluert ulike ladeløsninger for slike fartøy og beskrevet funnene i en vitenskapelig artikkel publisert i IEEE Electrification Magazine. ZeroKyst-konsortiet har også bidratt til NEK Landstrømforums veileder for landstrøm for fiskerinæringen, som etter planen blir publisert i mars.

Konvensjonelle dieseldrevne fiskefartøy har behov for landstrøm for å dekke såkalt hotellast, som oppvarming, ventilasjon og annet forbruk om bord.

Industrikontakter er uegnet

Industrikontakter er det som i all hovedsak brukes for dette formålet og som finnes på kaier i dag. Ladbare fartøy har imidlertid behov for mer strøm og høyere effekt for å dekke både hotellast og batterilading. Dette kan føre til varmgang i industrikontakter, som derfor er uegnet som fremtidig ladestandard.

Elektrifisering av fiskefartøy kan ikke resultere i en farligere arbeidsdag for fiskerne. Ladeløsningene må være sikre, kostnadseffektive og forutsigbare om omstillingen til full eller delvis batteridrift skal være attraktiv. De bør også være enkle å bruke, men robuste nok til å tåle det maritime miljøet.

Videre bør lastbalansering mellom fartøy støttes for å redusere effekttoppene. Driftsmønstrene til fiskefartøy er uforutsigbare, og effektbehovene ved kai varierer betydelig. Mange ulike tilkoblingsløsninger er imidlertid kostnadsdrivende og upraktisk. Det trengs derfor standardiserte løsninger som kan håndtere ulike behov.

Parallell til billading

Som for elbillading kan man kan dele inn i to hovedsegmenter: normallading og hurtiglading. Normallading, typisk med vekselstrøm (AC), vil sannsynligvis bli det viktigste, siden mange fiskefartøy ligger noe tid ved kai og dermed kan lade med lavere kapasitet. Hurtiglading, typisk med likestrøm (DC), kan bli aktuelt når fartøyene besøker en kai, for eksempel for å levere fisk, og har begrenset tid til lading.

Det finnes mange ulike ladeteknologier som er i bruk i forskjellige markeder. Type 2 og CCS Combo 2 er mye brukt for henholdsvis normallading og hurtiglading av elbiler. Disse kan også egne seg for lading av små og mellomstore fiskefartøy.

I internasjonale elektrotekniske standarder finnes det to typer landstrømtilkoblinger; én for høyspent og én for lavspent. Ingen av disse er aktuelle for annet enn de største fartøyene innen fiskeri og havbruk, fordi det blir for dyrt og fordi de ikke kan håndteres manuelt.

En ny standard

En ny standardisert 250 A-kontakt er beskrevet i det nylig publiserte prinsippvedtaket NEK/LPV/03. Denne er utviklet med basis i lavspentstandarden, samtidig som den er manuelt håndterbar og rimeligere og har pilotkrets for grunnleggende elsikkerhet. Den mangler foreløpig en kommunikasjonsløsning for laststyring, men dette kan implementeres i fremtiden. De tidligere nevnte industrikontaktene mangler funksjoner for sikkerhet og kommunikasjon. Flere ladeteknologier på høyere effektnivå, som MCS, er under utvikling, men ikke på markedet ennå.

Erfaringen fra elbilmarkedet er at industrikontakter ble brukt i begynnelsen, før de ble forbudt å installere av sikkerhetshensyn, først for offentlige ladestasjoner og så for hjemmelading. Type 2 og CCS tilsvarer lademodus 3 og 4, som nå er standarden for elbillading. En lignende utvikling kan forventes for ladbare fartøy.

Teknologien finnes

Vår anbefaling blant de ladeløsningene som finnes på markedet i dag, er å bygge fartøy og kaianlegg med CCS Combo 2 for hurtiglading og Type 2 eller 250 A-kontakt for normallading. Sistnevnte er bedre egnet for fartøy med stort effektbehov og/eller store batteripakker, selv om den ennå ikke har kommunikasjonsløsning.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Dette er også anbefalingen i den omtalte veilederen for fiskerinæringen og i den tilsvarende veilederen for havbruksnæringen. Både CCS Combo 2 og Type 2 har innebygde funksjoner for sikkerhet og kommunikasjon, som blant annet gjør laststyring mulig.

ZeroKyst-prosjektet skal undersøke robustheten til disse tilkoblingsløsningene i et maritimt miljø, både på kaikant og i laboratoriet. Målet er å bidra til en trygg, smart, kostnadseffektiv og tilgjengelig ladeinfrastruktur langs kysten, og til en reelt klimavennlig sjømatnæring.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram på vei ned leideren på KV Bjørnøya. Kystvaktfartøyet er bygget på Vard Langsten. Verfttsdirektøren hevder at de også kan bygge fregatter.
Les også

Forsvarets gigantsatsing: Utelukker ikke at fregatter og andre fartøy vil bygges i utlandet

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.