FORSVAR

En radarjakt som startet på 1990-tallet er nå i mål: Kjøper Lockheed Martin-sensorer for åtte milliarder kroner

Natos øyne i nord skal få skarpere syn.

Lockheed Martin skal levere minst åtte slike TPY-4-radarer til Norge fram til 2030.
Lockheed Martin skal levere minst åtte slike TPY-4-radarer til Norge fram til 2030. Foto: Lockheed Martin
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Norges militære luftromsovervåking inngår som en del av Natos strategiske luftovervåking og bidrar til at alliansens medlemsland får oppdatert informasjon og gode beslutningsgrunnlag.

Natos øyne i nord er begrepet som ofte benyttes.

Men akkurat som menneskers syn svekkes med alderen, er flere av radarene i den norske luftvarslingskjeden så tilårskomne at evnen til pålitelig luftromsovervåking er redusert, samt at vedlikeholdsbehovet er økende.

Behovet har vært der i årevis, og nå er det omsider klart for et generasjonsskifte. Forsvarsmateriell melder torsdag at de har inngått kontrakt med Lockheed Martin om anskaffelse av åtte nye radarer med opsjon på ytterligere tre. Kostnadsramma er på over åtte milliarder kroner.

Dette skjer kun to dager etter at FMA bestilte AIM-120D Amraam-missiler for over fem milliarder kroner til F-35A-flyene, også de fra Lockheed Martin, hvilket regnes som Norges største enkeltanskaffelse av våpen noen gang.

I radarleveransen er Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) underleverandør og varsler torsdag at de har inngått en kontrakt med Lockheed Martin verdt cirka 900 millioner kroner.

Første på Ringerike om tre år

– Kampfly, missiler og droner har blitt en viktig del av moderne krigføring. Det er derfor avgjørende at vi har systemer som kan følge med i dette domenet. Ikke bare for oss selv, men også for våre allierte i Nato. De nye radarene vil forbedre synet vårt betraktelig, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram i ei pressemelding.

Den første av åtte nye radarer skal settes i drift i løpet av 2025 på Gyrihaugen på Ringerike, mens resten etter planen skal være klare før 2030. Forsvarsbygg er godt i gang med sin del av jobben.

– Store deler av dagens sensorstruktur for militær luftromsovervåking nærmer seg utløpet av sin levetid og må oppgraderes for å møte fremtidens lufttrusler. Nå passerer vi en viktig milepæl for prosjektet. Vi inngår kontrakt med en meget erfaren leverandør som gir meg stor tro på at vi får en god løsning, uttaler  Gro Jære, direktør i Forsvarsmateriell.

Fra Lockheed Martins TPY-4-brosjyre. Foto: Lockheed Martin

FMA påpeker at Lockheed Martin har lang historie som leverandør av sensorer og radarer og at det her skal brukes norske underleverandører innen flere områder av prosjektet.

Radarene er av typen TPY-4. Dette er en GaN-basert aesa-radar som Lockheed Martin nettopp har satt i produksjon for leveranse til det amerikanske luftforsvaret der de skal erstatte AN/TPS-75. Også her er KDA underleverandør på det som betegnes som «Platform Electronics Subsystem» (PES).

– Vi er stolte over å bli valgt som leverandør i dette viktige radarprogrammet. Norge er det første Nato-landet som får tilgang til denne radarteknologien, uttaler Chandra Marshall, direktør for forretningsområdet Radar & Sensor Systems i Lockheed Martin, i meldinga.

Bygges på Kongsberg

I det norske prosjektet skal KDA levere både hardware og software, og skal dessuten gjennomføre sammenstilling av radarene på Kongsberg. Selskapet opplyser at de kommer til å ha en sentral rolle når det gjelder installasjon og overlevering til radarposisjonene rundt om i landet.

KDA poengterer at TPY-4 er en moderne multirolleradar som kan integreres sømløst i eksisterende luftforsvarssystemer. Den er heldigital og utnytter avansert radarprosesseringsteknologi.

– Den digitale teknologien gir en fleksibilitet til å tilpasse radaren til oppdrag, trusler og operasjonsmiljø, samt den vil kunne tilpasses fremtidige, avanserte trusler gjennom oppgraderinger av software. Radaren kan opereres stasjonært, men er også designet for å være flyttbar, skriver KDA.

Selskapet opplyser at de i 2018 inngikk en såkalt teamingavtale med Lockheed Martin for samarbeid om leveranser av TPY-4-radarer til internasjonale kunder.

– Lockheed Martin har fra før en sentral rolle i leveranser av langtrekkende radarer i verden, og teamingavtalen legger til rette for et viktig bidrag fra Kongsberg i årene fremover, varsler KDA.

Pågått siden 1990-tallet

Da Stortinget godkjente prosjektet våren 2019, var det med ei kostnadsramme på cirka åtte milliarder kroner. 

– Militær luftromsovervåking er, sammen med luftvern og kampfly, vesentlig for å oppnå kontroll i luftrommet og er en forutsetning for å sikre operasjonsfriheten til egne og allierte land-, sjø- og luftstyrker, het det i Prop. 60 S.

Les også

Her kommer det fram at arbeidet med å finne erstatning for de eldste luftovervåkingsradarene i Norge startet allerede på 1990-tallet, og var tenkt finansiert gjennom Natos infrastrukturprogram.

Men da Nato ikke lenger ville finansiere nasjonenes sensorer, ble det i 2004–2005 etablert to prosjekter for stasjonære radarer og mobil flerbruksradar som i 2007 ble slått sammen til Prosjekt 2078 – Sensorer for militær luftromsovervåking

På den tida var kostnadsanslaget to til fire milliarder kroner med mål om å bestille radarene i 2016.

Ifølge FMA er planen nå at den første nye radaren skal være på plass i 2025, og de øvrige sju radarene skal settes opp i årene fram til 2029. Samtlige åtte sensorer skal være operative når det nærmer seg 2030.

Forsvarsmateriell har gjennomført anskaffelsen som en rettet forespørsel mot utvalgte leverandører i henhold til Anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren (ARF) del 5.

Forespørselen ble ferdigstilt og sendt ut høsten 2020.

Nye anlegg

Valg av plassering for radarene er gjort ut fra en vurdering av hvordan man med et begrenset antall radarer kan oppnå best mulig overvåking av luftrommet og bedre den samlede dekninga.

Illustrasjon av TPY-4 i en radardom. Foto: Lockheed Martin

Tre nye radarer skal erstatte dagens radaranlegg på eksisterende lokasjoner, og fem skal installeres på nye lokasjoner.

Behovet for areal til anleggene og adkomstvei innebærer kjøp av eiendom og/eller eiendomsrettigheter i kommunene Vardø, Vestvågøy, Orkland, Namsos, Vågsøy, Ringerike, Os/Tolga og Bjerkreim/Eigersund. På flere av stedene er arbeidet godt i gang i påvente av sensorleveransen.

I forbindelse med anskaffelsen skal etableres tre regionale sentre for vedlikehold på Rygge, Ørland og Sørreisa. 

I påvente av nye radarer, er det blitt brukt ressurser på å levetidsforlenge de eldste komponentene i radarkjeden.

Eksempelvis de tre Sindre I-radarene, som ble operative i 1993, og som for fem år siden ble oppgradert blant annet på mottakssiden og signalbehandlingen og der en del analoge komponenter ble erstattet med digitale. Sindre står for «Silomontert, Nedsenkbar, Dekkbar, RadarEnhet».

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.