ENERGI

En plan for energi?

Vi har en fenomenal velferdsstat som er bygd på et mindre fenomenalt energisystem. Kan en forvaltningsplan for energi bidra til å løse energikrisen?

Hvordan og fra hvor skal kraften til all vår elektrisitet komme? Når bør de ulike faktorene i nye energisystemer falle på plass? Tid og nøling er ikke en luksus vi kan unne oss, skriver innleggsforfatteren.
Hvordan og fra hvor skal kraften til all vår elektrisitet komme? Når bør de ulike faktorene i nye energisystemer falle på plass? Tid og nøling er ikke en luksus vi kan unne oss, skriver innleggsforfatteren. Foto: NTB

Det er energikrise. Vi har merket det på strømfakturaen og på bensinprisen. Alle varer blir dyrere. Det koster mer å produsere det meste. Det er også natur- og klimakrise. Vi har toppmøter for klima og natur, og her i Norge har vi har forvaltningsplaner for miljøet – kan en forvaltningsplan for energi bidra til å løse energikrisen?

Norge er et rikt land og har en godt fungerende velferdsstat. Mye av vår rikdom er basert på naturressurser, også ressurser som gir energi og inntekter fra disse, for eksempel vannkraft og petroleum. Velferd krever inntekter og energi.

Velferdssystemet vårt er bedre enn energisystemet

Norge har i flere år vært kåret til verdens beste land å bo i (jfr. FNs «Human Development Index»), og vi er blant de aller rikeste landene i verden. Men i en vurdering av vårt nasjonale energisystem skårer vi ikke så høyt som vi kanskje kan ønske og tro. World Energy Council – et nettverk med mer enn 3000 medlemmer fordelt på organisasjoner og stater inklusive Norge – publiserer hvert år det de kaller World Energy Trilemma Index. Dette er en vurdering av 127 lands energisystemer, hvor energisikkerhet, -tilgjengelighet/kostnad («equity») og -bærekraft er evaluert. Den siste rapporten fra 2021 viser at Norge totalt sett er rangert som nummer åtte – etter alle våre skandinaviske naboer og også etter for eksempel Tyskland. Vi har en fenomenal velferdsstat som er bygd på et mindre fenomenalt energisystem. 

Les også

Henger vi med?

Energisystemene er i rask endring. Det er en endring som involverer flere typer energibærere og kraftsystemer som vil være knyttet sammen på andre måter enn tidligere. Vi har smertelig fått erfare at strømprisen – i alle fall i deler av landet – har vært tett koblet mot gassprisen. Energisikkerhet i Europa har økt bruken av kull. Både EU og andre institusjoner og land har publisert rapporter som viser at det kan bli mangel på en rekke mineraler som vi bruker daglig – og som vi vil behøve mer av når det skal bygges flere vindturbiner, lages mange solcellepaneler og enda flere skal ha El-bil.  

Stig-Morten Knutsen.
Vår velferd vil ikke kunne opprettholdes og utvikles uten at vi i vårt lille, rike land klarer å henge med på de mange og raske energiendringene som er på gang, skriver Stig-Morten Knutsen, som er Norges representant i FNs ekspertgruppe for ressurser. Foto: Privat

Dilemmaet, eller trilemmaet – hvordan verden skal få bukt med natur- og klimakrisen, endre sine energisystemer og samtidig løfte flere ut av fattigdom og opprettholde velferdsstater – alt dette krever godt koordinert samarbeid på tvers av både landegrenser, forskning/teknologi og sektorer. 

Elektrifisering av sokkelen, monstermaster, grunnrente og vindturbiner i reinbeiteområder er noen dilemmaer vi allerede drøfter i avisspalter og kommentarer. Og strømprisen selvsagt. Noen andre temaer som er grunnleggende premisser for mange av diskusjonene, er: Hvordan og fra hvor skal kraften til all vår elektrisitet komme? Hvor skal alle mineralene til batteriene, vindturbiner og solcellene utvinnes fra? Når bør de ulike faktorene i nye energisystemer falle på plass? Tid og nøling er ikke en luksus vi kan unne oss.  

Balansen mellom energi, velstand og miljø/klima er komplekst og sammensatt – det involverer flere ulike fagområder, etater og departementer. I tillegg til at det hele er komplekst, har vi også liten tid – både til å bygge ut alternative kraftsystemer, få etablert verdikjeder for kritiske mineraler og unngå at dette i altfor stor grad påvirker naturen og klimaet vårt. Desto viktigere er det derfor å kunne se problemstillinger på tvers av fagområder og sektorer. Innenfor miljøforvaltningen har man etablert prinsipper som «føre var» og «samlet påvirkning» – de samme prinsippene kan anvendes innenfor energiforvaltning. Den samlede påvirkningen av det norske og europeiske kraftmarkedet har spesielt det siste året blitt veldig synlig for både private og for næring og industri – noen vil nok kunne hevde at «føre var»-prinsippet for energisikkerhet ikke har vært høyt nok prioritert.  

Vår velferd vil ikke kunne opprettholdes og utvikles uten at vi i vårt lille, rike land klarer å henge med på de mange og raske energiendringene som er på gang. Vi har et godt forvaltningssystem i Norge, dette burde også kunne utnyttes til å forvalte våre ressurser knyttet til energi.

Helhetlig forvaltningsplan

En forvaltningsplan for energi, inklusive energisikkerhet og -tilgjengelighet, vil kunne involvere allerede etablerte systemer, etater og departementer. Planen burde etableres som en sektorovergripende prosess, som på en helhetlig og åpen måte fanger opp de mange og sammensatte problemstillinger med energigenerering og -omlegging.

Vi er glad i vår natur og vårt miljø, og det er mange gode prinsipper og systemer i forvaltningsplaner knyttet til miljøet vårt. Vi er også glad i vår velferd og vår rikdom. For på best mulig måte ta vare på det vi setter pris på, vil et forvaltningsplansystem for kraft og energi kunne bidra til enda bedre og effektive prosesser for både bærekraftig, sikker og tilgjengelig energi for velferdsstaten vår.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.