Jeg har en del meter med LP-plater hjemme som jeg klokelig har beholdt, og har ingen problemer med å forstå hvorfor salget av LP-plater har vokst så kraftig de par siste årene.
Jeg har vært på noen middager og hyggelige vennetreff i det siste hvor vi har spilt musikk, og virkelig kost oss med det til langt på natt. Med LP-plater, selvsagt.
Avslappende
Når man så sitter og skal teste platespillere, er det utrolig lett å bare glemme alt om testing, deadlines og inngående telefoner. Det er så lett å bare lene seg bakover og nyte musikken.
Selv om jeg altså mener at lyden fra selv forholdsvis rimelige platespillere har noe ved seg som gjør det avslappende og deilig å lytte til musikk, skal jeg ikke ta diskusjonen om hva som er best av CD og LP.
Det er vel greit å konstatere at begge formater har noe ved seg som det andre formatet mangler.
Uansett ble vi nå sittende der og spille plater til langt på natt, med gode drikkevarer og litt for mye snacks. Gravingen i en omfattende platesamling resulterte i noen nye bekjentskaper, og fornyet interesse for artister som har blitt litt borte for meg i digitale formater.
Der er rart hvordan man etter en tid nesten automatisk beveger seg i retning av artister som har kontroll på studiolyden sin.
Det er også rart å legge merke til at man også endrer måte å lytte til musikk. Behovet for å hoppe videre til neste spor etter et minutt, eller to, er helt borte, og den tvungne pausen som kommer når du skal skifte side, gjør at du får en akkurat passe lang pause i lyttingen, og en bitte liten strekk på beina. Så er du klar for å høre mer musikk!
Les også: Slik fungerer komprimering av musikk
Rega holder stand
Det tok ikke lang tid fra CD-en kom på markedet til en masse av platespiller-produsentene la inn årene. Blant de som fortsatt tvihold å sine produkter var Pro-Ject, Rega og Thorens.
Det kan de prise seg lykkelige over nå. Det er knapt en platespiller i budsjettklassen å oppdrive, og produksjonen går for fullt. Selv eksterne RIAA-enheter er det vanskelig å oppdrive.
Rega gjør dette med platespillere veldig enkelt og det er ikke lett å se fra utsiden hvor kvalitetene ligger, og hva som er resultatet av Rega sin årelange erfaring med platespillere.
Grunntanken der i gården er at; «masse absorberer energi – og at tapt energi betyr tapt musikk». Da forstår man lettere hvorfor platespillerne til Rega ser ut som de gjør, og hvorfor de er så gode til å lage stive og lette konstruksjoner.
Konstruksjon
Det er en nyhet på denne spilleren og det er den ekstra forsterkningen som går mellom armbasen og bæringen til tallerkenen. Målet er større stivhet, men uten å tilføre noe ekstra masse.
Rega mener at all ekstra masse transporterer uønskede resonanser fra motoren, eller selv bæringen til tallerkenen, direkte til den roterende LP-platen. Resultatet er selvsagt at denne støyen fanges opp av pickup-en.
Så kommer vi til et sted man faktisk behøver masse. Tallerkenen er av glass, men satt sammen med en ekstra glassring som er montert på undersiden ut mot ytterkanten av tallerkenen.
Det legger til masse og sørger for at tallerkenen får jevnere hastighet og stabilitet. Vi tenker kanskje ikke så mye på det, men variabler i hastigheten fører til toner som går opp eller ned i frekvens, og oppfattes som «sure» eller falske når vi lytter til musikk.
Vi snakker ikke om store variasjoner i prosent, men de er uansett meget viktige for opplevelsen av musikken. Tallerkene drives rundt av et tynt belte.
Det var mye snakk om direktedrift for lenge siden, men selv om dette var veldig flott for hastighet og stabilitet, var det mange eksempler på at motorvibrasjonene ble overført veldig effektivt til tallerkenen, og da havner den jo etter hvert i høyttaleren din.
Hver motor har individuelt tilpasset antivibrasjon og er på 24 volt. Strømforsyningen til spilleren ligger i en egen boks som kobles til spilleren på baksiden.
Føttene på undersiden er ikke spesielt gode dempere, og hvis gulvet ditt ikke er laget av tykk betong, og dermed er helt stivt, ville jeg nok foretrukket å plassere spilleren på en egnet hylle. Gjerne en som er skrudd skikkelig fast i veggen.
Spilleren kommer i stilig blått, men kan også skaffes i andre valører. For eksempel med det britiske flagget malt på toppen av chassiset.
Les også: Test av tre rimelige hjemmekinoreceivere
Arm og pickup
Armen som sitter på spilleren er en RB 303 og likner den klassiske Rega-armen som kom for noen tiår siden. Rega sine armer er kjent for sine enkle, men sofistikerte løsninger.
Pickup-en vi benytter, Exact, er en modell med bevegelig magnet (moving magnet) , altså at det på enden av nåla sitter en liten magnet som er plassert i en spole.
Det motsatte er en bevegelig spole (moving coil) hvor enden på nåla har en liten spole festet til seg, og som så beveger seg i forhold til magneter innsiden av pickup-hodet.
Moving magnet gir som oftest et høyere utgangssignal, og behøver ikke den ekstra forforsterkeren som moving coil-modellene som oftest trenger.
Noen synes kanskje det er nok med en pickup til noen hundrelapper, men med en platespiller til nesten ti tusen, bør slipingen av selve stiften, materialet i armrøret, nøyaktigheten til spolene og magnetene og materialet i selve pickup-hodet være av en høyere kvalitet.
Det koster, men akkurat her får man igjen særdeles mye lydkvalitet for pengene.
Justering og oppkobling
Jeg måtte finne frem både den gamle malen for justering av vinkelen på pickupen, stiftvekten og LP-platen uten riller for å sjekke at armen ikke trekker innover eller utover.
Dette er nitide saker, og tar litt tid hvis du vil ha det skikkelig gjort. Litt feil høyde på armen, litt feil vinkel på nåla, så vidt feil vekt og litt mye trekk innover eller utover, er små feil som er i stand til å få spilleren til å høres ut som en budsjettspiller til et par tusenlapper.
Det er best å være nøyaktig, og å ha de riktige verktøyene.
Kjøp deg for all del noe skikkelig renseutstyr til platene dine. Dette bruker du selvsagt hver eneste gang du skal spille en LP.
Da får det å sette på en plate noe seremonielt over seg, men det er noe av opplevelsen det også – sammen med gleden av å kunne sitte og lese om artistene på platecoveret.
TEST: TEST: Gode høyttalere for lite penger
Analog lyd gjør godt
Etter å ha tømt familiens reservekasse en rekke ganger i et forsøk på å skaffe meg en enda litt bedre CD-spiller har jeg gitt opp.
Nå ligger alt jeg har av CD-er i et antall flytte-esker, og platene er konvertert til høyoppløst lyd og lagt på disk. Flere disker - med backup!
Fortsatt er det ganske mange av disse platene eller filene jeg aldri spiller. Da er det ekstra sprøtt å oppdage at jeg sitter og hører på dem på LP. Nåvel.
Lyden til Rega PR6 er forbausende rolig, homogen og konsistent til å være en såpass fornuftig priset platespiller. Selv om noen sikkert synes den er dyr nok, og vel så det.
Det jeg mener er at i forhold til de platespillerne jeg har sett stå rundt omkring i audiofile hjem, er denne spilleren helt på grensen til å bli litt lusen.
Lyden har skikkelig fundament, og den har et rytmisk driv som jeg synes er flott. Bassen er fyldig, og det er som om den leker med bass en og stortromma på Was Not Was sin «Walk the Dinosaur». Bassen er også godt kontrollert og ikke minst dyp.
Jeg går over i litt rolige landskap med Ricky Lee Jones og får «On saturday afternoons i 1963» mot meg fra høyttalerne så hasjrøyken i studioet nesten kan anes i rommet.
Stemmen hennes er som vanlig av hypnotisk karakter, men dette er med en varme og en tilstedeværelse som får meg til å tenke at dette er en uvanlig oppløftende musikk-opplevelse i forhold til prisen.
Detaljrikt
I tillegg har den langt flere detaljer, og er mye mer gjennomsiktig enn da vi testet ProJect-spilleren Debut Carbon, selv om jeg absolutt ikke vil si noe negativt om den – god som den er.
Det som overrasker er hvor godt perspektivet og fokuset på instrumenter og stemmer er med denne spilleren.
Man skulle kanskje tro at det er egenskaper som hører hjemme i det digitale domenet, men Rega har en evne til å tegne opp en tredimensjonal og troverdig scene, og så plassere musikere og instrumenter med store realisme.
Jeg spiller Jennifer Warnes' Famous Blue Raincoat og oppdager at LP-en spiller mye bedre enn den fattige lyden som er på CD-utgaven, og får stemmen hennes tegnet helt nydelig opp foran meg.
Instrumentene på innspillingen sitter trygt og godt plassert rett bak, og det hele virker både naturlig og liketil, og i tillegg svært avslappet.
Det er aldri en skikkelig test uten litt tungrock, og denne gangen er det Master of Puppets med Metallica som får æren. Hvordan dette bandet kunne klare å lage en så dypt tragisk lydmessig innspilling som «Death Magnetic» når vinyl fra 1986 låter så utrolig mye friskere, tøffere og bedre.
Gitarene river tapeten av veggen, det er trommer med massevis av dynamikk, og bassen dytter meg nesten ut av sofaen. Vi snakker selvsagt heller ikke om plater hvor «the loudness war» gjør at det meste blir mastret helt i stykker for å låte høyest mulig – hele tiden.
Les også: Cd-en fyller 30 år
Konklusjon
Rega RP6 gjør jobben sin på imponerende vis, og får til en gjengivelse som imponerer.
Kanskje hadde Rega tjent på å gjøre spilleren litt mer fancy, eller muligens tydelig forskjellig fra de rimeligere modellene.
Selv om den koster betydelig mer enn de rimeligste budsjettspillerne er RP6 verdt hver eneste krone.
Det låter fint, og etter noen minutter har både du og de gamle platene dine gjennomgått en effektiv foryngelseskur.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les også:
TEST: Billige projektorer til hjemmekino
