Holdningene kommer frem i en fersk undersøkelse gjennomført blant 1000 av NITOs medlemmer.
I privat sektor oppgir 15 prosent at det er villig til å true med å si opp jobben for å få høyere lønn.
Blant de kommunale ingeniørene vurderer mer enn 21 prosent slike virkemidler.
Sjeldne hoder
Med en andel på over 25 prosent, er iveren etter å presse sjefen til et påslag størst i statlige virksomheter.
I gjennomsnitt er en av fem villig til å true med oppsigelse. Det er ikke dokumentert at noen faktisk har truet med å gå eller gjort alvor av slike trusler.
Årsaken til utålmodigheten ser ut til å være gode tider for norsk næringsliv og lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor.
Etterspørselen etter både ingeniører og sivilingeniører er fremdeles sterk. Det dokumenteres i siste utgave av NITOs årlige behovsundersøkelse. Her kommer det frem at åtte av ti arbeidsgivere regner med at det blir vanskelig å finne de rette hodene de neste tre årene.
Budrunde
Presset er stort fra før, og det er nærmest budrunder om hver kandidat på arbeidsmarkedet, skal vi tro organisasjoner på begge sider av bordet. Det gjenspeiler seg i lønnsnivået. Behovsundersøkelsen viser at en økende andel ingeniører befinner seg på den øvre del av skalaen.
I fjor lå den største andelen ingeniører på et lønnsnivå mellom 320.000 og 334.000. Årets oversikt viser at de fleste ligger i spennet fra 320.000 til 425.000 kroner.
– Det er ingen tvil om at sterk etterspørsel presser opp lønnsnivået. Det er stor kamp om den beste kompetansen. Men vi vil jo gjerne også tro at NITOs gjennomføring av lønnsforhandlingene har gjort situasjonen bedre for våre medlemmer, sier NITO-president Marit Stykket.
Hun har allerede varslet saftige krav i vårens lønnsoppgjør og satser på en lønnsøkning i privat sektor på 6,5 prosent de neste to årene. Næringslivet tjener penger, og da vil ingeniørene ha sin del av kaka.
Frykter flukt
Industrien har hatt en vekst på 45 prosent de siste tre årene og forventer ytterligere åtte prosent vekst i år, ifølge siste konjunkturrapport fra Norsk Industri. Derfor står ikke lenger moderasjon på dagsorden til lønnsmottakerne.
De siste tallene fra Tekna viser at også sivilingeniørene har hatt en sterk lønnsvekst de siste årene. I privat sektor var den på 7,2 prosent ifra 2006 til 2007 og fem prosent året før.
– Vi ser klart at sivilingeniører og andre med teknisk-naturvitenskapelig utdanning er blitt et knapphetsgode, og bedriftene konkurrerer om å overby hverandre, sier kommunikasjonsdirektør Tore Westhrin. Han frykter at det fører til flukt fra offentlig sektor og dermed svekkede kommunale tjenester og statlige tilsyn.
– Vi forventer at spesielt staten i dette oppgjøret i langt større grad tillater lokale forhandlinger, slik at tilsyn og direktorater får mulighet til å strekke seg lenger for å beholde livsviktig kompetanse, sier Westhrin.
