Sikkerhetsskilting skal hurtig og tydelig rette oppmerksomheten mot situasjoner som kan innebære fare. Tydelige oppslag om farer kan være med på å redusere risikoen for ulykker og skader på arbeidsplassen. Sikkerhet oppnås med en forståelig sikkerhetskultur, kompetent teknisk personell og periodisk oppdatering av kompetansen. Ex-skiltet på arbeidsplassen vil gjøre ansatte og besøkende oppmerksomme på en potensiell fare.
Områdeklassifisering er metode for å analysere og klassifisere områder hvor eksplosiv atmosfære kan inntreffe eller hvor materiale er. Utslippskildene og materialet må identifiseres. Sannsynlige utslippsfrekvenser og varighet på utslippene er faktorer som påvirker klassifiseringen. Områdeklassifisering er et hjelpemiddel til å velge og installere rett utstyr.
Når et anlegg er klassifisert og all nødvendig dokumentasjon er laget, er det viktig at ingen modifikasjoner på utstyr eller drift gjøres uten at dette er diskutert med de ansvarlige for områdeklassifiseringen. Soneklassifiseringen gjelder under normal drift. Aktiviteter som idriftsettelse eller vedlikehold kan påvirke områdeklassifiseringen.
Les også: Mer enn halverte dokumenthaugen
Ex-skiltet
Ex-skiltet er et fareskilt med sin gule bakgrunnsfarge. Teksten EX varsler om område der eksplosiv atmosfære kan dannes. Trekant-symbolet gir instrukser om å være forsiktig, ta forhåndsregler og at man må opptre med aktsomhet.
For virksomheter på land gjelder generelt Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (FHOSEX/brukerdirektivet). Forskriften kommer ikke til anvendelse på blant annet områder for medisinsk behandling av pasienter, områder med eksplosive varer eller ustabile kjemiske stoffer, eller transportmidler til lands, til vanns eller i luften. FHOSEX setter krav til utarbeidelse av eksplosjonsverndokument. Virksomheter skal foreta en helhetsvurdering av de særlige farer som eksplosiv atmosfære skaper ved virksomheten (§ 10 Områder der eksplosive atmosfærer kan dannes).
For petroleumsvirksomhet til havs gjelder Forskrift om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Forskriften krever at områder der det kan være eksplosjonsfarlig atmosfære, skal klassifiseres (§5 Utforming av innretninger).
For flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner gjelder Forskrift for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner og utstyr (§ 14 Områdeklassifisering).
For innretninger som er i norsk skipsregister gjelder Forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger. Forskriften krever at rederiet skal kunne dokumentere elektriske anlegg og områdeklassifisering (§ 3 Dokumentasjon).
Forskrift om bygging og drift av passasjerskip drevet med gass har krav om områdeklassifisering (§ 10 Områdeklassifisering).
For elektriske anlegg på norske skip, flyttbare innretninger, sjøredskaper og fritidsfartøyer gjelder Forskrift om maritime elektriske anlegg. Militære skip er unntatt. Under prosjektering skal det kartlegges hvilke områder som kan kategoriseres som eksplosjonsfarlige (§ 20 Beskyttelse mot antennelse i eksplosjonsfarlige områder).
Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff krever at virksomheten skal kartlegge farer og problemer som kan oppstå ved håndtering av eksplosjonsfarlig stoff og på denne bakgrunn vurdere risiko (§ 2-2 Krav til virksomheter).
Krav til utstyr
I områder hvor eksplosiv atmosfære kan være tilstede, skal elektrisk utstyr og installasjon være i samsvar med områdeklassifiseringen. Klassifiseringen fastlegger graden av eksplosjonsfarlige områder ut fra sannsynlighet og varighet for tilstedeværelse av eksplosiv atmosfære.
NEK EN 60079-10 del 1 brukes for klassifisering av eksplosjonsfarlige områder med brennbar gass eller damp.
NEK TR 420-10 tar for seg klassifisering av områder i gruver med metangass.
NEK EN 60079-10 del 2 tar for seg klassifisering av områder hvor det finnes eller kan forekomme brennbart støv eller pulver.
NEK TS 420-11-2 tar for seg klassifisering av områder der det lagres eller produseres eksplosivt stoff.
Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder: gass og damper (NEK EN 60079-10 del 1)
Virksomheter, hvor det kan være utslipp av brennbare gass, deler områder inn soner. Vi har tre kategorier utslippssteder; kontinuerlig, primært og sekundært.
Flere soner
Sone 0 er områder hvor det foregår utslipp uavbrutt eller i lange perioder. Sone 1 kalles primært utslippssted hvor utslipp kan forventes en gang imellom ved normal drift. Sone 2 kalles sekundært utslippssted hvor utslipp ikke forventes å skje under normal drift. Dersom det likevel skjer, vil det være av kort varighet og med lav frekvens.
Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder: støv og pulver (NEK EN 60079-10 del 2)
Støvsoner gjelder der hvor det forekommer skyer med brennbart støv. Brennbart støv danner eksplosive atmosfærer kun ved konsentrasjoner innenfor eksplosjonsområdet.
Sone 20 er et område hvor eksplosive støvskyer i luft fins kontinuerlig, i lange perioder, eller ofte i korte perioder. Sone 21 er et område hvor eksplosive støvskyer i luft vil forekomme fra tid til annen under normal drift. Sone 22 er et område hvor eksplosive støvskyer ikke vil forekomme under normal drift, men kan forekomme i korte perioder under unormale forhold.
Tykkelsen på støvlag på utsiden av utstyr og kvaliteten av renholdsrutiner skal tas med i vurderingen ved områdeklassifisering. Vedlegg C i IEC 60079-10-2 definerer tre nivåer av renholdskvalitet.
Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder: Gruver med gruvegass/metan (NEK TR 420-10)
Store deler av gruver kan bli utsatt samtidig for både gruvegass og brennbart støv.
Fareklasse 1 er områder hvor vi har eksplosiv atmosfære. Fareklasse 2 er områder hvor vi har potensiell eksplosjonsfareeksplosiv atmosfære, det vil si inklusive områder med gasskonsentrasjonen som enten er for tynn eller for fet.
Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder
Områder med eksplosiver inndeles i en eller flere av sonene E1, E2 og E3.
Sone E1 er eksplosjonsfarlig område hvor eksplosjonsfarlig materieller kan forekomme i nevneverdig omfang under normal drift. Sone E2 er område ved håndtering hvor det i en viss utstrekning forekommer eksplosjonsfarlig materialer. Sone E3 er eksplosjonsfarlig område hvor det lagres eksplosiv vare som er pakket på en slik måte at eksplosive stoffer ikke spres.
I et ikke-eksplosjonsfarlig område forventes det ikke større mengder med eksplosjonsfarlig atmosfære under normale forhold. Det kreves likevel på enkelte anlegg at noen typer utstyr skal være under drift ved for eksempel større ulykker.
I slike områder kan det derfor også stilles spesielle foranstaltninger med konstruksjon, installasjon og bruk av utstyr. Ikke-eksplosjonsfarlig område omtales også som sikkert område, og ble tidligere omtalt som uklassifisert område.
