SLIK ER TALLENE
Energisektoren:
- Lønnsvekst: 4,8 %
- Snittlønn / måned: 47.519 kroner
- Begynnerlønn / måned: 40.448 kroner
Helsesektoren:
- Lønnsvekst: 4,6 %
- Snittlønn / måned: 36.236 kroner
- Begynnerlønn / måned: 30.810 kroner
Kommunene:
- Lønnsvekst: 3,1 %
- Snittlønn / måned: 41.352 kroner
- Begynnerlønn / måned: 34.956 kroner
Spekter utenom helsesektoren:
- Lønnsvekst: 2,9 %
- Snittlønn / måned: 45.971 kroner
- Begynnerlønn / måned: 34.213 kroner
Staten:
- Lønnsvekst: 2,3 %
- Snittlønn / måned: 39.810 kroner
- Begynnerlønn / måned: 34.016 kroner
Kilde: NITO.
Ekstra innen energi - smalhans i staten. Energiingeniører i offentlig sektor fikk en lønnsøkning på 4,8 prosent fra 2011 til 2012. Til sammenlikning økte lønna for statsansatte ingenører med kun 2,3 prosent i samme periode.
Det viser NITOs ferske lønnsstatistikk for offentlig sektor.


Ingeniører i energisektoren har ikke bare høyest lønnsvekst, men også høyest gjennomsnittslønn blant ingeniørene i offentlig sektor.
LES OGSÅ: Industriingeniørene tjente mest
Strøm av penger
Snittlønna er 47.519 bruttokroner per måned. Statsansatte må nøye seg med 39.810 kroner i måneden. Også den gjennomsnittlige begynnerlønna var høyere i energisektoren enn i de andre sektorene (forhandlingsområdene) som statistikken omfatter.
De beste betalte fikk med andre ord de største lønnshoppene
Marit Stykket, president i NITO, mener hovedårsaken er konkurranse om hodene.
– Den viktigste årsaken er nok det store behovet for ingeniørkompetanse i denne sektoren. Ingeniørenes kompetanse er avgjørende for å møte energibransjens krav til leveringsdyktighet og effektivitet. I tillegg har bransjen ansatt relativt få ingeniører siden liberaliseringen av elkraftmarkedet på begynnelsen av nittitallet. Det har ført til at det i dag blir utdannet relativt få elkraftingeniører. Dermed er konkurransen om rekruttering av kvalifisert ingeniørkompetanse stor. Samtidig er det viktig for bransjen å beholde kvalifisert arbeidskraft, sier Stykket.
LES OGSÅ: Disse tjente mest i privat sektor
Konkurrerer
Også Oluf Ulseth. administrerende direktør i Energi Norge, trekker frem konkurranse som forklaring.
– Kraftselskapene er konkurranseutsatt, og konkurrerer om kompetanse med andre virksomheter innen privat sektor. Dette kan være en av årsakene til at ingeniørene har hatt høyere lønnsvekst her enn i offentlig sektor. Det er stor etterspørsel etter ingeniører i fornybarnæringen, sier han.
Han viser til at oljenæringen, som betaler sine ansatte meget godt, er en av "konkurrentene".
– Vi skal bygge ut store mengder ny kraftproduksjon og nye kraftlinjer de kommende årene, og konkurrerer blant annet med petroleumsindustrien om de beste hodene, sier Ulseth.
LES OGSÅ: Her tjener direktørene best
Helsehopp
Nest høyest var lønnsveksten i helsesektoren. Der fikk ingeniørene, som i stor grad er bioingeniører, 4,6 prosent høyere lønn.

%2520propulsion%2520pic%25206.jpg)
Dette er gode tall for bioingeniørene, som har betydelig lavere lønn enn andre ingeniører.
Gjennomsnittslønna vitner om dette. Snittlønna er vel 36.000 kroner per måned, noe som er lavere enn i de andre sektorene. Ingeniører i helsesektoren tjener mindre enn kolleger i andre sektorer.
– Selv om det er positivt at vi denne gangen ser at ingeniørene innen helsesektoren kommer bra ut sammenlignet med andre grupper, har vi dessverre en lang vei å gå før vi har et akseptabelt lønnsnivå for ingeniørkompetanse i denne sektoren. Det kreves gode lønnsoppgjør i mange år på rad for å gjøre helsesektoren i stand til å sikre rekruttering av nødvendig ingeniørkompetanse i årene framover, sier Marit Stykket, som selv er utdannet bioingeniør.
LES OGSÅ: De unge fikk mest
Under snittet
Kommuneingeniører ligger midt på treet lønnsmessig, men under snittet når det gjelder lønnsvekst. I kommunene steg ingeniørlønningene med 3,1 prosent.
Det er markant mindre enn gjennomsnittet for hele arbeidsstokken. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene var lønnsveksten i snitt på 4,3 prosent.
Den lave lønnsveksten i staten har til en viss grad sammenheng med et stort lønnsoverheng fra 2010 til 2011.
– Konsekvensen for oppgjøret i 2011 ble dermed at det som kunne disponeres i forhandlingene ble mye mindre. Sagt på en annen måte: Fordi årslønningene allerede ville øke med en en del i 2011 på grunn av overhenget fra 2010, ble det relativt sett fordelt lite "nye" penger i 2011, sier Stykket.
LES OGSÅ: Kvinner minst opptatt av lønn
Høy utdanning lønner seg ikke alltid




