Eksportrådet i støpeskjeen

  • Arbeidsliv

Materialteknologi, bioteknologi, medisin/helse og telekom er blant teknologiområdene som skal få ekstra oppfølging i det nye Eksportrådet, som nå er i støpeskjeen.

- Dette er sektorer med stort behov for internasjonalt samarbeid og nettverksbygging. Vår rolle vil fremover dreie seg om å skaffe kunnskap til disse nye, kompetansebaserte næringene, sier Tore Lasse By,direktør for nettverk og teknologi i Eksportrådet.

Dreiningen vil innebære mindre tradisjonell eksportrådgivning til industri som bygges ned i Norge, eksempelvis møbelindustri, tekoindustri og råstoffbasert næringsliv. Videre greier store, etablerte selskaper seg for det meste uten assistanse.

Mer teknologivirksomhet

Eksportrådet har satt som mål at en tredel av omsetningen på vel 300 millioner kroner skal komme fra teknologivirksomhet. Dette er en betydelig opptrapping fra en seksdel i 2001.

- Aktiviteten vil i større grad være knyttet til gründerbedrifter, forteller By. SMB-programmet videreføres i 2002, for så å fases ut. Eksportrådet introduserer i år et Entreprenørskapsprogram med 12 millioner kroner øremerket nystartede bedrifter med eksportpotensial.

Mindre oppstartbedrifter har imidlertid svakere betalingsevne enn store industrikonsern som Hydro og Statoil. Det vil bli forsøkt løst ved å danne sektorspesifikke nettverk, der mindre bedrifter kan gå sammen om å kjøpe konsulenttjenester. Det er allerede etablert slike nettverk innen e-læring, e-handel, nye medier og deregulering av kraftmarkedet. Nye nettverk planlegges innen bioteknologi og smarte materialer.

Økt differensiering

- Vi vil jobbe tettere med bransjeorganisasjoner. Samtidig åpner vi for økt differensiering. Vil vil kunne tilby gratis konsulentbistand eller redusert honorar for nyskapingsbedrifter for en periode, sier By.

Teknologidirektøren fremholder videre økt fokus på teknologiutsendingene. - En viktig oppgave for å fremme norsk eksport er å hente hjem utenlandsk teknologi, for å øke kunnskapen og dermed verdiskapingen i norsk næringsliv. Vi er avhengig av høy teknologisk ekspertise både ute og hjemme, sier By, som gjerne vil styrke organisasjonen med minst én ekspert med doktorgrad pr. år innenfor de utvalgte teknologiområdene.

Økt samordning

Administrerende direktør Arild Blixrud stoler på at regjeringen tar ansvar og bidrar med økte bevilgninger for å fremme norsk teknologiindustri. Han forespeiler at Eksportrådet i fremtiden vil løse sine oppgaver i tettere samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet, som Norges forskningsråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, samt private og offentlige forskningsmiljøer.

- Vi er åpne for ulike former for samarbeid, men vi må i større grad møte kundene i fellesskap. Regjeringen går for tiden gjennom de generelle rammebetingelsene for næringslivet, og jeg venter en styrking av aktiviteten knyttet til nye næringer, sier Blixrud.

Mer prosjektarbeid

Uten myndighetenes godvilje, kan Eksportrådet bli nødt til å nedskalere sin virksomhet ytterligere. Blixrud har allerede tatt konsekvensen av at hjemmeorganisasjonen er for stor og varslet at 25 må forlate Oslo-kontoret i løpet av våren. Eksportådet skal fortsatt ha egne medarbeidere innenfor kjernevirksomheten, men direktøren vil ha en slankere og mer fleksibel organisasjon.

- Vi skal ikke ha hele kapasiteten selv. Vi må bli mer prosjektorientert og knytte til oss eksterne samarbeidspartnere.

Blixrud vil jobbe for at større deler av EU-apparatet kommer norsk næringsliv til gode. - Vi er flinke til å delta i EUs forskningsprogrammer. EUs programmer knyttet til små- og mellomstore bedrifter, informasjonsteknologi, samt den næringsrettede delen av Interreg-programmet utnytter vi ikke godt nok.