Adm. direktør Atle Marøen i meglerselskapet Rekom AS mener at det er bedre for miljøet å sende avfallet til Sverige.
– Vi er opptatt av at det skal være god miljøpolitikk.
Meglerselskapet Rekom AS som ble etablert i 1998 for å få markedet for avfall til å fungere bedre. Rekom eies av 58 norske kommuner.
Selskapet er med i kampen om vestlandsbosset.
Les hovedsaken:
Bedre utnyttelsesgrad
Marøen mener at svenske anlegg er mer miljøvennlige enn de norske.
– I Sverige har man en helt annen infrastruktur for fjernvarme som finnes allerede. Utnyttelsesgraden er på 90 prosent. I Norge ligger den på 60 prosent, og en del av de nyere anleggene vil ligge mye lavere fordi de har mye elproduksjon, sier direktøren.
– Vi har for lite vannbåren varme. Vi vil måtte eksportere avfallsenergi uansett, og hvis man tar hensyn til miljøet, så er ikke det så dumt.
– 90 prosent av transporten skjer med trailere som uten boss ikke ville hatt returlast.
Ikke noe problem
Dette synet deler Svein Sande, sivilingeniør og prosjektleder i rådgivningsselskapet Cowi Norge, som tar seg av anbudsprosessen på vegne av de interkommunale selskapene.
– Miljømessig er dette ikke et stort problem. Miljøregnskapet blir som regel positivt hvis man ser på summen av transport og energiutnyttelse, sier Sande, som har forståelse for at kommunene tenker på sine abonnenter og velger de rimeligste løsningene for å bli kvitt avfallet sitt.
Felles marked
Et annet argument for å eksportere til Sverige, mener Atle Marøen, er lastkurven for el.
– Sverige har en mye flatere bruk av el enn vi har. Ved å legge inn mer fjernvarme fra avfall i bunnen, kan de få overskuddseffekt om vinteren som de kan eksportere til Norge. Om vinteren trenger vi mer el til oppvarming.
– Vi har allerede bestemt at vi skal ha et felles elektrisitetsmarked i Norden. Hvorfor ikke utvide det til også å være et felles varmemarked?
– Ren proteksjonisme
Forskningsleder i SSB, Annegrete Bruvoll, mener det vil være feil å innføre eksportbegrensninger på avfall.
– Hvis det er billigere å sende avfallet til Sverige, bør de gjøre det. Det er ingen grunn til å regulere denne typen transport på en annen måte enn annen transport. Det ville være ren proteksjonisme. Hvis man hadde vært bekymret for transportutslipp burde man også inkludert den øvrige langtransporten som for eksempel går til Kina.
Bruvoll setter spørsmålstegn ved miljøeffekten ved å gjenvinne avfallet hjemme i Norge.
– Den er tvilsom. Hvis det hadde vært god lønnsomhet, hadde norske anlegg klart å konkurrere, sier Bruvoll, som fraråder investeringer i anlegg som ikke er konkurransedyktige.
Åpent marked
Runa Opdal Kerr, direktør for strategi og samfunnskontakt i avfallskonsernet Veolia Miljø støtter heller ikke forslaget om å begrense eksporten.
Hun synes det ville vært underlig hvis kommuner som ikke har forbrenningskapasitet, skal bli nødt til å betale mer for å levere avfallet sitt enn det markedet faktisk tar.
– De blir i så fall sittende igjen som svarteper, sier Opdal Kerr, som mener det er mange hensyn som taler for å la markedet være åpent.
Mer etterspørsel
Kerr tror derimot ikke at dette blir en kortvarig utfordring.
– Jeg tro dette vil vare en stund. Vi ser nå også at etterspørselen etter avfall i andre land også begynner å bli merkbar. Blant annet i andre nordeuropeiske land som har bygd ut en infrastruktur for fjernvarme, sier direktøren.
– Vi ønsker at avgiftene skal være like. Det er viktig at man styrer avfallet til anlegg med høyest energieffektivitet
