Ekspert ut mot regjeringens havvind-tall: – Ingen tro på at vi kan produsere så mye

Professor om regjeringens anslag for flytende havvind: – Det tas ikke hensyn til hvor mye kraft atmosfæren faktisk kan levere

Ekspert ut mot regjeringens havvind-tall: – Ingen tro på at vi kan produsere så mye
Næringsminister Jan Christian Vestre (f.v.), finansminister Trygve Slagsvold Vedum, statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland. Foto: Eirik Helland Urke

Et område på fem til seks ganger størrelsen til Sørlige Nordsjø II skal åpnes for utbygging av 30.000 MW kraft fra havvind. Dette er målet regjeringen jobber mot.

Olje- og energidepartementet forventer en arealeffektivitet på mellom 5 og 7 MW/km² ved ferdig utbygde vindkraftverk. Tallet er hentet fra høringsnotatet som ble lagt frem av departementet tidligere i vår.

– Veldig ofte blir kraftbalansen gjort til en slags telleøvelse hvor man ser på hvor mange turbiner man kan få plass til og hvor mye kapasitet de har. Men det tas ikke hensyn til hvor mye kraft atmosfæren faktisk kan levere, og det mener jeg er et problem, sier Ole Anders Nøst i oceanbox.io til TU. 

Hvor mye energi kan atmosfæren levere?

Nøst jobber med oseanografi i ocearnbox.io og er professor ved Nord universitet. Ifølge ham, som har sett på de siste årenes forskning på havvind, handler det om den mekaniske energibalansen i atmosfæren, det vil si hvor mye atmosfæren kan levere av energi, og ikke hvor store turbinene er eller hvor mange det er av dem. 

Les også

For store kraftverk som dekker et område på 100 km² eller mer, finner han ikke noe belegg for å forvente en så høy arealeffektivitet.

– Det er stor enighet om at det globalt går 2,5 MW/km² energi inn i å drive vinden. Da mener jeg at det burde ringe en bjelle når regjeringen forventer at det skal produseres to til tre ganger så mye, sier Nøst.

Han forklarer at dersom det skal produseres 5 MW/km², trenger man kanskje at det går 10 eller 20 MW/km² energi inn i å drive vinden, fordi mye av vinden kommer til å gå bort i friksjon.

– Det kan godt være at det er bedre forhold i Nordsjøen enn det globale gjennomsnittet, men at de skal produsere så mye, det kan jeg ikke tro, legger han til.

Professoren understreker at dette gjelder store kraftverk, slik det for eksempel vil være snakk om for det nye havvindprosjektet til Equinor, Trollvind.

– I store kraftverk vil de ytterste turbinene dempe vinden slik at den ikke når inn til turbinene i sentrum av kraftverket, og da får man mindre kraft per areal, sier Nøst.

– Full forvirring

Jan Henrik Sandberg i Norges Fiskarlag setter spørsmålstegn ved sammenhengen mellom det store arealbehovet regjeringen skisserer opp og arealeffektiviteten som er forventet av vindkraftverkene når de er ferdig utbygd. 

Les også

– Dersom vindkraftverkene til havs bygges ut på grunnlag av en slik arealkapasitet vil det være plass til mellom 30.000 MW installert effekt innenfor et areal tilsvarende om lag 4900 km². Da er det litt lite tillitvekkende hvis arealet plutselig blir mange ganger så stort uten at vi har sett beregningene på det, sier han til TU.

Til sammenligning vil et område tilsvarende fem til seks ganger størrelsen til Sørlige Nordsjø II ha et areal på mellom 13.000 og 15.500 km².

– Det at man gjennom flere år har solgt inn havvind som veldig arealeffektive, samtidig som det nå plutselig vises til at arealeffektiviteten er mye mindre, da lurer vi på hva som skjer. Akkurat nå ser det ut til å ha blitt full forvirring, legger han til.

Sandberg understreker også at de har akseptert utbygging av vindkraft til havs, under forutsetning av gode prosesser som tar nødvendig hensyn til fiskeri og havmiljø, og at selve plasseringen av vindkraftverkene er særlig viktig for fiskerinæringen. 

– Vi forstår at regjeringen gjerne vil vurdere ganske store områder, men hvis selve utbyggingen av vindkraftverkene tar betydelig større plass enn først antatt må anleggene ut på dypere vann slik at man kan unngå viktige fiske- og gyteområder, sier han.

Utlysningsområdene vil være større enn utbyggingen

Samlet har Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord et areal på 3601 km². Dette er større enn det arealet som faktisk vil bli tatt i bruk når vindkraftanleggene skal bygges. Dette kommer også fram i høringsnotatet fra Olje- og energidepartementet som foreslår en ytterligere inndeling av disse to områdene i mindre utlysningsområder.

Kart Nordsjøen, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II
Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II ble i juni 2020 de første områdene som åpnes opp for søking om konsesjon for utbygging av havvind. NVE er nå i gang med en ny strategisk konsesjonsutredning for å identifisere nye mulige områder.

Også utlysningsområdene som foreslås vil være større enn de endelige områdene som det blir mulig å søke konsesjon for. I høringsnotatet begrunnes dette blant annet med at utbygger skal ha mer fleksibilitet i plassering av turbiner.

Olje- og energidepartementet viser til høringssvarene de har fått, og er kjent med at aktører mener at arealkapasiteten de forventer kan være for høy.

– Olje- og energidepartementet har fått flere innspill på arealeffektivitet i forbindelse med høring av forslag til utlysingsområder. Det er flere aktører som påpeker at departementet sitt estimat på 5–7 MW/km² er høyt, og at vi heller bør ta utgangspunkt i rundt 5 MW/km², skriver statssekretær Elisabeth Sæther på e-post til TU.

Krever avklaring

– Det er veldig lite forsknings retta mot konsekvensene av havvind i norske farvann, og da kanskje spesielt på pelagiske bestander. Dette kommer av naturlige årsaker, siden vi ikke har noe havvind i Norge ennå. Derfor er de nye havvindprosjektene ekstremt viktige, sier Hanna Bauge fra interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Fiskebåt til TU.

Bauge forteller at Fiskebåt ønsker å finne gode løsninger slik at havvind og fiskerinæringen kan sameksistere. Med de nye havvindprosjektene håper hun at det vil komme mer forskning på området, og påpeker at dette trengs.

Men Fiskebåt stiller seg også spørrende til arealbehovet regjeringen mener trengs for å kunne produsere 30.000 MW innen 2040.

– Vi krever avklaringer på dette. Vi har på nåværende tidspunkt ikke noen forutsetninger for å si at det ene tallet for arealbehov er mer riktig enn det andre, men hva er riktig? Det vil vi gjerne vite, sier Bauge.

Les også