Fire dagers arbeidsuke

Ekspert på kunstig intelligens: AI er veien til fire dagers arbeidsuke

Kan gi enorm verdiøkning for bedriftene, mener den danske datalogen og AI-gründeren Jacob Knobel.

Kunstig intelligens kan gi bedriftene en voldsom verdiøkning, og arbeidstakere mindre å gjøre. Denne roboten serverer gjester i en cafe i Budapest.
Kunstig intelligens kan gi bedriftene en voldsom verdiøkning, og arbeidstakere mindre å gjøre. Denne roboten serverer gjester i en cafe i Budapest. (Foto: Bernadett Szabo/Reuters/NTB Scanpix)
EKSTRA

Kan gi enorm verdiøkning for bedriftene, mener den danske datalogen og AI-gründeren Jacob Knobel.

  • Karriere
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Kunstig intelligens blir «den nye strømmen», og vi vil se forsøk på å koble den til alt det vi kjenner til. For kunstig intelligens – eller AI – er fenomenal til å kjenne igjen, finne mønstre og forutsi ting.

Den gjør det mulig å automatisere beslutninger i helt ny skala, og vil skape en enorm verdiøkning for bedriftene, mener den bare 28 år gamle mangemillionæren, datalogen og bedriftsstifteren Jacob Knobel.

Han jobber selv innen kunstig intelligens, og er av det amerikanske næringslivsmagasinet Forbes beskrevet som en av Europas mest innovative personer. Han har også et utradisjonelt syn på de vurderingene som bedriftene bør foreta når det gjelder AI.

Allerede i dag ser vi konkrete eksempler på den verdiskapningen som teknologien muliggjør; fra førerløse biler via IBMs superdatamaskin Watson til mer effektiv saksbehandling i det offentlige. Baksiden av medaljen er at teknologien kan føre til masseoppsigelser, og at kortsiktet tenkning preger bedriftenes avgjørelser, mener han.

– Det er bedriftenes eget valg om de vil avskjedige flere hundre medarbeidere eller gjøre det som noen bedrifter har begynt med, og i stedet jobbe fire dager i uka, sier Jacob Knobel. Han henviser på den ene siden til Novo Nordisk, som i september måned sparket 400 laboranter, blant annet med henvisning til investeringer i kunstig intelligens og maskinlæring. Og på den andre siden finner vi IIH Nordic, som arbeider med online-markedsføring og effektmåling og har innført en fire dages arbeidsuke.

Må foreta et valg

– Novo, og for den sakens skyld andre bedrifter i samme situasjon, har et valg å foreta. Vil de høste bunnlinjegevinsten og gjøre det som bedrifter har gjort de siste 20 årene med automatisering og digitalisering og avskjedige mennesker – eller vil de fordele arbeidet og skape muligheter for å jobbe mindre? spør Jacob Knobel.

– Kanskje bare ti personer har lagd en kunstig intelligens som kan føre til avskjed for 400 høyt utdannede laboranter. Men den kan også gjøre det mulig å sparke 400 personer i en annen bedrift, og enda flere bedrifter. Når bedrifter og organisasjoner har en slik teknologi tilgjengelig – en som kan redusere arbeidsmarkedet så kraftig, mener jeg at det er grunn til å vurdere dette annerledes, utdyper han.

Ifølge Jacob Knobel må politikere, bedrifter og offentlig­heten for alvor få opp øynene for «hvor pokkers lukrativt kunstig intelligens er for bedriftene», og han oppfordrer til at vi begynner samtalen om hvordan hele «overskuddskaka» ikke bare går til den ene parten, men også til medarbeiderne.

- Men hvorfor vil ikke bedriftene bare hente inn gevinsten selv?

– Dette er det flere grunner til. For det første gir en kortere arbeidsuke bedriften en klar konkurranse­fordel med hensyn til å trekke til seg talentene. Bedrifter er i hard konkurranse med hverandre, og hvem vil ikke velge en fire dagers arbeidsuke over en fem ­dagers? For det andre tyder forskning på at bedriftene

En kortere arbeidsuke gir bedriften en klar konkurranse­fordel med hensyn til å trekke til seg talentene

verken mister omsetning eller produktivitet ved en kortere arbeidsuke. Medarbeiderne reduserer derimot dødtid og liksom-jobbing. I tilfellet med den newzealandske investerings- og rådgivningsbedriften Perpetual Guardian økte produktiviteten faktisk litt. For det tredje er det et salgsargument overfor bedriftens kunder, siden bedriften viser at de kan gjøre det samme som andre, men på én dag mindre. Og i tillegg må man ikke glemme medieomtalen, som for eksempel IIH Nordic fortsatt nyter godt av, utdyper Jacob Knobel.

Hans egen bedrift, Datapult, har selv innført en form for fire dagers arbeidsuke, hvor den femte «arbeidsdagen» er en såkalt pro bono-dag, hvor Datapults tre ansatte får lønn for å jobbe utenfor bedriften med frivillige prosjekter. Jacob Knobel har selv brukt mye tid på å samarbeide med Rigshospitalet i København om hvordan de kan hente ut fordeler av kunstig intelligens, og han anser frivillig arbeid som en etisk forpliktelse når man driver innenfor AI.

- Hva er de vesentligste ankepunktene mot en kortere arbeidsuke slik du ser det?

– Det er enklere for oppstartsbedrifter og mindre bedrifter å prøve seg med en kortere arbeidsuke enn for store bedrifter, hvor det ikke er så enkelt og mye må skje gradvis. For det andre kan den aktuelle stillingen og andre personal­goder som for eksempel pensjons- og fødselspermisjon, etterutdannelse og en internasjonal karriere, veie tyngre enn kortere arbeidsuke. Og for det tredje er det nok klokt for større bedrifter å se tiden an for å vurdere hvor robust en fire dagers arbeidsuke er i de bedriftene som prøver seg med det, erkjenner han.

Til tross for disse utfordringene vurderer Jacob Knobel det slik at omstillingen mot en kortere arbeidsuke for alvor får vind i seilene i løpet av de neste fem årene, når bedrifter i økende grad vil integrere kunstig intelligens i løsningene sine.

Færre jobber i fremtiden

Knobel tror ikke at det vil bli skapt like mange jobber som de som vil forsvinne på fremtidens arbeidsmarked. Det blir ganske enkelt mindre arbeid å utføre.

– Dagens utvikling tatt i betraktning – hvor få personer kan avskjedige tusenvis –

Jacob Knobel

  • Jacob Knobel er 28 år. Før han gikk ut fra Københavns Universitet som datalog, grunnla han bedriften Densou Trading Desk. Senere solgte han andelen sin i bedriften for et større tosifret millionbeløp.
  • I 2018 grunnla han konsulentbedriften Datapult, som hjelper bedrifter med løsninger innen kunstig intelligens.
  • Han er ifølge det amerikanske næringslivsmagasinet Forbes blant Europas 30 mest innovative personer (deres «30 under 30»-liste) og er av Berlingske Business blitt utnevnt til et av de 100 største talentene innen dansk forretningsliv.
  • Datapult sender hver uke ut et kommentert nyhetsbrev om de siste utviklingstendensene innen kunstig intelligens.

tror jeg ikke at det vil bli skapt flere jobber enn de som forsvinner. Det tror jeg heller ikke i et større perspektiv. For i motsetning til automatiseringen som følge av samlebåndet, datamaskinen og digitaliseringen, erstatter vi i dag mennesker med noe som er dyktigere enn selve mennesket, forklarer han.

- Man hører ofte det samfunnsøkonomiske argumentet at det alltid er etterspørsel på mer arbeid og flere tjenester, og dermed aldri mangel på arbeid. Hva sier du til det?

– Hvis vi ser på den økonomiske framgangen de siste ti årene, kan jeg godt følge argumentet. Men ser vi på utviklingen innen it fra år 2001 og framover, var det ikke behov for flere database-administratorer og webutviklere i takt med at løsninger som Amazon Web Services og WordPress vant fram og erstattet spesialområder som tidligere krevde mange ansatte. Og ser vi dette i sammenheng med utviklingen i verdensøkonomien, er det ikke sikkert at den økonomiske fremgangen fortsetter, noe som vil resultere i fallende etterspørsel etter arbeidskraft, svarer han.

- Hvorfor tenke på kortere arbeidsuke akkurat nå, når vi er i en situasjon med lav arbeidsløshet og mangel på arbeidskraft innen visse områder?

– Det er nettopp den store mangelen på arbeidskraft, som får visse selskaper til å tenke nytt om den tradisjonelle fem dagers arbeidsuka. På den måten blir vidtgående automatisering på paradoksalt vis en konkurranseparameter for å holde på de dyktigste arbeidstakerne. Dette er en balansegang som både selskaper og ansatte må øve seg på de neste årene, forklarer Jacob Knobel.

I Datapult samarbeider de for tiden med et konsulenthus, og ifølge Jacob Knobel kan en stor prosentandel av arbeidet deres automatiseres. Og det gjelder vel å merke arbeid utført av medarbeidere med lange og spesialiserte utdannelser, for eksempel revisorer og advokater. Derfor kan rutinepreget arbeid overalt, slik Jacob Knobel ser det, automatiseres.

- Gjelder dette bare rutinepreget arbeid? Og må ikke den automatiserte arbeidsstyrken dermed flyttes dit hvor det er mangel på arbeidskraft?

– Bransjer vil bli utsatt for automatisering i forskjellige grader. Det er mening i å omskolere personer som er rammet av automatisering til andre bransjer. På den andre siden finnes det en motvilje mot å jobbe innenfor de områdene som ikke er utsatt for en gjennomgående automatisering, for eksempel omsorgsarbeid. Hvis man beholder den fem dagers arbeidsuken i visse jobber samtidig med at man innfører fire ­dagers arbeidsuke i andre jobber, skaper ikke det den insitamentsstrukturen for omskoling som man det er behov for i et omskiftelig arbeidsmarked, sier Jacob Knobel.

Ikke substituerende

- Men hva med det motsatte synspunktet – at vi har behov for at folk jobber mer med hensyn til statens totale rikdom og egne personlige formuer?

– Sammenligner man arbeidsinnsatsen i Danmark med andre land, er den riktignok større andre steder. Men betyr det at vi må arbeide mer for å tjene flere penger? Man er veldig raskt i gang med bunnlinjeøvelsen igjen. Det gjør oss ikke bedre stilt i fremtiden. Vi trenger å være mer ambisiøse enn det, og spørre hvordan kunstig intelligens kan skape bedre velferd, forutsi finansiell planlegning og handle automatisk på ting som mennesket ikke kan, forklarer han og gir et eksempel:

– I løpet av min pro bono-tid har jeg beskjeftiget meg en del med behandling av sykdommer i helsevesenet. I mange behandlinger av sykdommer finnes det ikke et smart verktøy. Alle pasienter må ha tilsyn en gang i måneden, og alle må skannes en gang i året. Alle. Men pasientene har vidt forskjellige behov. Noen trenger ukentlige skanninger, mens andre har behov for skanning hvert tredje år. Med kunstig intelligens kan du lage en smart løsning der pasientene får en bedre og mer fleksibel behandling, svarer Jacob Knobel og kaller det en omrokering av ressursene som vil gjøre forholdene bedre for alle.

– I det vanlige bunnlinjeperspektivet med sin effektiviseringslogikk vil man bare se pasienter stadig færre ganger, og aldri stadig hyppigere. Poenget er at vi må tenke på kunstig intelligens – og verdiøkningen som følge av automatisering – i et topplinjeperspektiv hvor vi benytter kunstig intelligens komplementerende i stedet for substituerende. Det er et samfunnsmessig valg som må foretas av både bedrifter og politikere, mener han og legger til at dataloger som ham selv også har et stort ansvar:

– Hvis en bedrift gir meg en oppgave hvor jeg skal vise fram en plan for hvordan de kan erstatte medarbeidere med teknologi, er det ikke en oppgave som jeg vil utføre. Som jeg før har sagt, er det bruk for en «hippokratisk ed» for dataloger, slik at vi bruker karrieren vår til samfunnets beste. Dataloger må gjøre det som kjemikerne på 1920-tallet gjorde: de lovet hverandre at de ikke ville utvikle kjemiske våpen. I datalogenes tilfelle er dette teknologiske våpen.

Skatt på kunstig intelligens

Jacob Knobel påpeker at politikerne bør begynne å undersøke området for kunstig intelligens like systematisk som de for eksempel gjør med videregående utdannelser. Deretter må politikerne se på mulighetene for en AI-skatt. Det kunne for eksempel være i form av en bedriftsbetalt årsverks-kompensasjon til staten hvis det skulle bli teknologiske avskjedigelser som følge av automatisering.

– Hadde det ikke vært flott av Novo Nordisk som en hederkronet dansk bedrift å si: «Vi har nettopp avskjediget 400 personer som følge av kunstig intelligens, og nå gir vi en andel av denne gevinsten til staten»? Staten må jo dekke eventuelle utgifter til sosialt sikkerhetsnett og etterutdanning. Det kunne for eksempel være 25 årsverk per 100 som mistet jobben, sier han.

– Det avgjørende er at bedriftene tar et større medansvar for ferden videre for de medarbeiderne som blir avskjediget, sier Jacob Knobel.

Denne artikkelen ble første publisert som Plus-sak (krever abonnement) hos ing.dk.

Manpower: Verden er optimistisk

(Av: Kjersti Flugstad Eriksen)

Manpower Group har laget en internasjonal rapport der de har undersøkt hva bedifter i ulike land sier om behovet for arbeidskraft etter hvert som kunstig intelligens kan overta ulike oppgaver.

Manpower spurte 19.000 virksomheter i 44 land om hvilke konsekvenser automatisering får for dem de neste to årene, og hvilke funksjoner de trenger flere folk i.

Bulgaria, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Romania og Norge forventer en nedgang i behov for folk.

– Isolert sett er det riktig at denne undersøkelsen viser at norske arbeidsgivere som ett av få land forventer en reduksjon i arbeidsstyrken sin, sier konsernsjef Målfrid Brath i Manpower Norge. 

Vil løfte kompetansen til folka de har

– I et høyteknologi– og høykostland som Norge kan en forklaring være at mange norske arbeidsgivere har innsett at det er vanskelig og dyrt å rekruttere seg ut av kompetanseknipen, og at man hos oss derfor satser mer på å utvikle den kompetansen man allerede har, enn å rekruttere nye mennesker, tror Brath.

Mens 35 av 44 land i verden ifølge undersøkelsen vil få behov for flere eller like mange mennesker på grunn av automatiseringen, er Norge blant de få landene som forventer behov for færre ansatte. 

På tre år har utviklingen blant de som har svart på undersøkelsen, gått i retning av større optimisme. Andelen virksomheter som forventer at de vil ha behov for like mange eller flere ansatte som et resultat av automatisering har gått opp fra 83 prosent til 87 prosent. Andelen virksomheter som tror de vil ha færre ansatte, har falt fra tolv til ni prosent.

Kommentarer (15)

Kommentarer (15)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå