Godt norsk!
Konferansen Automatisk produksjon bød på en tirade av gode eksempler for lønnsom produksjon i Norge. Den var en motvekt til det mindre flatterende som deler av dagspressen trykker fra tid til annen. Deltagerne fikk høre den ene suksesshistorien etter den andre. Ekornes (se hovedartikkel) gjør det skarpt for tiden, med rundt 15 prosent på bunnlinjen.
Det samme gjør sidepropellprodusenten Brunvoll, som eksporterer 80 prosent av produksjonen. Der i gården er produksjonen her til lands alfa og omega. Direktør Odd Tore Finnøy forteller at det handler om å sikre kvalitetsposisjon, leveransedyktighet, og motvirke tap av kompetanse.
Sveiserobotene mønster på
Mens vi er i det maritime hjørnet er det viktig å løfte fram Kleven. Verftet designer og bygger avanserte offshore-tjenestefartøy, og har overrasket mange ved å pensjonere manuell (polsk) sveising av maskinrommet til fordel for sveiseroboter hjemme i Ulsteinvik. Kommunikasjonssjef Ellen Kvalsund forteller at selskapet i det siste har fått robotturisme.
Det hadde neppe noen trodd om en bransje som ifølge produksjons- og logistikkdirektør Tore Roppen var dødsdømt for 20 år siden.
Vi går i land. Heltene trenger mat og drikke. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien stiller sterkt på konferansen. Daglig leder Elling Ødegaard i Hvebergsmoen Potetpakkeri forteller historien om reisen fra manuell til automatisk pakking av en stor andel av potetene i Norge. Les hele saken på side 6 i denne utgaven.
Alltid lønnsomt
Hoff er også storforbrukere av poteter, men majoriteten går med til produksjon av sprit. Vedlikeholdsleder Ole Solberg har fått i oppgave å fortelle om gode og dårlige automatiseringsprosjekter. Solberg mener at alle slike prosjekter er lønnsomme. Vi spør ham hvor stor andel av investeringene som går med til automatisering.
- Nærmere halvparten, svarer han.
Fido får også sitt på konferansen. Våre firbente kjæledyr får også glede av økt automatiseringsgrad i produksjonen av fôr. Dynatec presenterer for eksempel det helautomatiske pakkeriet av hundepølser som Automatisering 5/2013 skrev om. Bon appetit, til Fido!
Ekornes
- Nordens største møbelprodusent.
- Omsetning på 2,7 milliarder kroner (2012).
- Driftsresultat på 349 millioner kroner (2012).
- Drøyt 1600 ansatte og 100 roboter.
- Har fem fabrikker i Norge.
- Eksporterer rundt 80 prosent av produksjonen.
Rundt 80 av Ekornes' mekaniske assistenter er i sving i komponentproduksjonen ved den største fabrikken, som ligger i Ikornnes.
Les også: Robotduo pakker hundepølser hos Vom og Hundemat
Automatisering er nøkkelen
Robotene jobber hovedsakelig med håndtering og bearbeiding av delene som benyttes i modulene. De settes sammen til komplette møbler, ikke minst til klassikeren Stressless.
De jobber med tre, metall og skum, og arbeidsoppgavene inkluderer bøying, fresing, sveising, lakkering og montering. Flere steder jobber flere sammen, og noen samarbeider med maskiner. Fabrikksjef Ole Arne Ramstad forteller at automatisering generelt bidrar til å utnytte tiden bedre.
Les også: Norfersks kjøttpakkesenter sprer ferskvare med roboter for hele Norgesgruppen
Intern kompetanse
Det holder ikke med automatisering alene. Ekornes legger stor vekt på modulære løsninger, med store volum tidlig i produksjonskjeden. Modulene må være designet for høy grad av automatisering og effektiv produksjon. Ramstad forklarer at produkteksplosjonen må komme mot slutten av produksjonen.
Møbelprodusenten starter helt i bunnen av næringskjeden, det er mer vanlig å montere komponenter som er produsert av underleverandører. Dette ligger bak den høye robot-tettheten. Fabrikksjefen understreker viktigheten av intern kompetanse, også innenfor automatisering.
- Det må til for å utvikle og drifte teknisk avanserte installasjoner, sier Ramstad.
Les også: Automatiserings innsiktsartikkel om robotisering
Myk automatsøm
Neste robotbølge kommer trolig innenfor robotsøm. Et omfattende prosjekt sammen med Sintef går mot slutten. I dag sitter symaskinleverandør og maskinbygger Amatec i førersetet. Selskapet holder til i Sykkylven, i nærheten av Ekornes.
Å få til automatisk søm av myke materialer, med varierende tykkelse og stivhet, er mildt sagt krevende. Fabrikksjefen har stor tro på at de skal få det til, og ser for seg store innsparinger.
- Sømprosessen står for en tredel av hele produksjonsprosessen, forklarer han.
Om Amatec, Ekornes og Sintef lykkes med ambisjonene, blir de trolig de første i verden. Tor Ronny Gjelstenli hos Amatec mener at den første storskala sømproduksjonscellen kommer i drift på nyåret (2014). Den består av fire maskiner, som skal håndteres av en operatør. Gjelstenli mener det må være tilstede en operatør for å kvalitetssikre prosessen. Kamerasystemer og sensorer klarer ikke å detektere alle problemer.
Les også: Samarbeidsrobot bygger motorer hos VW
Budsendt fra himmelen
Men nettopp maskinsyn (vision), er sentralt i maskinsømmen. Ifølge Gjelstenli har reguleringssløyfen, som blant annet består av kamera, bildebehandling, regulering og servomotor, en syklustid på 30 millisekunder.
For å oppnå dette måtte de ty til noe av det råeste på markedet, basert på lynkjapp og deterministisk kommunikasjon. Han forteller til Automatisering at Omrons nye maskinstyringssystem Sysmac nesten kom som en reddende engel. Automatisering skrev om systemet i nummer 6/2011 og 8/2012. Det har en pc-basert kontroller, Ethercat som feltbuss og Ethernet/ip mot overordnede systemer.
Les også: RFID styrer lakkeringsroboter i vindusproduksjon hos Lillerønning Snekkerfabrikk
Ti prosent reduksjon
Litt kjapp hoderegning viser at Ekornes har muligheten til å redusere sømprosessen med 75 prosent. Ettersom sømmen står for en tredel av hele stolen, kan automatisk robotsøm på papiret redusere den totale arbeidsinnsatsen rundt en fjerdedel.
Det er tid som fabrikksjefen trenger. Ramstad forteller at produktiviteten må økes kontinuerlig, ellers taper Ekornes konkurranseevne. Men han har nok en joker i ermet, automatisk utlegg og tilskjæring av huden fra storfe som møblene trekkes med
- Det ser ut til å gi betydelig gevinster i materialforbruk, sier fabrikksjefen.
Les også: Teknologirådet mener robotene er vitale for Norge
Big Brother
Det er altså i den myke delen av produksjonen det er mest å hente. Men også her har møbelprodusenten gjort mye, spesielt på logistikksiden. Vi støter på autonome kjøretøy og kilometervis med hengeconveyore, med vogner som frakter mellomvarer mellom ulike stasjoner.
Det er installert tusenvis av fotoceller som styrer trafikken i conveyorbanene. Ramstad trekker frem fordelene ved å vite hvor alt er til enhver tid. Vi tror ham så gjerne. Det er et stort antall vogner som tusler rundt, tilsynelatende på egenhånd. Men noen ganger er det en fordel at Storebror ser deg.
