Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) brukte siste ukes uformelle ministermøte i EU i Stockholm på lobbyvirksomhet for å få tilpasset avløpsdirektivet (The urban wastewater directive) til norske forhold.
Eide sier til Energi og Klima at han opplever at det er økende forståelse for de norske innvendingene mot de innstrammingene i direktivet som Kommisjonen har lagt frem. Dette behandles nå i Europarlamentet og i Ministerrådet (medlemslandene). Det disse til slutt enes om, med hjelp fra Kommisjonen, blir lov i EU.
Dette direktivet er EØS-relevant, fordi det er snakk om endringer i et direktiv som alt er innarbeidet i EØS-avtalen. Men direktivet kan bli dyrt, særlig for mindre norske kystkommuner.
– Det er bra at EU lager strengere regler for utslipp til vann. Her har vi mange svin på skogen, også i Norge. Men det er noen tilpasninger som er viktige for oss, ut fra blant annet geografiske forhold, sier han.
Det direktivet som nå gjelder, er 30 år gammelt. Det har skjedd en hel del på dette området, derfor oppdateres reglene. EU-reglene skal innen 2040 gjøre denne sektoren energinøytral. De strengere rensekravene skal innføres gradvis frem til 2040.
Utvider direktivet
I forslaget ønsker en å utvide virkeområdet til direktivet og stille rensekrav fra tettbebyggelser med utslipp som tilsvarer 1000 innbyggere. Dagens direktiv regulerer i dag tettbebyggelser med utslipp som tilsvarer over 2000 innbyggere til ferskvann og 10.000 til sjø.
– Vi er selvsagt for at man må rense mye mer om utslippene skal ut i en innsjø som Mjøsa enn om det er et utslipp fra et lite tettsted på utsiden av Senja. For små kystsamfunn som har sine utslipp til Atlanterhavet eller Barentshavet, blir dette dyrt, energikrevende og med en svært liten miljøgevinst, sier han.
– Det koster mer både i energiforbruk og investeringer å rense avløpsvann i kalde enn i varme land, viser Eide til.
Vil regulere det selv
Forslaget til revidert direktiv innebærer at flere tettbebyggelser vil være omfattet enn i dag.
– Vi mener at det foreslåtte virkeområdet er for vidt. For de minste tettbebyggelsene, med utslipp som tilsvarer under 2000 innbyggere, mener vi at rensekrav må reguleres nasjonalt.
Han legger til at det siste punktet er at fristene for gjennomføringen av direktivet er for korte.
Eide sier at han i løpet av møtet i Stockholm har hatt samtaler med EU-kommisjonen og med fire medlemsland.
Støtte fra flere
– Det viser seg at flere medlemsland har de samme eller lignende innvendinger som oss. Portugal er helt enig med oss. De har en kyst som jo ligner litt på vår. Nederland støtter en økt fleksibilitet i tilpasningen. Estland har vist en interesse for dette. Finland har noen av de samme interessene som oss, sier Eide.
Han har stor tro på at en skal kunne løse dette ved å endre på direktivet og at dette derfor ikke blir et spørsmål om tilpasninger når direktivet først er vedtatt og skal inn i EØS-avtalen.
Eide sier videre at det er overraskende at Norge er så dårlig til å rense avløpsvann.
– Våre nordiske naboer er bedre enn oss. Det er derfor viktig å understreke at vi er for strenge krav, og det må renses mer. Men dette går på noen områder for langt og tar ikke hensyn til noen av de utfordringene som vi har, avslutter han.
.jpg)
Maritimt forum: Insisterer på CO2-fond som beste tiltak for å kutte utslipp
