De ulike IT-systemene i produksjonen og i administrasjonen har levd for seg selv altfor lenge. Mange bedrifter er ikke oppmerksomme på den merverdien som ligger i å koble de økonomiske og administrative systemene til alle prosessene i produksjonen. Det mener Geir C. Karlsen, som er driftssjef ved Unger fabrikker i Fredrikstad. Den 80 år gamle fabrikken er en ledende produsent av råstoffer til vaskemidler og hygieneprodukter over hele verden. Hele 90 prosent av produksjonen går til eksport.
To verdener
- Det er dessverre altfor ofte slik at IT-avdelingene i industribedrifter er mest konsentrert om regnskap og Office-programvare, mens datautfordringene i produksjon og prosess blir overlatt til ingeniørene selv, sier Karlsen. I vårt tilfelle begynte arbeidet med å koble sammen systemene med et TEFT-prosjekt finansiert av Forskningsrådet. Vi jobbet lenge sammen med Sintef for å optimalisere produksjonen ved hjelp av multivariat dataanalyse, og dette prosjektet ga oss et fundament for å gå videre med en sammenkobling av systemene i bedriften.
Ungers problem var å få dataene fra dette prosjektet samt fra andre sensorer og terminaler i fabrikken over på et enhetlig format som kunne brukes videre. I forbindelse med dataanalyseprosjektet ble det anskaffet et optisk analyseapparat som ga en kontinuerlig informasjon om produktkvaliteten.
- Dette instrumentet ga oss 900 tallverdier i det nær infrarøde spekteret hvert minutt. Utfordringen var å finne et kvalitativt uttrykk for disse dataene vi kunne benytte videre i prosessen som var basert på en helt annen dataplattform. Det tok oss et år å tilpasse dataformatet for dette instrumentet, slik at det kunne brukes sammen med de rundt 250 prosess- og målestasjonene i fabrikken.
Industrielt IT-lim
Mens Unger Fabrikker har utviklet sin egen løsning, har tilbudet av systemer som binder sammen industridata med administrative systemer vokst kraftig.
- Tradisjonelt har det eksistert mye kompetanse både på IT-løsninger for produksjon og for administrasjon. I de siste årene er det også dukket opp en rekke gode løsninger for å koble slike systemer sammen, men prisen er høy, sier Karlsen. Med mindre bedriften selv har svært høy kompetanse, er man avhengig av konsulenter, og de er ikke billige for bedrifter som sliter med høy kronekurs.
Karlsen peker på at en god forbindelse mellom de tidsserieorienterte systemene, de store datamengdene og de tradisjonelle administrative systemene, kan ha stor betydning for bedriftens økonomi. - Det er mye lettere å styre produksjonen og råvarelageret når data kan utveksles effektivt med regnskapet, sier han. Dessuten gir det en mye bedre oversikt over situasjonen i hele bedriften.
Database
For å håndtere data effektivt og så rimelig som mulig, valgte Unger å benytte SQL Server fra Microsoft. I stedet for å skrive rapporter på papir, skriver nå operatørene data rett inn i systemet på terminaler ute i fabrikken.
- For å eliminere alle feilkilder har vi designet grensesnittet svært enkelt, sier Karlsen. Databasen samler alle data fra sensorene og operatørene i bedriften. I tillegg til å gjøre informasjonen mye mer tilgjengelig for alle formål, korter det ned rapporteringsveien mellom operatørene og driftsledelsen.
- Tidligere druknet mellomledelsen i papir og rapporter. Nå kan de konsentrere seg om å lede arbeidet og forbedre prosessene. Med en database som oppdateres kontinuerlig har vi alltid tilgang på relevant informasjon på et webgrensesnitt på alle nivåer i hele bedriften. Databaseserveren trenger ikke sykmelding. Bruken av nett gjør at vi ikke en gang trenger å være på fabrikken for å se hvordan det går med produksjonen.
Karlsen mener industriell IT og sammenkoblingen til ett overbyggende system har hatt en viktig rasjonaliseringseffekt: - Med dette systemet klarer vi oss med færre ansatte enn vi ellers måtte ha hatt, og det er viktig nå når vi og industrien i Norge sliter med høye lønnskostnader og valutaproblemer.
