PROSJEKTER

E39-forskning er allerede tatt i bruk andre steder: Her er de 65 prosjektene

Det meste av E39-forskningen vil ha nytte for hele samfunnet, mener den nye lederen for veiprosjektet.

Rørbru i bue, forankret til pontonger på overflaten. En slik flytende rørbru er et av alternativene for kryssing av fjorder langs E39-traseen. Bygges den, vil det bli verdens første i sitt slag.
Rørbru i bue, forankret til pontonger på overflaten. En slik flytende rørbru er et av alternativene for kryssing av fjorder langs E39-traseen. Bygges den, vil det bli verdens første i sitt slag. Illustrasjon: Statens vegvesen/Vianova
5. des. 2019 - 05:01

Venstre og SV gikk i forrige uke ut, og sa de ville droppe de dyre fjordkryssingene på den såkalte fergefrie E39 mellom Stavanger og Trondheim, og heller bruke de sparte milliardene på å utvikle teknologi rundt elektrisk skipsfart.

Men heller ikke veiprosjektet er uten teknologiutvikling, forteller Tore Askeland, som denne uka overtok som prosjektleder for fergefri E39. Rundt 70 forskningsprosjekter, de fleste knyttet til teknologiutvikling, tar i dag utgangspunkt i planleggingen av bruer og tunneler over fjordene langs den planlagte E39-traseen på Vestlandet.

Askeland har hittil vært knyttet til prosjektet som sjefingeniør i fjordkryssing-delen av E39-utbyggingen, og mener politikerne bør sette seg inn i hvilken teknologiutvikling som foregår i veiprosjektet før de eventuelt bestemmer seg for å skrinlegge fjordkryssingene.

Eksplosiver kutter stålet på deler av bruseksjoner fra Francis Scott Key Bridge som lå over baugen på MS Dali. US Army Corps of Engineers sto for detonasjonene
Les også

Her sprenges brua

– Det skal mye til om politikerne har fullstendig oversikt over alt dette. Det er så mange og så forskjellige forskningsprosjekter at det er svært krevende å få til. Men jeg forventer at de som tar beslutninger, og uttaler seg om dette, også har satt seg inn i den betydelige forskningen vi gjør innen veiteknologi, før de tar en slik avgjørelse. For dette er prosjekter som kommer til å være både nyttige og kostnadsbesparende for langt mer enn akkurat en bestemt E39-bru eller -tunnel, sier Askeland.

Variert forskning

Når vi ber ham om å trekke fram et knippe slike forskningsprosjekter, nevner han først prosjektet med å videreutvikle den automatiserte produksjonsprosessen med laser- og laserhybridsveising som brukes i skipsproduksjon til bruk på tykkere brustål, slik at bruene kan bygges der de skal stå, i stedet for å fraktes i moduler fra f.eks. Kina. Dette er beregnet å kunne gjøre fjordkryssingene på E39 mellom fem og ti milliarder kroner billigere.

Listen over E39-forskning (se nederst i saken) inneholder imidlertid så mange som 65 forskjellige forskningsprosjekter. Listen er noen måneder gammel, så sannsynligvis er det blitt enda flere. På oppfordring fra Veier24 trekker Askeland fram noen få eksempler:

  • – Vi forsker på stålfiberarmbering i betong. Det kan øke levetiden på betongkonstruksjoner - først og fremst ved rehabilitering av gamle konstruksjoner, men også ved bygging av nye.
  • – Det forskes på bruk av aluminium, som kan være et gunstig materialvalg med tanke på drift og vedlikehold, og når lav vekt er gunstig for konstruksjonen. Vi ser blant annet på om det er mulig å lage brukassen til Langenuen-brua av aluminium. Det vil i så fall bli verdens lengste aluminiumsbru og verdens første hengebru av aluminium.
  • – Når det kommer til sikkerhet forskes det for eksempel på håndtering av påkjenningene fra brann, eksplosjoner og skipskollisjoner på ulike materialer, og videreutvikling av metodene disse påkjenningene beregnes med.
  • – Innenfor bærekraft forskes det både på bruk av stedlige masser, hvordan elbiler kan få tilført strøm direkte fra veien mens de kjører, og på hvordan man skal holde dekker isfrie ved hjelp av geotermikk og solenergi. Resultatene av det sistnevnte prosjektet er allerede tatt i bruk for å holde helikopterdekket ved politiets nye beredskapssenter isfritt.
    Les også

Får betydning for mer enn E39

Isfri-forskningen er ikke den eneste som har blitt tatt i bruk utenfor E39-traseen. Tore Askeland tror at det meste av forskningen som gjøres i forbindelse med fjordkryssingene vil ha betydning ut over den spesifikke brua eller tunnelen som er utgangspunktet for forskningsprosjektet.

– Jeg kommer egentlig ikke på et eneste prosjekt som ikke har nytte ut over prosjektet det er en del av. Det automatiserte lasersveiseprosjektet vil for eksempel gi besparelser på mellom 0,5 og 1,5 milliarder kroner på de største E39-bruene, men teknologien vil kunne brukes på alle typer bruer, sier han.

Skal det bygges hengebru på flytende fundamenter over Sognefjorden, må det forskning og teknologiutvikling til. - Forskningsprosjektene er avgjørende for å kunne gjennomføre byggingen av fergefri E39, sier prosjektleder Tore Askeland. <i>Illustrasjon:  Statens vegvesen/Vianova/Baezeni</i>
Skal det bygges hengebru på flytende fundamenter over Sognefjorden, må det forskning og teknologiutvikling til. - Forskningsprosjektene er avgjørende for å kunne gjennomføre byggingen av fergefri E39, sier prosjektleder Tore Askeland. Illustrasjon:  Statens vegvesen/Vianova/Baezeni

Vegvesenet skal teste ut teknologien allerede fra 2020. De første bruene kommer til å være gangbruer og mindre veibruer, og så håper man å bygge større bruer med denne sveiseteknologien etter hvert.

Askeland mener forskning som dette allerede har begynt å komme veibransjen i Norge til gode.

– Norsk bruteknologi er blitt verdensledende gjennom bruprosjektene på E39 og forskningen på dem. De rådgivende firmaene vi samarbeider med bruker allerede prosjektene i sine porteføljer når de skal konkurrere om oppdrag utenlands, forteller han.

Elysian EX9.
Les også

Ny rapport: Elfly er ikke løsningen

Avgjørende for E39

Prosjektlederen sier til Veier24 at forskningen rundt E39-prosjektet er helt avgjørende for veiprosjektet.

– Ja, uten den klarer vi ikke dette. Vi er helt avhengige av å lykkes med en del forskningsprosjekter for å kunne få til fergefri E39. 

Men det er ikke all forskningen som er igangsatt av Vegvesenet. Askeland forteller at det i tillegg til forskningen Vegvesenet selv står bak og betaler, også er flere prosjekter som er igangsatt av utenforstående forskningsinstitusjoner, hvor Vegvesenet for eksempel stiller data og fasiliteter til rådighet mot at de får tilgang til forskningsresultatene.

– I tillegg er noen av prosjektene spleiselag mellom Vegvesenet og forskningsinstitusjoner, forteller Askeland.

Fjordkryssinger kan bli droppet

Men til tross for all teknologiutviklingen E39 tilfører Statens vegvesen, er heller ikke Vegvesenet helt sikre på om prosjektet blir gjennomført med fergefrie kryssinger av alle fjordene. Tidligere i høst sa daværende konstituert vegdirektør Bjarne Grimsrud ved flere anledninger at hver av fjordkryssingene måtte vurderes for seg opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Fornybar Norge-sjef Åslaug Haga sier at hvis støtte-modellen Norge ønsker seg, ikke er «vil fly» hos EU, må man strakt se på justeringer. Her er Haga om bord på den elektriske katamaranen «Legacy of the Fjords» i Oslo.
Les også

Åslaug Haga: Vi er bekymret for Utsira Nord

Vegvesenet venter fremdeles på en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) om den samfunnsøkonomiske effekten av økt fergefrekvens sammenlignet med bro eller tunnel, men ut i fra det Grimsrud sa under et E39-seminar på Vegvesenets teknologidager i Trondheim i oktober, er det særlig bru over Sognefjorden det kan brenne et blått lys for. I framdriftsplanen for E39 er den satt opp som bygget innen 2050, mens fjordkryssingene sør og nord for Sognefjorden er planlagt fullført innen 2030 og 2040.

Askeland forteller at ingen av forskningsprosjektene som pågår nå, er avhengig av om det blir bru over Sognefjorden eller ikke.

– Det er ingen av forskningsprosjektene som er knyttet spesifikt til kryssing av Sognefjorden. Vi tar de mest samfunnsnyttige prosjektene først, og med de bevilgningene E39 får, vil det ta mange år før alle prosjektene er bygd. Når vi kommer så langt som til å skulle ta en avgjørelse om bygging av bru over Sognefjorden, kan det være mye som har endret seg både når det gjelder teknologiske muligheter til å bygge brua og den samfunnsmessige betydningen av den, sier Askeland.

Over 30 prosent av Finlands strømforsyning kommer fra kjernekraft. På bildet Olkiluoto som er et av Finlands to kjernekraftverk.
Les også

Rapport: Kjernekraft er trygt på nivå med sol- og vindkraft

Mer enn 65 forskningsprosjekter

Under er en liste over doktorgrads- eller post doc-prosjekter som tar utgangspunkt i planlegging eller bygging av fergefri E39. Prosjektene er sortert på fem delprosjekter; Samfunn, Bærekraftig infrastruktur, Fjordkryssing, Risikostyring og teknologikvalifisering, og Gjennomføringsstrategier og kontraktsformer.

Det er sannsynligvis satt igang enda flere enn de 65 forskningprosjektene på lista, siden prosjekter som er kommet til etter 21. august i år, er ikke med her.

Delprosjekt Samfunn

Prosjekttittel/tema Lærested
Induced spatial development Chalmers
Cost and benefit development for large road projects NTNU
Modelling impacts of ferry replacement projects NTNU
Induced innovation cascades and the design of new sustainable processes for planning and policy: A modeling and empirical study of the development around road corridors Chalmers

Delprosjekt Bærekraftig infrastruktur

Prosjekttittel/tema Lærested
Laser welded sandwich steel elements Chalmers
Sustainable design of light-weight steel bridge Chalmers
Infrastructure performance viewer Chalmers/NTNU
Safe and ice-free bridges using renewable thermal energy sources Chalmers
Constructed stormwater management Chalmers
Biologically induced degradation of sprayed concrete in subsea tunnels Chalmers
The E39 as a renewable European electricity hub Chalmers
Graphene enhanced asphalt Chalmers
Graphene enhanced cementitious material Chalmers
Effective Countermeasures for the debris & mud flow hazards along the E39 highway NTNU
LCA: PhD position in LCA and sustainability thinking in large infrastructure projects NTNU
Road planning to reduce emissions NTNU
Use of local materials for road construction NTNU
Smart heating of bridge decks NTNU
Influence of crack width on the durability of reinforced concrete structures NTNU
Bridge deck aerodynamics (generation of loads due to turbulence) UiS
Tunnels - how to build cost efficient NTNU
Bioretention systems to safeguard plants NMBU

Delprosjekt Fjordkryssing

Prosjekttittel/tema Lærested
System identification in bridge engineering UiS
Bridge cable aerodynamic/finite element response analysis of a bridge exposed to wind and wave loads UiS
Wind-induced vibrations of bridge cables UiS
Dynamic modelling and analysis of long span cable-supported bridges subjected to wind loading with emphasis on wind tunnel measurements NTNU
Force identification using measured dynamic response NTNU
Experimental investigation of hydrodynamic behavior of slender submerged bodies NTNU
Dynamic response of cable-supported bridges with floating towers NTNU
Moored floating bridges and submerged floating tunnels subjected to parametric excitation NTNU
Modelling and analysis of damping in structural systems NTNU
Dynamic response on floating bridges NTNU
CFD based Investigation of Wave-Structure Interaction and hydrodynamics of an oscillating water column device NTNU
Bridge aeroelasticity and the non-flutter design principle for long span bridges Syddansk universitet
Wind load measurements on the Hardanger Bridge NTNU
Aerodynamic stability of long span bridges DTU
Dynamic analysis of floating bridges NTNU
The structural durability assessment and control of reinforced concrete constructions: impact of cracks due to different loading conditions UiS
Dynamic modelling and analysis of long span cable-supported bridges subjected to wind loading with emphasis on field measurements NTNU
Wind loads and CFD (Computational Fluid Dynamics) NTNU
Submerged floating tube bridge (tunnel) subjected to internal explosion - Resistance of RC structures subjected to combination of fire and explosion NTNU
Risk based calibration of structural design codes NTNU
Long-term extreme response analysis of marine structures using inverse reliability methods NTNU
Vehicle tracking ability at floating bridges moving due to wind and water disturbances Chalmers
Wind measurements in Sulafjorden NTNU
Wave measurements in Sulafjorden UiB
Wave calculation models NTNU
Hydrodynamic load modelling and analysis of a floating bridge NTNU
Wind measurements UiS
Reliability based design optimization, multi-fidelity design optimization and bridge aerodynamics UiS
Dynamic modelling and analysis of long span cable-supported bridges NTNU
Dynamic response of floating bridges and submerged floating tube bridges NTNU
The design of floating bridges NTNU/UiS
Design and verification of large floating coastal structures (bridges) NTNU
Characteristic environmental loads and load effects for ULS and ALS design check of floating bridges NTNU
Fire and explosion loads on constructions NTNU
Durability of concrete subjected to different loads DTU

Delprosjekt Risikostyring og teknologikvalifisering

Prosjekttittel/tema Lærested
Ship collisions UiS
Explosion loads and load effects on submerged floating tunnels NTNU
Risk based maintenance optimisation and structural reliability NTNU
Use of MonteCarlo simulations of shiptraffic to find designloads for ship impact on bridges Chalmers
Archaeological and geotechnical investigations University College London
Effect of floating bridges motion on vehicles' riding comfort Chalmers
Dynamics and movement of bridges NTNU

Delprosjekt Gjennomføringsstrategier og kontraktsformer

Prosjekttittel/tema Lærested
Gjennomføringsstrategier/kontraktstyper NTNU
Her er verdens største digitalkamera, LSST, ferdig bygget i Slac-laboratoriet i California i USA.
Les også

Har bygget verdens største digitalkamera

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.