Forskere fra Syddansk Universitet (SDU) er i gang med å utvikle en metode for å overvåke isfjell med droner.
Teknologien skal gjøre seilturen sikrere for handelsskip, etterhvert som de arktiske farvannene åpnes av den globale oppvarmingen.
– Vi vil sende droner til Nordøstpassasjen, slik at vi kan lage et kart i sanntid over hvor isfjellene er på et bestemt tidspunkt. Det vil gjøre at spedisjonsbedriftene kan seile igjennom tidligere på våren med større sikkerhet, sier adjunkt Agus Ismail Hasan ved Syddansk Universitets dronesenter.
Nordøstpassasjen går fra Europa, langs Norge, via Russland og til Asia. Historisk sett har den vært stengt av is, men klimaendringene betyr at den nå oftere er isfri.
Passasjen er nå åpen rundt to måneder om sommeren hvert år, og her utgjør den en svært attraktiv rute for handelsskip, siden de kan spare tid på å seile mellom Europa og Asia. Men særlig om våren utgjør isfjellene en risiko.
– Med prosjektet vil vi øke sjøfartssikkerheten for handelsskip som skal gjennom passasjen, sier Agus Ismail Hasan.
GPS-sporer skal gjøre seilturen sikrere
Dronene er allerede testet i Nuuk, og Agus Ismail Hasan håper at de kan begynne å fly i Nordøstpassasjen i oktober neste år.
Prosjektet skal gjennomføres på et handelsskip som uansett skal seile ruten. Fra skipet skal dronene fly over området én gang daglig. Men det er fremdeles ikke sikkert i hvor lang en periode.
– Når vi har lokalisert isfjellene, vil vi sette en GPS-sporer på dem. Deretter kan vi ved hjelp av matematiske modeller beregne bevegelsene til isfjellet, forteller han.
GPS-trackeren skal flys ut med droner som deretter slipper den ned på et isfjell. Her griper trackeren tak i isen og setter seg fast. Deretter skal den sende data om isfjellets plassering til forskerne.
– Hvis vi sammenligner isfjellets beliggenhet nå med isfjellets beliggenhet for en time siden, kan vi se hvordan det har flyttet seg. På den måten kan vi lage et estimat over hvor isfjellet vil bevege seg i fremtiden, sier han.
Utfordring: Isfjell som deler seg
Ifølge en pressemelding fra forskerne, skal isfjell-overvåkningen over tid inngå i Galileos globale satellittstyrte navigasjonssystem, slik at skipene kan innhente oppdaterte opplysninger om isfjellenes plassering.
Agus Ismail Hasan innrømmer at det kan oppstå problemer hvis et isfjell med tracker plutselig deler seg. I slike tilfeller vil ikke forskerne kunne overvåke den delen av isfjellet som ender opp uten GPS-tracker. Men han mener at det fremdeles vil kunne lages et estimat over begge delenes plassering.
– Hvis isfjellet deler seg, vil retningen på den havstrømmen som flytter isfjellet, være den samme for begge delene. Derfor vil de ikke fjerne seg markant fra hverandre, anser han.
På samme måte er det en utfordring for forskerne å oppdage at isfjellet overhodet har delt seg.
Det kan de bare se hvis det er en drone i området som kan ta et bilde av situasjonen. Men i lave temperaturer vil dronenes batteri-yteevne være relativt lav. Ifølge Agus Ismail Hasan vil batteriene bare virke i 30 minutter, og derfor må de byttes ut hele tiden.
DNA-teknologi: – Seriøse utfordringer med det vi kaller CSI-effekten
Is på rotorer og vinger
Forskerne har i testfasen opplevd at det samler seg is på dronenes rotorer og vinger, noe som får dem til å fly langsommere. Utfordringene har gjort at de har gått inn i et samarbeid med den norske dronebedriften UBIQ, som har en avisningsteknologi som nå skal prøves på dronene i Nordøstpassasjen.
Og i tillegg forsøker SDU-forskerne sammen med kolleger fra Danmarks Tekniske Universitet å få med droner som kan fly hybrid på brenselsceller og batteri i forsøket. Hybrid-dronene flyr i lengre tid og er mer stabile.
Prosjektet mottar finansiering fra den Danske Maritime Fond. Men for å kunne seile ut med droner til neste år, trenger de ytterligere rundt fire millioner euro som forskerne nå har forsøkt å søke etter i EU-midler.
Artikkelen ble først publisert av Ing.dk.
Ned mot 1000 meter lever arter som kan være svært verdifulle
