Hammerfest: På nyåret gjør tidevannsturbinen på bunnen av det strie Kvalsundet i Hammerfest sine første sveiv i dypet. Dette er bare første fase i Harald Johansensdristige plan.
Om hans våteste drømmer går i oppfyllelse, vil han til slutt regjere langt villere stryk utenfor fjerne og fremmede kyster.
- Norskekysten er spennende. Men ikke på langt nær så spennende som for eksempel De britiske øyer, sier den visjonære sivilingeniøren, som også er administrerende direktør i Hammerfest Strøm.
Kystfolket, og nordlendingene i særdeleshet, mangler ikke dristighet i sine ideer og visjoner. Harald er ikke snauere enn at han vil ut. Langt ut.
Enormt potensial
- I Norge kan vi optimistisk regne med å ta ut en terawattime, maksimalt halvannen, på økonomisk lønnsom tidevannskraft. Det er lite i forhold til britene, som kan hente ut minst 70 terawattimer. Og det globale potensialet er på minst 450 terawattimer.
Harald liker å kalle sitt tidevannskraftverk verdens første. Kanskje det. Selv om det finnes minst et dusin andre installasjoner rundt om på kloden, blir dette det første med akkurat denne teknologien. Det er den Harald setter sin lit til, og som han vil patentere. Sammen med ABB, som har utviklet utstyret.
Hittil har eventyret kostet 31 millioner kroner, av dette har det offentlige bidratt med 13 millioner kroner. Harald håper at neste fase, med 20 dobbelt så store turbiner installert, ikke vil overstige 100 millioner kroner.
- I 2004 skal vi komme ned i 30-35 øre kilowattimen på strømmen fra denne første, 300 kilowatt kraftige pilotturbinen. Planen er å installere hele 20 turbiner på 700 kilowatt hver i sundet. Da vil produksjonen komme opp i 32 gigawattimer årlig, og prisen senkes dramatisk.
Da vil Harald og hans menn være klare for strandhugg i andre farvann. De vil patentere både identifiseringen av prosjektene, prosjektgjennomføringen og selve teknologien. Harald er ikke bange for at skotter, portugisere eller annet flittig kystfolk skal komme ham i forkjøpet.
- Vi har god kontroll på hva de andre driver med. Jeg tør påstå at våre ideer er de mest lovende, og utlendingene viser svært stor interesse for hva vi driver med.
Etter å ha brukt kraftverket i Kvalsundet som demonstrasjonsanlegg, skal Hammerfest Strøm selge det. Da skal de satse på å prosjektere og bygge for andre utbyggere både i østerled og vesterled. - Det er antakelig det mest realistiske forretningskonseptet, tror den foretaksomme finnmarkingen.
Skjær i sjøen
Hans våpendrager og forsker Ole Gunnar Dahlhaugi Sintef Energiforskning deler hans begeistring, men ser også skjærene i sjøen.
- Noen faktorer er vi veldig bekvemme med. Vi vet nøyaktig når strømmen kommer, og hvor sterk den er. Dermed kjenner vi også påkjenningene på turbinen. Men vi vet lite om hvordan turbulensen spiller inn. Det må vi erfare i denne første pilotinstallasjonen.
Dahlhaug er også spent på hvordan konstruksjonen skal tåle det ekstremt røffe miljøet nede i det 50 meter dype sundet, der strømmen varierer opp mot 2,2 meter i sekundet. Det er svært kritisk, for Utbyggeren regner ikke med mer omfattende vedlikehold enn en revisjon hvert tredje år.
- Men vi vil overvåke tilstanden kontinuelig gjennom svært mange målepunkter, spesielt på denne pilotinstallajonen. Det er spesielt kreftene på de mest utsatte områdene på turbinen, vingene og bunnrammen som interesserer oss.
Selv om Dahlhaug synes prosjektet er svært spennende, tror han ikke at Sintef vil etablere et eget foretak for å identifisere tidevannkraftprosjekter hjemme og ute. Men de håper å være med som partnere når Hammerfest Strøm skal ut i verden. - Da blir erfaringene herfa gull verdt for oss. Tidevannkraftverk skal erfares, men det blir skreddersøm hver gang.
Konkurrent: The Engineering Business lmt. installerte i sommer sin prototype Stingray, utenfor Shetland. Med en 150 kW turbin har selskapet utført tester som de sier seg fornøyde med. Målet er i neste omgang å bygge et 5 MW kraftverk. (Fra Hammerfest Strøms egne hjemmesider)
