WINTERSHALL DEAS TOUTATIS

DNV GL forsvarer risikovurdering for omstridt letebrønn

Bellona hevder den er utdatert.

6611/1-blokken (rød ring), der Toutatis-brønnen skal bores, ligger ved inngangen til Vestfjorden I Lofoten
6611/1-blokken (rød ring), der Toutatis-brønnen skal bores, ligger ved inngangen til Vestfjorden I Lofoten (Kart: Oljedirektoratet/Faksimile: DNV GL)

Bellona hevder den er utdatert.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Tirsdag gikk miljøorganisasjonen Bellona til angrep på rådgivningsselskapet DNV GL.

Bakgrunnen er at selskapet har analysert miljørisikoen for å bore den omstridte Toutatis-brønnen sør for Lofoten.

Prøveboringen kan starte i slutten av neste måned, men Bellona gjør alt de kan for å stikke kjepper i hjulene for det tyske oljeselskapet Wintershall Dea kort tid før borestart.

Tidligere i sommer klaget miljøorganisasjonen på utslippstillatelsen til boringen, og tirsdag denne uken sendte de 30 sider med såkalt tilleggsinformasjon til klagen, som nå ligger på bordet til miljøvernminister Ola Elvestuen.

Bellona er sterkt kritisk til miljørisiko- og beredskapsanalysen som er ført i pennen av DNV GL og som fulgte med oljeselskapets utslippssøknad. De hevder blant annet at analysen bruker utdaterte kilder.

Miljøorganisasjonen ba myndighetene vurdere om DNV GLs arbeid «viser en gjennomgående lav kvalitet i forhold til andre aktører, eller om dette er et enkelt-tilfelle».

– Jeg er rystet over DNV GL, sier Bellona-leder Frederic Hauge til Teknisk Ukeblad.

Les også

– Ønsker ikke polemikk

Teknisk Ukeblad har forelagt kritikken for DNV GL.

– DNV GL ønsker ikke å gå inn i en polemikk med Bellona. I stedet ønsker vi å klargjøre på hvilket grunnlag vår omfattende Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for letebrønn 6611/1-1 i Norskehavet er utarbeidet, skriver Per Wiggo Richardsen, pressetalsmann i DNV GL.

Dette er saken

  • Miljødirektoratet ga i sommer tillatelse til å bore letebrønnen Toutatis.
  • Brønnen (6611/1-1) skal bores i det såkalte Nordland V-området. Omtrent åtte kilometer fra Trænarevet.
  • Utvinningstillatelsen i Norskehavet ble tildelt 10. februar 2017 gjennom TFO-runden i 2016.
  • Tillatelsen fra Miljødirektoratet er klaget inn til Klima- og miljødepartementet av blant annet Bellona og Natur og Ungdom.
  • Departementet har ikke utelukket at de kan gi klagen oppsettende virkning, noe som kan usette den planlagte boringen.

Han peker for det første på at selskapet over mange tiår har bygget opp en betydelig intern kompetanse og en betydelig datamengde som danner grunnlag ved utarbeiding av deres analyser.

Dernest påpeker han at DNV GL samarbeider med både norske som internasjonale kompetansemiljøer for å – til enhver tid – ha tilgang til best mulig datagrunnlag.

– Vi gjør alltid bruk av anerkjente industristandarder og metoder som basis for våre vurderinger, forteller han videre.

Til slutt påpeker han at selskapet har bidratt til å etablere dagens industristandard for miljørisiko.

– Vi er aktivt involvert i det pågående arbeidet med å forbedre denne, skriver han.

Les også

Forsvarer eldre referanser 

Bellona hevder blant annet at miljørisikoanalysen er basert på utdatert informasjon

De hevder rådgivningsselskapets referanser i analysen har en snittalder på 20 år. Miljøorganisasjonen sammenlikner dette med 7 års snittalder for referansene til en tilsvarende analyse laget av rådgivningsselskapet Acona for Echino Sør-letebrønnen, som Equinor søkte om å få bore i sommer.

Richardsen i DNV GL påpeker at det er viktig å skille mellom to typer referanser i slike analyser:

Det ene er informasjon om for eksempel fugl, fisk, marine pattedyr og strandtype i det aktuelle området og dermed grunnlaget for vurdering av eksponering for olje.

– Her pågår et kontinuerlig arbeid og et omfattende samarbeid på tvers av fagmiljøer, for til enhver tid å ha et så godt oppdatert ressursgrunnlag som input i analysene, skriver han.

Han forteller at det er brukt data for sjøfuglbestander 2013, 2017 og 2018 i miljørisiko- og beredskapsanalysen for letebrønnen.

– Våre data for fisk er av høyere oppløsning og også av nyere dato enn hva vi kjenner til at noen andre anvender, da vi benytter operasjonelle larvefordelinger for fisk (torsk og sild) som basis i våre vurderinger, skriver han.

Det andre er referanser som ligger til grunn for beskrivelsen av virkningen av eksponering for hydrokarboner på for eksempel fugl og fisk.

– Her kan dataene være eldre og referansene i vår rapport kan dermed ha en mulig snittalder på 20 år, skriver han.

Han peker på at de i stor grad refererer til forskning  basert på konkrete hendelser og uhell. Og slike uhell inntreffer heldigvis sjeldne.

– Eksempelvis fant Exxon Valdez – en ulykke som er lagt til grunne for omfattende forskning – sted i 1989.

Lave utblåsningsrater

Bellona har også anklaget DNV GL for å ha brukt «påfallende lave rater både for sjøbunnsutblåsning og overflateutblåsning».

Richardsen opplyser at det ikke er DNV GL som utarbeider utblåsningsrater.

– Ved denne konkrete letebrønnen er denne raten utarbeidet av et av landets anerkjente strømningstekniske fagmiljøer på oppdrag for operatør, i et eget prosjekt, skriver han.

Han forteller at sannsynligheten for en oljeutblåsning fra en letebrønn i et område er basert på historiske data fra Sintef Offshore Blowout Database. Ratene som beregnes er et resultat av reservoarspesifikke forhold, for eksempel trykk og permeabilitet, samt brønndesign.

– Slike data kan ikke umiddelbart sammenlignes, skriver han.

– Utblåsningsratene for denne brønnen er lave, men vi vil gjøre oppmerksom på at det er et stort antall analyser de senere år som har lavere utblåsningsrater enn 6611/1-1, forteller han.

Wintershall Dea opplyste til Teknisk Ukeblad i går at prøveboringen i Norskehavet kan starte når riggen West Hercules er ferdoig med en annen brønn. Sannsynligvis skjer det i slutten av oktober. Riggen ligger nå i Nordsjøen.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå