Trine Loe, leder «divisjon for Future & Tech Industries» og skal sørge for at DNB når målet om å finansiere 450 milliarder kroner i fornybar energi og fornybarinfrastruktur.
Trine Loe, leder «divisjon for Future & Tech Industries» og skal sørge for at DNB når målet om å finansiere 450 milliarder kroner i fornybar energi og fornybarinfrastruktur. (Foto: Eirik Helland Urke)

Investeringer i fornybar energi

DNB skal satse på batteri, elbil og geotermisk energi

– Det er ikke bare olje, fisk og shipping som kan redde Norge, sier Trine Loe i DNB.

Hun leder «divisjon for Future & Tech Industries» og skal sørge for at DNB når målet om å finansiere 450 milliarder kroner i fornybar energi og fornybar infrastruktur innen 2025.

Det kom fram i DNBs første kvartalsrapport for 2019. Pengene kan være finansiering, lån eller penger som DNB henter inn fra egenkapital- eller obligasjonsmarkedet.

– Prosjektene kan være innen vannkraft, vindkraft, solenergi, kraftnett og energilagring, både i Norge og utlandet, sier Loe.

Målet omfatter også leasing av elbiler som er finansiert gjennom DNBs datterselskap Autolease.

Batteri, ikke hydrogen

– Hvilke teknologier tror dere blir særlig interessante framover?

– Batteri, definitivt. Balansering av fornybar energi blir viktig. Hvilke teknologier skal understøtte driften når vind og sol ikke produserer? I Norden er vannkraften vårt beste batteri, men det er så mange land som ikke har nok vannkraft. Hvor fort batteriteknologien utvikler seg vil ha stor påvirkning på dette markedet, sier Loe.

DNB er ikke direkte inne i noen batteriprosjekter i dag, men har investert i andre selskaper som bruker og investerer i batteri. Loe sier at DNB foreløpig har gjort lite innen hydrogen, fordi det foreløpig ikke er kommersielt lønnsomt. 

– Vi er ikke helt der enda, spesielt ikke for transportsektoren. Når markedet for hydrogen blir mer modent, så blir det også mer naturlig for oss å låne ut penger til sektoren.

Siemens har bygget batterifabrikk i Trondheim, og Hydro har planer for en ny gigafabrikk for batterier i Mo i Rana. Bildet er fra Raufoss, hvor robotene til Siemens' batterifabrikk ble produsert. Foto: Siemens

Snuser på geotermisk energi

Vi ser på noen nye, interessante selskaper som lager små moduler som produserer elektrisitet fra geotermisk varme

Derimot har storbanken rettet blikket mot geotermisk energi.

– Vi ser på noen nye, interessante selskaper som lager små moduler som produserer elektrisitet fra geotermisk varme. Modulene er 1-2 MW og produserer på mye lavere temperatur enn det som har vært vanlig. I mars hentet vi inn 500 millioner svenske kroner gjennom grønne obligasjoner til Baseload Capital som investerer i dette.

Hun tror også at den gode, gamle vannkraften kan bli interessant i noen utenlandske markeder.

Les også

– Men kostnadsutviklingen gjør vind og sol enda mer konkurransedyktige i veldig mange markeder, da gjerne kombinert med batterier og gasskraft som backup, tror Loe.

DNB skal altså framskaffe 75 milliarder kroner i året til fornybare energiløsninger. Banken vil ikke å gå ut med tilsvarende tall for i år, men sier at de låner ut 48,2 milliarder kroner til fornybar energi. Utlån til olje og gass var på 101,9 milliarder.

Oljeinvesteringene på vei ned

Men mens fornybar-porteføljen er på vei opp, er andelen av bankens utlån til olje, gass og offshore kraftig redusert. I 2017 gikk utlån til olje, gass og offshore ned fra 8 til 6 prosent.

– Det har gått ytterligere ned siden 2017. Vi har bevisst tatt ned offshore-eksponeringen vår. Da kommer fornybar opp som et område hvor vi skal bruke mer penger. Olje og gass er viktig både for Norge og for DNB, og vi skal fortsette å satse, men vi har redusert utlånene og er mer tydelige på hvem vi vil gjøre forretning med, sier Loe.

Vi har bevisst tatt ned offshore-eksponeringen vår. Da kommer fornybar opp som et område hvor vi skal bruke mer penger

– Hva med den finansielle risikoen dersom olje og gass ikke er like etterspurt om 20-30 år?

– Olje og gass kommer til å være viktig for Norge i mange år framover, og vi fokuserer særlig på Nordsjøen. Men kundenes forventninger til bærekraft øker, også for denne bransjen. Den trenden vil nok fortsette, tror Loe.

Mens KLP har varslet at de vil gå ut av alle selskaper som har mer enn 5 prosent av inntektene sine fra kull, setter DNB grensen ved 30 prosent.

Unødvendig plast kan stoppe banklån

Å ikke ha et bærekraftig produkt, er både en finansiell risiko og en omdømmerisiko

Trine Loes kunder er bedrifter med omsetning over én milliard kroner, som DNB har mye kontakt med og gode muligheter til å påvirke. Men alle som låner mer enn 8 millioner kroner i DNB, må gjennom en analyse av miljø og sosiale forhold. Brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, kontroversielle våpen, tobakk og porno er eksklusjonsgrunn – og nå også plast.

Les også

– Vi sier nei hvis vi mener at kunden har et plastprodukt som er unødvendig. Vi er også opptatt av at plast skal kunne resirkuleres, og at bedriften har en plan for gjenbruk, sier Loe.

Hun vil ikke nevne konkrete selskaper som DNB har utelukket, men nevner både produksjon av plastposer og bruk av isopor til emballasje.

– Handler eksklusjonene mest om miljø eller om finansiell risiko?

– Begge deler. Å ikke ha et bærekraftig produkt, er både en finansiell risiko og en omdømmerisiko. Bedrifter blir presset på miljø både av kundene sine og de ansatte – og av investorene, sier Trine Loe.

– Engangsprodukter i plast blir forbudt i EU fra 2021. Da er vel den økonomiske risikoen åpenbar?

– Ja, men det er ikke sikkert kundene ser det. Og politiske vedtak én ting, men det holder at én stor kunde ikke vil kjøpe produktet ditt lenger.

Nanoteknologi kan lage «plast» av tremasse 

Loe ser også store muligheter når plast i fremtiden skal erstattes av andre materialer:

– Vi ser på selskaper som har nye løsninger for emballasje. Innen nanoteknologien ser man på nye produkter fra tremasse som kan bli vanntett og holde bakterier ute. Det er veldig spennende for Norden med våre naturressurser, men det ligger et stykke fram i tid.

I tillegg til å låne ut penger selv, opptrer banker også som mellommenn som kobler investorer og bedrifter. Mange investorer ber om grønne selskaper og prosjekter å investere i. Blant annet har en rekke tyske pensjonsfond gått inn i norsk vindkraft

– Ja, vi har vært med på å rådgi selskaper og tyske pensjonsfond. Vi har også selv finansiert vindkraft. Det er ingen begrensning på eierskap for vind, og Norge har et stabilt styre og gode kontrakter, sier Loe.

Les også

– Er dere bekymret over den sterke folkelige motstanden, og eventuelt over det nye skatteregimet som kan komme til høsten?

– Vi anser vind som viktig del av fornybarutbyggingen i Norge. Det er grenser for hvor mye mer vann vi kan bygge ut, og da er vi avhengige av vind for å elektrifisere Norge og bidra til mer fornybart i Europa. Noen prosjekter har det vært kontroverser rundt. Men vi har en grundig konsesjonsprosess i Norge, med høringer hvor alle får si sitt, og vi velger å ha lit til den prosessen. Og det er en balanse med hvor mye natur som skal bygges ned.

For tidlig for havvind i Norge

I forrige uke deltok Loe på Agder Energis årlige konferanse, hvor avtroppende konsernsjef Tom Nysted kritiserte Equinor for manglende vilje til å gå inn i fornybar energi generelt, og havvind spesielt.

Men også Loe og DNB har en avventende holdning til havvind:

Det er for tidlig for flytende havvind i Norge. Det er ikke mulig å drive med overskudd

– Vind til havs er en kjempespennende mulighet for Norge med vår offshoreteknologi. Men i dag er det for dyrt, og i Norge er det ulønnsomt uten subsidier. Bunnfaste turbiner er dobbelt så dyrt som turbiner på land, mens for flytende havvind er det ti ganger kostnadene. På et tidspunkt vil det nok bunnfast havvind bli kommersielt lønnsomt, men det vil ta tid.

– Så havvind er ikke blant teknologiene DNB er på vei inn i?

Les også

– Vi finansierer flere bunnfaste havvindprosjekter i Tyskland og UK. Men det er for tidlig for flytende havvind i Norge. Det er ikke mulig å drive med overskudd, så da blir det testcase som Hywind Tampen. Det er spennende, men da er det snakk om store aktører som har dype nok lommer til å gjøre det. OECD peker på havvind som den viktigste teknologien for havet fram mot 2050, men det er jo et stykke fram, sier Loe.

Gjenvinning, datasenter og smarte byer

I tillegg til fornybar-teknologiene som omfattes av finansieringsmålet på 450 milliarder, snuser DNB på prosjekter innen gjenvinning, datasenter og smarte byer.

– Datasenter er interessant i Norden på grunn av kulden. Vi har både finansiert prosjekter selv i Norge og Sverige, og hentet inn 1,8 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet for Digiplex. Vi finansierer ikke dem som driver med krypto-valuta, men datasentre som driver viktige prosjekter for fremtidens infrastruktur.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå